Kwalliso
| Kwalliso | |||
|---|---|---|---|
| Chosŏn'gŭl | 관리소 | ||
| Hanja | 管理所 | ||
| McCune-Reischauer | Kwalliso | ||
| Revidert romanisering | Gwalliso | ||
Kwalliso (eller kwan-li-so, som på norsk betyr omtrent «varetektssted») er en del av det nordkoreanske maktapparatet for å straffe politiske fanger innenfor et system som består av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Kwalliso er ett av tre former for politisk straffeforfølgelse i landet. De to andre er mer kortvarige varetekts- og arbeidssentre[1] (koreansk: chipkyŏlso) og langvarige arbeidsleirer (koreansk: kyohwaso) for henholdsvis forseelser og forbrytelser. Det er antatt at det innenfor leirsystemet finnes mellom 150 000 og 200 000 fanger.[1]
I motsetning til andre og tilsvarende systemet, er fangene i slike sentre sendt dit uten noen form for forutgående straffeprosess. Dette gjelder også fangenes slektninger i tre ledd, i en form for sippenhaft. Fangenskapets lengde varierer, men mange må være i fangenskap hele livet. Straffearbeidet innenfor Kwalliso er tvangsarbeid innenfor gruvedrift (kull, gull og jernmalm), skogsdrift, sagbruk og landbruket. Leirene inneholder dessuten statsdrevne fabrikker og gårder.
Anslag tyder på at det ved inngangen av 2011 fantes seks kwalliso-sentre i Nord-Korea.[2] Opprinnelig fantes det fjorten leire, men flere er slått sammen eller lagt ned. Noen av leirene ble lagt ned fordi en vurderte faren for å flykte ble for stor fordi leirene lå for nær den kinesiske grensa.[3]
Kwalliso-leirene
[rediger | rediger kilde]- Fangeleir nr. 14: K’aech’ŏn, i provinsen Sør-Pyongan
- Fangeleir nr. 15: Yodŏk, i provinsen Sør-Hamgyong
- Fangeleir nr. 16: Hwasŏng, i provinsen Nord-Hamgyong
- Fangeleir nr. 18: Pukch’ang, i provinsen Sør-Pyongan
- Fangeleir nr. 22: Haengyŏng, i provinsen Nord-Hamgyong
- Fangeleir nr. 25: Ch’ŏngjin, i provinsen Nord-Hamgyong
Nedlagte leire
[rediger | rediger kilde]Blant de mest kjente Kwalliso-leirene som er lagt ned er:
- I 1989 ble fangeleir nr. 11 i Kyongsong, i provinsen Nord-Hamgyong, stengt. Ca. 20 000 fanger og deres familier ble overført til andre leire.
- I 1989 ble fangeleir nr. 12 i Ch’angp’yŏng i Onsong, i provinsen Nord-Hamgyong, stengt, fordi den ble ansett for å ligge for nær den kinesiske grensa.
- Mot slutten av 1990 ble fangeleir nr. 13 i Chongsŏng, i Onsŏng, stengt. Vel 30.000 fanger ble forflyttet fordi fangeleiren ble ansett for å ligge for nær den kinesiske grensa.
- Fangeleir nr. 27 at Ch’ŏnma, i provinsen Nord-Pyongan, ble stengt i 1990.
- Fangeleir nr. 26 in Sŭngho’s Hwachŏn-don, ble stengt i januar 1991.
- Mellom 2003 og 2007 er det antatt at ytterligere tre leirer ble stengt.
Struktur
[rediger | rediger kilde]Kwalliso-systemet er drevet av en egen politimyndighet, og har derfor ingen tilknytning til det nordkoreanske rettssystemet. Imidlertid er hver leir forventet å operere innenfor statens Jucheideologi.
Prinsipper
[rediger | rediger kilde]Fangene fortelles regelmessig at de er nasjonens fiender og har forrådt nasjonens leder, og fortjener henrettelse, men at Koreas arbeiderparti i sin barmhjertighet har bestemt at en skal få leve for å betale for ditt svik, gjennom tvangsarbeid, resten av livet.
