Arvid Sundby
| Arvid Sundby | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1901[1][2] Christiania[3] | ||
| Død | 12. apr. 1999[4] (97 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Embete | Leder for NSB Arkitektkontor | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[2] | ||
Arvid Sundby (født 23. april 1901, død 12. april 1999) var en norsk arkitekt. Som mangeårig leder av NSB Arkitektkontor (1947-1971) hadde han stor innflytelse på norsk jernbanearkitektur i etterkrigstiden.
Sundby var utdannet ved Technische Hochschule i Karlsruhe i 1924.[5]
Jernbanearkitekt[rediger | rediger kilde]
Sundby tegnet en rekke bygningstyper knyttet til jernbanen, som stasjonsbygninger, verksteder, lokstaller, vokterboliger og velferdshus. Som leder av Arkitektkontoret sto han bak en rekke bygninger på strekningene som ble bygget etter andre verdenskrig, i særdeleshet på nordre del av Nordlandsbanen, som Røkland stasjonsbygning med lokstall og vokterbolig, Bodø stasjonsbygning, godshus og lokstall, Støver stasjon, Oteråga stasjon, Valnesfjord stasjon, godshus og hybelhus på Fauske stasjon.
Andre steder sto han bl.a. bak utvidelsen av Dombås stasjon i 1956, da venterommet ble utvidet og restauranten fikk et eget tilbygg. Godshuset på Lillehammer (1950) er også Sundbys verk.
Andre arbeider[rediger | rediger kilde]
Stilmessig beveget Sundby seg gjennom årene fra historisme (nyrenessanse, nybarokk) over mot funksjonalisme. Et eksempel er Stensgata 11 på Fagerborg i Oslo, en stor leiegård i funksjonalistisk stil fra 1936. Sundby samarbeidet med Arnstein Arneberg om det store funksjonalistiske forretningsbygget i Stortingsgaten 12 i Oslo, som sto ferdig i 1934.[6] I Oslo tegnet han også det store industrianlegget til Jordan-fabrikken på Løren, som sto ferdig i 1933.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
(Årstallene for stasjoner er byggeåret; disse kan avvike fra åpningsåret for aktuell stasjon og banestrekning.)
- Bodø stasjon, (1962) - stasjonsbygning, lokstall, godshus og vokterbolig
- Støver stasjon (1961) - Røkland stasjon med stasjonsbygning, lokstall og vokterbolig (1955), Oteråga stasjon (1957), Tverrlandet stasjon (1957), Valnesfjord stasjon (1957),
- Fauske stasjon - Stasjonsbygning, hybelhus, godshus og lokstall (1958)
- Dombås stasjon - utvidelse (1956).
- Koppang stasjon - ny stasjonsbygning (1959) - sammen med Ina Backer
- Porsgrunn stasjon - ny stasjonsbygning (1960)
- Åndalsnes stasjon - godshus (1962) - revet ca. 2005.
- Stortingsgaten 12 - forretningsbygg i Oslo (1934) - med Arnstein Arneberg
- Stensgata 11, Fagerborg i Oslo, funksjonalistisk leiegård (1936).
- Jordans børstefabrikk med produksjonshall, verksteder, lager, bestyrerbygning m.m. Løren i Oslo (1933) (revet 2020)[7]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ digitalarkivet.arkivverket.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo. s. 757.
- ^ Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon (1999). Oslo. s. 54.
- ^ https://www.okernloren.no/2017/07/31/les-byantikvarens-uttalelse-jordankvartalet-pa-loren
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arne Gunnarsjaa (1999). Arkitekturleksikon. Oslo.