Ferrocarril Huancayo - Huancavelica

Ferrocarril Huancayo - Huancavelica (FHH) er en normalsporet jernbanelinje på høysletten Altiplano i Peru. Banen kalles «Tren Macho» av lokalbefolkningen og går fra Huancayo i regionen Junín til Huancavelica i regionen med samme navn. FHH ble vedtatt bygd i 1907, men etter svært liten fremdrift ble de private konsesjonshaverne løst fra kontrakten i 1918, og staten tok over prosjektet. I 1926 åpnet den 128 kilometer lange smalsporede linjen (sporvidde 914 mm). En forlengelse til Castrovirreyna og Pisco ved stillehavskysten ble påbegynt, men bare omkring 20 kilometer spor ble lagt før arbeidet ble stoppet. I 2010 var arbeidet med å konvertere banen til normalspor fullført, og det er ikke lenger nødvendig å laste om gods i Huancayo (der det tidligere var sporbrudd til Ferrocarril Central). FHH er den ene av to jernbanelinjer som pr. 2017 fremdeles blir drevet av det offentlige. Privatisering er imidlertid vedtatt, og konsesjon på drift skal lyses ut når oppgraderingsarbeider i forbindelse med konverteringen til normalspor er utført.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Byggingen av en jernbanelinje mellom Huancayo og Ayacucho ble vedtatt 20. november 1907 ved lov nr. 667. Konsesjonen gikk til Carlos Weber som startet arbeidet i 1908. Byggingen ble finansiert av det statlige tobakksmonopolet, men kontrakten med Weber ble opphevet i 1910 etter at bare 8 km spor og 20 km banetrasé var ferdig. I september 1910 ble konsesjonen overført til Charles B. Eddy, men det gikk mange år uten at noe arbeid ble utført. I 1918 tok regjeringen over prosjektet og satte i gang byggearbeidene. I 1921 var linjen ferdig frem til Ingahuasi og gikk fremdeles under navnet Ferrocarril Huancayo - Ayacucho (FCHA). I 1922 var omkring 50 kilometer ferdig da kongressmannen Celestino Manchego Muñoz fra provinsen Castrovirreyna i Huancavelica overtalte kongressen til å endre planene og bygge en sidebane til byen Huancavelica og videre til Castrovirreyna.^[2] Argumentene for Huancavelica var at gruveindustrien i området trengte et effektivt transportsystem for kullet og malmen som ble utvunnet. Det som skulle vært hovedlinjen fra La Mejorada og videre til Ayacucho ble aldri bygd. 24. oktober 1926 ble strekningen Huancayo - Huancavelica offisielt åpnet av president Augusto Leguía og Celestino Manchego Muñoz som var samferdselsminister (ministro de fomento) på dette tidspunktet. Byggingen av linjen mot Castrovirreyna fortsatte, og over 20 kilometer var ferdigbygd (forbi Lachocc) da arbeidet ble stanset. Klargjøring av banetraséen de neste 40 - 50 kilometrene var også ferdig (inkludert noen tunneler). Dersom linjen til Castrovirreyna hadde blitt bygd, ville den ha vært verdens høyest beliggende jernbane (på det tidspunktet), siden høyeste punkt på den planlagte traséen var 4 960 moh.

Da militærjuntaen nasjonaliserte Perus jernbaner i 1972 ble også FHH innlemmet i det statlige selskapet Empresa Nacional de Ferrocarriles del Peru (ENAFER), selv om jernbanen hele tiden hadde vært drevet av det offentlige. Ved privatiseringen av ENAFER i 1999 fikk ikke myndighetene noen akseptable anbud på konsesjonen for FHH, og banen ble drevet videre av Huancavelicas regionale regjering.

På grunn av banens dårlige inntjening ble bare det nødvendigste vedlikeholdet utført, og i 2004 hadde ingen større oppgraderinger eller fornyingsprosjekter vært gjennomført siden åpningen i 1926. Infrastrukturen og rullende materiell var derfor i så dårlig forfatning at det bare i løpet 2004 var 66 avsporinger på linjen. Regjeringen vedtok derfor i 2005 i «haste-presidentdekret» (Decreto de Urgencia) nr. 012-2005 at det skulle bevilges penger til strakstiltak for reparasjoner og utbedringer.^[3] I perioden 2009 til høsten 2010 var banen stengt på grunn av konvertering til normalspor utført av Ferrovias Central Andina (FVCA - som er konsesjonshaver på FCC).

Det foreligger forslag om å forlenge banen fra La Mejorada (Mariscal Cáceres) via Ayacucho til Cusco, og på den måten knytte sammen jernbanene i sør og midten av landet ^[4]. Et forslag fra et privat gruveselskap om å knytte seg på denne forlengelsen med en sidebane til et utskipingsanlegg ved San Juan del Marcona foreligger også ^[5], men ingen konkrete planer eller vedtak om oppstart av disse prosjektene er gjort pr. august 2017.

