Hopp til innhold

Arnvid Lillehammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnvid Lillehammer
Født5. okt. 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Sauda
BeskjeftigelseArkeolog, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStavanger Aftenblads kulturpris (1987)

Arnvid Lillehammer (født 5. oktober 1943 i Sauda) er mag.art. i nordisk arkeologi, og historiker. Han har vært ansatt ved Stavanger Museum, Arkeologisk museum i Stavanger, Høyskolen i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Lillehammer har utgitt en rekke bygdebøker og skrevet en rekke artikler, i hovedsak avgrenset til Rogaland. Han har også skrevet første bind i Aschehougs Norgeshistorie.

Han har vært leder av Rogaland historie- og ættesogelag.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg Arnvid Lillehammers publikasjoner:

  • Skagen 3 og Stavanger i mellomalderen, Frá haug ok heiðni, nummer 2, Stavanger, 1969.
  • Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie, Stavanger Museums årbok for 1971.
  • Norske borger og forsvarsanlegg frå jarnalderen: ei oppsumering, Stavanger Museums årbok, 1972.
  • Stavanger by ikkje så gammals som før tenkt? Stavanger Aftenblad, 20. desember 1971.
  • Soga om Sauda, bind 1, 1973.
  • Soga om Sauda, bind 2, 1974.
  • Ei keltisktidgrav frå det sentrale Jæren, Stavanger Museums årbok, 1975.
  • Bygdebok for Karmøy: Torvastad, 1979.
  • Ei slekt på Runestad gjennom 400 år, Ætt og heim, 1980.
  • Russefiske og pomorhandel: nyfunne russiske dokumenter til belysning av russefiske og russehandelen i Nord-Norge i det 18.århundre, Forskningsnytt, 1980.
  • Rogaland ættesogelag: eit 40-årsjubileum, Ætt og heim, 1980.
  • Korleis Giske-namnet kom til Ryfylke, Ætt og heim, 1981.
  • Åkerbruk og husdyrhald på Finnøy på 1600- og 1700-talet, Frá haug ok heiðni, 1981.
  • Bronsealder på Kårstø? Frá haug ok heiðni, 1981.
  • Bygdebok for Karmøy: Skudenes og Skudeneshavn, 1982.
  • Om kjeldene og framfinninga av dei: samandrag av ei førelesning på bygdesogeseminar 4. oktober 1984, Ætt og heim, 1984.
  • Då Nedstrand var som ein hovudstad i Ryfylke: om tollbua på Nedstrand, Frá haug ok heiðni, 1984.
  • Ei øydegrend i Bjerkreim: seks øydegardar ved Vigeså, Frá haug ok heiðni, 1985.
  • Eit dalføre blir folkesett: eit riss av busetnadsutviklinga i Suldal frå isen trakk seg tilbake til Svartedauen herja dalføret, Frá haug ok heiðni, 1986.
  • Nottå og Gloppe – to gamle handelssentra ved Karmsundet, Frá haug ok heiðni, 1987.
  • Skottehandelen og Rogaland: by mot land på 1600-talet, Ætt og heim, 1987.
  • Time – dei eldste spor etter menneske, Frá haug ok heiðni, 1988.
  • Slekta Huus på Sand, 1989.
  • "Beboernes vigtigste næringsvei er jordbrug og fædrift": Finnøy gjennom 600 år: 1200-1800, Frá haug ok heiðni, 1989.
  • Rogalendinger og egder i vesterveg, Frá haug ok heiðni, 1990.
  • Stikk i Rennesøyhistoria, Frá haug ok heiðni, 1990.
  • Slektsgransking gjennom kvinneledd: seks kvinner, seks biografiar: ei prosaskisse, Heimen, 1991
  • Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr Aschehougs Norgeshistorie, bind 1, 1994.
  • Lingvong – eit kongerike, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Sagskurd og skottar langs fjordane på 1600-talet, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Med utsyn frå Skaulen, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
  • Dei politiske folkemøta, Sauda sogelag, årsskrift, 1998.
  • Jernalderen i Time, Frá haug ok heiðni, 1999.
  • Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger, 2000.
  • Ingrid Torkjellsdotter og Hadle Torbjørnsson på Vandvik: jordegodset og ættetilhøva deira, Ætt og heim, 2000.
  • Soga om Sauda, bind 4, 2002.
  • Huslydane på Jonegarden (bnr. 1) på Hustveit gjennom hundreåra, Folk i Ryfylke, 2005.
  • Grisilla og folket hennar: eit genealogisk bidrag til historia om det reisande folket, Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2005.
  • Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2007.
  • Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2018.