Bakgrunnen for leirene er i stor grad bygget på kollektiv straff, der individene tar ansvaret for din egen klasses feil. Vaktene i Kwalliso understreker dette poenget ved å stadig vekk gravere inn Kim Il-sung’s taler i trær og ved inngangsdører. Grupper av fanger gis arbeidskvoter som må oppfylles. Hvis ikke blir de allerede små matrasjonene redusert.[3]
Arbeidsforhold
[rediger | rediger kilde]Matrasjonene ligger under hva som er ansett som minimum for å overleve. Dette kombineres med hardt manuelt arbeid, noe som igjen fører til høye dødstall. Dette skyldes også dårlige hygieniske forhold. Mais er hovedføden i leirene, men kan suppleres ved at en arbeider får rasjoner av hvete eller kjøtt. I hver gruppe på fem personer finnes det en informant.[3]
Levevilkår
[rediger | rediger kilde]Det er flyktninger fra Nord-Korea som gir informasjon om forholdene i leirene. Ifølge vitnemål kommer fangene til leirene i hovedsak på følgende to måter:
- Enkeltpersoner tas til fange og eskorteres av State Security Department, settes i små celler og undergår deretter omfattende avhør, som involverer både slag, spark og tortur.
- Familiemedlemmer føres til fangeleiren etter at hovedmistenkte er tatt til fange. Familiemedlemmer gis vanligvis anledning til å ta med eget utstyr, klær og lignende, men dette blir i hovedsak benyttet for å bestikke andre fanger senere.
Leirene
[rediger | rediger kilde]Vakttårn og piggtrådgjerder skiller leirene fra omverdenen, såfremt terrenget ikke danner et naturlig gjerde. Fangene plasseres i landsbyer innenfor leirområdet. Enkeltfanger plasseres i større saler, mens familier plasseres i egne rom, der de får ansvar for eget liv, blant annet mattilførsel.
Områdene i fangeleirene er inndelt i flere soner, avhengig av om det er snakk om enkeltpersoner eller familier, og om de er knyttet til personer som har gjort noe galt, eller tenkt noe galt. Gruppene grupperes videre i to grupper for «revolusjonær påvirkning» eller «total kontroll».[3]
- I sonene for påvirkning (hangul=혁명화구역, mr=hyŏngmyŏnghwa kuyŏk) plasseres fanger som kan få anledning til senere løslatelse. Disse fangene blir re-utdannet i egne revolusjonære soner og inkluderer å lære seg utenatt talene til Kim Il-sung. Det er antatt at slike soner finnes i Bukchang konsentrasjonsleir og i Yodok konsentrasjonsleir i Sør-Hamgyong.
- I sonene for total kontroll (hangul=완전통제구역, mr=wanjŏn t’ongje kuyŏk) gis det ingen utanning av noe slag, fordi fangene ikke sees som skikket til å bli sendt tilbake til samfunnet, fordi de er kontrarevolusjonære.
Vitnemål fra flyktninger tyder på at til tross for leirenes hemmelighold, så er nordkoreanere flest klar over at det finnes et fangeleir-system, og refererer ofte til at folk som blir sendt til leirene «blir sendt til fjellene»
Annet
[rediger | rediger kilde]- Yodok Stories er en prisvinnende norsk dokumentarfilm av Andrzej Fidyk og Torstein Grude, som handler om historien til fem fanger og en fangevokter som har klart å flykte fra Kwalliso-leirene, og setter opp musikalen, Yoduk, som handler om livet i konsentrasjonsleirene.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hawk, David. «The Hidden Gulag – Exposing North Korea’s Prison Camps». The Committee for Human Rights in North Korea. Besøkt 10. februar 2010.[død lenke]
- ^ «N.Korea 'Maintains 6 Political Prison Camps'». english.chosun.com (på engelsk). Besøkt 12. mai 2022.
- ^ a b c d Hawk, David. «Concentrations of Inhumanity» (PDF). Freedom House. Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2011. Besøkt 19. november 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2011. Besøkt 19. november 2011.