Johannes Green
| Johannes Green | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. apr. 1708[1] Nes kommune[1] | ||
| Død | juni 1771[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forkynner | ||
| Embete | |||
Johannes Green (1708–1771) var en norsk prest og sogneprest i Aker, hvor han også virket som vekkelsespredikant under påvirkning av herrnhutismen (brødremenigheten). Green var en av svært få norske bondesønner som ble prester på 1700-tallet.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var født på gården Greni i Nes på Romerike og kom som gutt til Christiania som bodsvenn hos en kjøpmann. I 18-årsalderen fikk han lyst til å studere. Han ble derfor elev ved katedralskolen og gikk ut som student i 1730. Han tok teologisk eksamen i 1733[2] og ble året etter ansatt som kapellan i Fron i Gudbrandsdalen. I denne tiden var han privatlærer for den senere landmåleren og forfatteren Christopher Hammer.[3]
Green besøkte København i 1741, hvor han gjennom hoffpresten Bluhme fikk anledning til å preke for kong Christian VI. I 1742 ble han uten ansøkning utnevnt til residerende kapellan i Aker. Fra 1766 til sin død var han slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker.[4]
Verk[rediger | rediger kilde]
Alt som kapellan i Fron hadde Green begynt å holde private oppbyggelige forsamlinger (konventikler) hjemme hos seg selv. Regjeringen i København forsøkte å hindre utbredelsen av de pietistiske lekmannsbevegelsene og hadde i 1741 forbudt private forsamlinger gjennom Konventikkelplakaten. Da Green fortsatte med denne virksomheten i Aker, fikk han kritikk av biskop Niels Dorph, og måtte i 1742 love å slutte med de private forsamlingene. Da han likevel fortsatte, klaget biskop Dorph over ham til Kirkeinspeksjonskollegiet i København. Dorph berettet at Green holdt møter for opptil 60–80 personer, også utenfor sin egen menighet, for eksempel på Strømsø. I en ny klage fra 1747 nevner biskop Dorph at Green står i forbindelse med herrnhuterne: Han har sendt sine egne barn til Herrnhut og mottatt den herrnhutiske biskopen David Nitschmann i sitt eget hus. Videre klaget han over at Green trakk tilhørere fra Christiania over til Aker, «hvorunder Kirken lider Afgang udi sine aarlige Indkomster».[5] Også stiftsprost Rasmus Paludan i Christiania klaget over Green: Han hadde herrnhutisk-sinnede studenter i huset, og husfedrene i Christiania klaget over at han tiltrakk seg deres barn og tjenerskap til forsamlingene. Green sendte samme år en redegjørelse for sitt forhold til Kirkeinspeksjonskollegiet, som ser ut til å ha henlagt klagene mot Green.[6]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Blant Greens elever var filosofen Niels Treschow, som ble dimittert til universitetet av ham. Hans Nielsen Hauge beretter at flere av dem som sluttet seg til ham i Christiania var blitt vekket av pastor Green og bekjente seg til brødremenigheten.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ostermann, H. (1945). Norske teologiske kandidater. Cammermeyers bogh. s. 88.
- ^ Elvestrand, Vegard (2004). Generalkonduktør Christopher Hammer (1720-1804) og hans manuskriptsamling. Tapir akademisk forl. s. 148. ISBN 8251920132.
- ^ Rørdam (1892), s. 196.
- ^ Daae (1864), s. 38.
- ^ Daae (1864), s. 39.
- ^ Daae (1864), s. 35.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ludvig Daae: Aktmæssige Bidrag til den norske Kirkes Historie i det attende Aarhundrede. Christiania: P. T. Mallings Forlagsboghandel, 1864. Særtrykk av Theologisk Tidsskrift
- H. F. Rørdam: «Green, Johannes», i Dansk biografisk Lexikon. VI. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1892