Birger Kildal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For sønnesønnen med samme navn, se Birger Kildal (redaktør).
Birger Kildal
Født15. apr. 1849[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død13. des. 1913[2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1903–1906)
  • Norges justisminister (1887–1887)
  • Norges finansminister (1895–1898)
  • Norges finansminister (1903–1904)
  • Norges arbeidsminister (1887–1888)
  • Norges revisjonsminister (1903–1904)
  • Norges revisjonsminister (1884–1886)
  • Norges postminister (1885–1886)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1886–1887)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1904–1905)
  • statsforvalter i Møre og Romsdal (1906–1913) Rediger på Wikidata
FarPeter Wessel Wind Kildal
BarnArne Kildal
PartiVenstre
Det liberale parti
NasjonalitetNorge

Birger Kildal (1849–1913) var en norsk amtmann, stortingsrepresentant og statsråd.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Kildal tok juridisk embetseksamen i 1871. Han virka ei tid som sakfører i Hammerfest, før han gikk over i næringslivet som medeier i faren Peter Wessel Wind Kildals mange virksomheter, blant annet Lilleborg Fabrikker. Han var videre med i Norges Banks direksjon.

Kildal hadde flere statsrådsposter i Johan Sverdrups Venstre-regjering fra 1884 (Revisjonsdepartementet, Postdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet og statsrådsavdelinga i Stockholm), men gikk – sammen med Hans Rasmus Astrup (1831–1898) og Sofus Arctander – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov.

I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra kjøpstedene Hamar, Lillehammer og Gjøvik, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig stemmerett. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner.

Han blei seinere statsråd i to omganger: finansminister fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04.

Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han tilhørte den moderate venstrefraksjonen som samarbeidet med Høyre (Samlingspartiet).

I 1906 blei Kildal utnevnt til amtmann i Romsdals amt med bosted i Molde, og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom Raumabanen. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908.

Sønnen Arne Kildal var blant annet sjef for Statens bibliotektilsyn, generalsekretær i Nordmands-Forbundet og bystyremedlem i Bergen.

Kronprins Gustaf: «Men det er da merkelig hvor forkjært man resonnerer i Norge. Dere resonnerer annerledes enn i alle andre land.»
Birger Kildal: «Kan være, Deres kongelig høyhet, men da vi nå en gang er nordmenn, må vi resonnere på norsk.»

Kilde: Odd Inge Skjævesland: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena (Arneberg forlag)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 470[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nsd.uib.no, besøkt 15. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 471[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]