Cally Monrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cally Monrad
Født31. juli 1879[1]Rediger på Wikidata
Gran (Kristians amt)
Død23. feb. 1950[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Norge
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, skribent, operasanger Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleFelix Noeggerath (1922–)[2]
FarOlaf Peder Monrad
SøskenJanne Monrad
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Medlem avNasjonal Samling (–1945*)
Cally Monrad på Commons

Ragnhild Caroline «Cally» Monrad (31. juli 1879 i Gran, Oppland – 23. februar 1950) var en norsk operasanger, skuespiller og forfatter, datter av Emilie Antonette Bergh og presten Olaf Peder Monrad (1848–1920) som igjen var sønn av Marcus Jacob Monrad.

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Vang kirke i Valdres der Cally Monrads far var prest noen år i hennes oppvekst.

Cally Monrad var den mellomste av tre søsken og vokste opp på forblåste Sande i Sunnmøre, i Vang i Valdres frem til 1889 og deretter i Sigdal.[3] Selv fortalte hun at hun som liten jente kom vandrende langs veien og sang, da hun skal ha støtt på Edvard Grieg. Han spurte hva det var for en liten «rødkjelke» som sang så vakkert, og hun forklarte at hun var prestens datter. Sikkert er det iallfall at de kjente hverandre.[4] Grieg var en venn av familien og tonesatte Olafs dikt «Ved en ung hustrus båre». Christian Cappelen hadde tonesatt Olafs dikt «Bønn», og Johan Svendsen diktene «Birken» og «O vær litt barmhjertig».[5]

Når Olaf Monrad ble tilkalt til en dødssyk, tok han med seg fiolinen og spilte for dem, «spilte de døende over grensen», het det. Men en vinterkveld underveis til et sykeleie i slede, kom han bort underveis. Hesten kom tilbake med tom slede; og om natten ble presten funnet i bare undertøyet, halvt ihjelfrosset i snøen etter å ha slengt av seg klærne. Han ble aldri den samme igjen, men stengte seg inn på kontoret for å lese Bibelen, og iblant var han hissig mot kone og barn. Han forsøkte å døyve sine tvangstanker med arbeid, men hans etterfølger i Vang la merke til at Olaf heller forsømte sine pålagte tjenesteplikter. Cally mintes at faren ikke ville snakke om noe annet enn gudelige saker. Barna skulle be aftenbønn med ham, bekjenne sine synder og be Gud om tilgivelse.[6]

I 1893 ble Olaf innlagt på Gaustad sinnssykehus, der han ble værende et helt år.[7] Samme år flyttet Cally til hovedstaden for å bo hos sin farfar, professor Marcus Jacob Monrad,[8] den fremste filosofen i 1800-tallets Norge og en engasjert tilhenger av unionen med Sverige.[9] Farfaren testet Callys kunnskaper, liksom han gjorde med alle han stod overfor. Hjemme på prestegården hadde Cally og den to år eldre søsteren Julie fått undervisning i tysk og fransk, og i pianospill. Komponisten Signe Lund som da var unge legefrue i Vang, kjente godt familien Monrad og la spesielt merke til Callys sangstemme. Kunstneriske evner og ambisjoner delte Cally med sin far. Som ung hadde ikke Olaf ønsket å bli prest, det var det hans far som presset ham til; og i arkivet i Vang kirke ble det på 1970-tallet funnet et kladdehefte med dikt av Olaf og notater om hvilke som hadde vært trykt i Bergens Aftenblad.[10] Selv om farfaren oppdaget at hun var lærenem, og sammen med en annen jente best i kullet ved konfirmasjonen i oktober 1894, var det likevel ikke snakk om at hun fikk ta artium. Derimot kom det sommeren 1895 tilbud fra operasanger Wilhelm Kloed om at han ville gi Monrad-søstrene sangundervisning om de kom til hovedstaden. Moren deres ble glad, men Olaf bekymret seg på Callys vegne. Han mente denne datteren var ustadig, og at berømmelse kanskje ville gjøre henne «hovmodig». Til sin sønn Helge fortalte Cally mye senere at hun hadde måttet true seg til å få flytte til Kristiania: «Hvis jeg ikke får reise, så forteller jeg alle at jeg «måtte».» 16 år gammel hadde hun hatt stevnemøter i skogen med en 25 år gammel bondegutt, og Olaf forlangte at det tok slutt. Nå dro døtrene hans til Kristiania, der de i årene 1896–1899 fikk hver sin ukentlige undervisningstime hos Kloed, mens Julie også tok eksamen som organist. Hun giftet seg senere med sin fetter Marcus Gjessing og ble dermed prestefrue som sin mor. Cally sa og skrev lite om livet sitt i de fire årene 1895-99, utover at hun aldri hadde råd til noe, og livet bestod av lurvete pensjonater, venninner hun fikk der og noen forelskelser.[11]

Cally Monrad debuterte som romansesanger i Kristiania i februar 1899. 1901–1903 studerte hun med Aglaja Orgeni i Dresden. Sin sceniske utdannelse fikk hun senere også i Dresden, hos Clementine von Schuch-Proska.