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

De første damplokomotivene var nr. 101, 102, 103 og 106 bygd av Baldwin fra 1921 til 1927. To Hunslet-lokomotiver bygd i henholdsvis 1936 og 1947 ble overtatt fra Ferrocarril Trujillo, og i 1950 og 1951 ble tre lokomotiver bygd av Henschel anskaffet. To dieseldrevne motorvogner ble bygd om til normalspor og brukes fortsatt på banen. Også 5 diesel-elektriske lokomotiver fra Alco og MLW er konvertert til normalspor - et av dem var opprinnelig normalsporet.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Total lengde fra Huancayo til Huancavelica er 128,7 kilometer (sidespor og krysningsspor ikke medregnet). Maksimal stigning er 3,5 % og minste kurveradius er 80 meter. Linjen har 15 broer der Viaducto Chanchas er den lengste med 203 meter. Sporet går gjennom 38 tunneler med lengder mellom 20 og 152 meter. FHH har totalt 8 stasjoner og 16 stoppesteder. Som smalsporbane var det benyttet 50-punds skinner (skinnevekt 50 pund pr. yard) og tresviller. Stasjonene har stasjonsbygninger og krysningsspor, mens de fleste stoppestedene er enkelsporede og har bare primitive plattformer og leskur. FHHs verksteder ligger ved Chilca stasjon i Huancayo.

Oppgraderingen 2009 - 2010[rediger | rediger kilde]

Etter konverteringen til normalspor har sporet 75-punds skinner, og sviller er av spennarmert betong. Sporet er nivellert og rettet på nytt, og 278 stikkrenner er oppgradert med betong-forstøtninger. Gamle forstøtningsmurer ble rehabilitert, og grøftene langs linjen ble utbedret for å forebygge jordras og utvaskinger. Det ble også bygd 19 nye plattformer/perronger ved stasjoner og stoppesteder. Stålbroene ble sandblåst og overflatebehandlet. Total kostnad ble anslått til omkring 145 millioner norske kroner (68,5 millioner sol)^[6]. Driften av banen samt gjenstående arbeid (som omfatter forsterking av broer, rensing og utvidelse av tunneler, dreneringsarbeid og oppgradering av telekommunikasjon- og signal-anlegg) er ute på anbud (2017) ^[7].

Linjen[rediger | rediger kilde]

De første kilometrene fra Huancayo går nedover i forholdsvis flatt terreng i den brede dalbunnen. Etter Huayucachi (omkring 12–13 km) starter den trange V-formede dalen skapt av elven Mantaro. Sporet følger først elvens østbredde, og halvveis til La Mejorada krysser det elven og følger vestbredden videre nedover. I La Mejorada renner elven Ichu inn i Mantaro, og her forlater linjen Mantarodalen og følger den trange dalen skapt av Ichu opp til Huancavelica. Det er på denne seksjonen de fleste tunnelene og broene ligger, og lange strekninger av dalbunnen er også veiløse. Fra La Mejorada klatrer sporet omtrent 840 meter opp til Huancavelica som også er banens høyeste punkt med 3 689 moh.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring


		FCC til La Oroya og Lima
	0,0 km	Huancayo	3 261 moh.
	1,3 km	Chilca (Huancayo)	3 246 moh.
	1,4 km	FHH verksteder
	5,0 km	Huacán	3 207 moh.
	5,8 km	Viaducto Chanchas (203 m)
	12,0 km	Huayucachi	3 186 moh.
	22,8 km	Chanca	3 191 moh.
	25,0 km	Retama	3 178 moh.
	32,8 km	Ingahuasi	3 102 moh.
	36,4 km	Parco	3 067 moh.
		Junín
	36,9 km	--- Regionsgrense ---	3 065 moh
		Huancavelica
	44,3 km	Telleria	3 006 moh.
	51,0 km	Rio Mantaro (46 m)
	56,9 km	Cuenca	2 934 moh.
	61,0 km	Aguas Calientes	2 934 moh.
	67,6 km	Izcuchaca	2 885 moh.
	74,0 km	Taraino
	76,8 km	Mariscal Cáceres (La Mejorada)	2 842 moh.
	77,0 km	Linje til Ayacucho (aldri bygd)
	91,4 km	Habas Chacra
	94,7 km	Acoria	3 182 moh.
	104,0 km	Llaocán
	111,0 km	Ambato
	112,4 km	Yauli	3 404 moh.
	123,0 km	Accomarca
	128,7 km	Huancavelica	3 689 moh.
	133,0 km	Sacsamarca
	147,0 km	Lachocc
		Castrovirreyna og Pisco (aldri fullført)