Einar Boyesen (motstandsmann)
| Einar Boyesen | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 30. mai 1924 Oslo | ||
| Død | 2. apr. 1945 (20 år) Dombås | ||
| Beskjeftigelse | Sersjant, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge Milorg | ||
Einar Boyesen (1924–1945) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, tilknyttet Milorg og senere Kompani Linge.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Boyesen fullførte artium og handelsgymnas før han involverte seg i militær trening i forkant av krigsutbruddet i 1939–1940.[1]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Boyesen meldte seg frivillig til motstandsarbeid den 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte Norge. Til tross for sin vilje til å bidra, ble han sendt hjem da han kun var 15 år gammel. Kort tid etter gikk han inn i det illegale arbeidet i Milorg, hvor han utførte oppgaver for motstandsbevegelsen.[2][1]
Utdanning og tjeneste i Kompani Linge[rediger | rediger kilde]
I 1944 forlot Boyesen Norge og reiste til Skottland. Der gjennomgikk han rekruttskolen og ble en del av den kjente norske spesialstyrken Kompani Linge. Disse styrkene ble trent for å utføre sabotasje og andre farlige operasjoner bak fiendens linjer. [2]
Operasjon Farnborough 8[rediger | rediger kilde]
Boyesen var en del av operasjonsgruppen «Farnborough 8», som var en del av Milorgs D23/Hjemmestyrkene. Gruppen bestod opprinnelig av Boyesen (kodenavn «Harald Haug»), løytnant Peder Emblemsvåg (kodenavn «Bjarne Roald»), og Johannes Elvestad (kodenavn «Johan Berg»). «Farnborough 8» ble etablert som en operasjonsgruppe for å styrke motstandsarbeidet i Gudbrandsdalen og nærliggende områder.[3]
Operasjon i Norge[rediger | rediger kilde]
I januar 1945 ble Boyesen sendt til Sverige sammen med Emblemsvåg og Elvestad. Derfra gikk de på ski over grensen til Gudbrandsdalen for å utføre spesifikke oppdrag for Milorg. Hans oppdrag var kritisk for å styrke motstanden i området, spesielt i en tid da tyske styrker intensiverte sine operasjoner mot norske motstandsmenn.
Arbeidet i avsnitt 233 Otta var spesielt utfordrende etter at avsnittssjef Olav Bismo ble skutt i oktober 1944. Boyesen og hans gruppe fortsatte å utføre instruksjon og organisasjonsarbeid for Milorg. I påsken 1945 kom Boyesen og Elvestad i kamp med Gestapo på Øvre Havn i Sel. Under et sammenstøt ble Boyesen alvorlig såret og tatt til fange. Han ble deretter torturert av Gestapo på Ortslazarett på Dombås, hvor han døde av skadene den 2. april 1945, 20 år gammel.[2][4][1]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Einar Boyesen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. I 1946 ble det reist en bauta på Øvre Havn i Sel til minne om ham og Oluf Havn, som også ble drept av tyskerne. Minnesamlingen i 1946 samlet mange mennesker, inkludert representanter fra Milorg og lokalsamfunnet.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Minnesteinen i Øvre Havn reist i 1946». www.selhistorie.no. Besøkt 15. mai 2024.
- ^ a b c «Einar Boyesen (1924-1945)». ohgbunkeren.osloskolen.no (norsk). 8. mars 2022. Besøkt 15. mai 2024.
- ^ Nilssen, Wilhelm Molberg (1995). I Milorgs tjeneste : D 23/Hjemmestyrkene, Distriktsledelsen 1943/45. Thorsrud lokalhistorisk forlag. ISBN 8290439911.
- ^ «Einar Boyesen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 15. mai 2024.