Rundt 1905 satt hun med sin mann på Speilen på Grand en kveld Knut Hamsun også satt der, i selskap med Sigurd Bødtker. Brått reiste Hamsun seg, pekte på Monrad og utbrøt: «Man skulle kaste [vitriol i et slikt ansikt.» Bødtker utbrøt sjokkert: «Hva faen var det du sa!» Hamsun fór på dør. Monrad og hennes mann forlot også lokalet. Utenfor ventet dem nok et sjokk, Hamsun stående på sine knær, mens han holdt en sko i hver hånd som han strakte ut mot dem.[12]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Monrad hadde sin operasangerdebut i rollen som Grete i Engelbert Humperdincks opera Hans og Grete på Nationaltheatret i 1903. Senere stod hun for flere betydelige roller på hovedscener i Norge, i resten av Norden, samt i Tyskland. 1909–1911 hadde hun engasjement ved Berlin Hofoper, hvor hun spilte tittelrollen i Georges Bizets Carmen, Mimi i Giacomo Puccinis La bohème, samt tittelrollene i Giacomo Puccinis Tosca og Madama Butterfly.[13] Monrad spilte også i operettene Geisha og Jomfru Hook van Holland.

Hun oppnådde stor popularitet hos publikum med sine sanger, mens ekspertene[hvem?] var tydelig delt i hvordan hennes sangprestasjoner ble gjennomført. Hun hadde en særegen frasering, hun pustet «feil» og improviserte noteverdier og glissandier, til flere komponisters store frustrasjon.[trenger referanse]

Monrad var også regissør, og satte opp Madama Butterfly (Nationaltheatret), Donizettis opera Elskovsdansen og sin egen Trollskatten (Det norske teatret) (1935).

Monrad spilte også inn flere grammofon- og fonografinnspillinger 1905–1914 på merkene Gramophone, Pathé samt Edison. Totalt ble det 21 innspillinger.

Den andre verdenskrig og etterspillet[rediger | rediger kilde]

Sangeren og dikteren Cally Monrad meldte seg inn i Quislings nazistparti Nasjonal samling (NS) høsten 1940 og ble sjef for Det Norske Teatret i 1942. Etter andre verdenskrigs slutt i 1945 ble hun fratatt stillingen og kunstnerlønnen hun fikk i 1939. Bildet viser den 61-årige Monrad ved skrivepulten i 1941, med Goethes Faust i hendene.
Foto: NTBs krigarkiv, Arkivverket

Monrad meldte seg inn i Quislings nazistparti Nasjonal Samling (NS) 29. oktober 1940. Dette var bare fem uker etter at Josef Terboven, rikskommissaren som var okkupantenes øverste sjef i Norge under andre verdenskrig, hadde holdt en radiotale der han bekjentgjorde at han hadde utnevnt «kommissariske statsråder».[13][14] Året etter, i 1941, ble hun ansatt som forstanderinne ved teaterskolen som NS-myndighetene etablerte. Hun var dessuten sjef ved Det norske teatret 1942–1945.[13]

Monrad ble bevilget kunstnerlønn av Stortinget i 1939. Den ble fratatt henne i 1945. Monrad ble idømt ett års fengsel i 1947.[13] Soningen ble utsatt grunnet sykdom. I 1948 ble hun benådet.[13]

Hun møtte motstand i etterkrigsårene. En periode bodde hun i Ullevålsveien, og en dag hun kom hjem sto alle hennes eiendeler ute på gaten i øsende regn.[trenger referanse] De siste årene hun levde bodde hun trangt og kummerlig hos noen få venner som kunne huse henne. Hun fremholdt til sin død at hun var helt uskyldig i alt hun hadde vært involvert i i okkupasjonstiden,[trenger referanse] og hun sa at hun ikke var klar over at det var krig.[15]

Sanger på grammofonplate (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

År Sangittel Komponist
1905 Jeg elsker dig Edvard Grieg
1905 Det første møte Edvard Grieg
1907 Solveigs sang Edvard Grieg
1914 Bøn Agathe Backer-Grøndahl
1914 Sidste reis Eyvind Alnæs

Filmografi[16][rediger | rediger kilde]

År Filmtittel Rollenavn
1929 Laila Mor Laagje, hans kone

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1913: Digte
  • 1919: Nye digte
  • 1920: Før dag (dikt)
  • 1922: Petju (roman)
  • 1924: Con amore. Fragmentariska rimbrev (sammen med den svenske lyrikeren Nils Magnus Folcke)
  • 1932: Drømmeboken (dikt)
  • 1937: Tolv timer i sang

Verker basert på Monrads liv[rediger | rediger kilde]

Våren 2018 satte Det Norske Teatret opp stykket Cally med Ingeborg Sundrehagen Raustøl i hovedrollen som Cally Monrad. Dramatikeren og poeten Ruth Lillegraven hadde skrevet manus, og regien var ved Maren E. Bjørseth.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1233640, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Cally_Monrad[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vanberg, Vidar: «Cally Monrad» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. mai 2024 fra [1]
  4. ^ [2] Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 14)
  5. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 25)
  6. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 15-16)
  7. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 29)
  8. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 19-21)
  9. ^ «M.J. Monrad», Britannica
  10. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 20)
  11. ^ Bodil Stenseth: Sangerinnen (s. 33-37)
  12. ^ Ingar Sletten Kolloen: Hamsun, svermeren (s. 258), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0
  13. ^ a b c d e Magasinet s. 20, vedlegg til Dagbladet 23. april 2016
  14. ^ «Hinsides feminisme - historia om Cally Monrad • Det Norske Teatret». Det Norske Teatret (norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 3. april 2018. Besøkt 2. april 2018. 
  15. ^ a b Levin, Mona (9. mars 2018). «Cally på Det Norske: Når ambisjonene overgår talentet». Aftenposten. Besøkt 2. april 2018. 
  16. ^ Filmografi fra Internet Movie Database

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cally_Monrad&oldid=24472222»