Carel Weeber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carel Weeber
Født3. des. 1937[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Nijmegen[2]
BeskjeftigelseArkitekt, universitetslærer, designer Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[2]
UtmerkelserRotterdam-Maaskantprijs (2006)
Sikkens-prisen (1983)[3]

Carel José Maria Weeber (født 3. desember 1937 i Nijmegen) er en nederlandsk arkitekt.

Weeber studerte arkitektur ved Det tekniske universitetet i Delft i årene fra 1955 til 1964.[4] Han var tilknyttet samme universitet som professor fra 1969 til 1975 og som dekan fra 1976 til 1977. Fra 1977 til 1987 arbeidet han i Rotterdam i arkitektfirmaet HWST Architecten, sammen med Jan Hoogstad, Wim Schulze og A.S. Van Tilburg. De neste ti årene, fra 1988 til 1998, virket han i Architekten Cie.

Sammen med J.B. Bakema tegnet Weeber Nederlands paviljong til verdensutstillingen i Osaka i 1970. Han er kjent for prosjekter i nyrasjonalistisk stil, blant annet store boligblokker som De Peperklip i Rotterdam (1979–1982), Blok 1 i Venserpolder i Amsterdam) (1980–1982) og sosialboligblokken Zwarte Madonna i Haag (1982–1985, revet 2007).[4] I 2005 flyttet han til Curaçao. Der tegnet han og fikk reist et bolighus til seg selv.[5]

Weeber ble tildelt den nederlandske Prix de Rome (1966) og Sikkensprijs (1983) og har mottatt både den nederlandske betongprisen og stålprisen.[4] I 2006 fikk han Rotterdam-Maaskant-prisen.[6] Han er ridder av Den nederlandske løves orden.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 133305859, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.sikkensprize.org, besøkt 18. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d «Carel Weeber», architectuur.org. Lest 20. desember 2017.
  5. ^ «Woonhuis op Curaçao door Carel Weeber», de Architect. Lest 20. desember 2017.
  6. ^ «Winnaar 2006», Stichting Rotterdam-Maaskant. Lest 20. desember 2017.