Fossesholm
| Fossesholm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Vestfossen | ||
| Sted | Øvre Eiker | ||
| Historiske fakta | |||
| Kart | |||
 Fossesholm 59°43′41″N 9°51′59″Ø | |||
Fossesholm er en herregård i Vestfossen i Øvre Eiker. Gårdens opprinnelige navn var Foss.
Dette var hovedgård for Foss-godset, som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området.[1] Godset var til sammen ca. 200 000 mål stort,[2] og strakk seg fra Hof i Vestfold over store skogeiendommer på begge sider av innsjøen Eikern, gjennom Eiker i Buskerud og ut til Drammensfjorden. Fra 1693 hadde Gjord Andersen forpaktet Stockfleth-godset i Fet på Romerike med tre sager i Glomma og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs Akerselva, og i 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte Fossesholmgodset på Eiker, og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved Drammenselva.[3] I 1763 ble Fossesholm kjøpt av Jørgen von Cappelen, og gården ble rikt utsmykket og bygd om i rokokko, slik den fremtoner seg i dag.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1541 gjorde kong Christian III gården til adelig setegård og makeskiftet den med gården Sem, som tilhørte Peder Hanssøn Litles slekt.
Gården var i Litles slekt i tre ledd fram til 1616, da den kom i Gunde Langes eie. Lange byttet rundt 1630 navn på gården til Fossesholm. Det var på den tiden mote å endre herregårdenes navn, slik at de fikk større navnlikhet med de danske herregårdene. Andre eksempler på slike navnendringer er Hovinsholm i Ringsaker, Ellingård i Onsøy, Holmegård ved Mandal og Lundegård i Vanse.
For å dekke gjeld pantsatte Lange i 1634 gården til kronen, som dermed ble eier av den. I 1646 ble gården overdratt til Norges stattholder, Hannibal Sehested. Sehested led senere et nederlag der han i 1651 mistet alle eiendommene sine, noe som førte til at gården igjen kom under kronen. Den var nå blitt oppstykket i flere deler. Fra omkring 1700 var gården eid av forskjellige kjøpmenn fra Drammensområdet. Den mistet i 1706 alle sine gamle rettigheter som adelssete.
Som eier av gården i 1697, hadde ovennevnte kjøpmann Jørgen Poulsen (Neumann) fra Kristiania ambisjoner om å starte et familiegods der. Likevel var det svigersønnen hans, Gabriel von Cappelen, som gradvis overtok gården og sørget for at den havnet i Cappelen-slektens eie. I 1760 flyttet Cappelen inn på gården, og i 1763 ble gården kjøpt av handelsmannen, senere justisråd og etatsråd Jørgen von Cappelen. Han var Gabriel von Cappelens nest eldste sønn. Jørgen von Cappelen flyttet inn på gården sammen med sin kone, Magdalena Larsdatter Darjes.
I perioden 1761–1785, hovedsakelig i tiden da gården var i Jørgen von Cappelens eie, ble den bygd om i rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg.[4] Det er slik gården fremtoner seg i dag. Den svenske maleren Eric Gustav Tunmarck dekorerte under ombyggingen mange av de innvendige veggene med motiver fra gårdens omgivelser.[5] Gården ble også rikt utsmykket med marmoreringer. Gårdstunet fikk i 1773 et lite hus med et klokketårn, kalt «Posthuset» fordi det var plassert over gårdens vannpost.
Bilder fra siste halvdel av 1930-årene
Amund Pedersen Fossesholm (1830–1930)[rediger | rediger kilde]
Amund Pedersen Fossesholm var gårdbruker, industrieier og deleier i Fossesholm. Han var sønn av Peder Amundsen Fossesholm og Mari Pedersdatter Horgen. Han var gift med Anne Marie Skjelbred. Som unge var ekteparet bosatt på og drev gården Thorrud i Hof i Vestfold, som var et underbruk av Fossesholm. Samtidig startet han forskjellig industrivirksomhet i Vestfossen i samarbeid med den yngre broren Olaus, blant annet Ekers bryggeri, et Brødrene Foss' sag-og møllebruk og Vestfossen Træmassefabrik. Sistnevnte, som vanligvis kaltes «Foss-sliperiet», ble anlagt i 1868 og var den første treforedlingsbedriften i Drammensdistriktet. Han anskaffet dessuten dampbåten «Cappelen», som ble brukt til tømmerfløting på Eikern og som privat lystfartøy.
I 1874 overtok Amund størstedelen av farens part av Fossesholm (gnr. 39/2), som blant annet omfattet den nordre delen av hovedbygningen på Fossesholm Herregård. Han gjorde en viktig innsats for å holde gården i stand og bevare interiørene. I perioden 1876-82 huset gården også Buskerud Nedre Amtsskole.
I 1910 skjenket Amund og Anne Marie kommunen tomt til kirke og ny skole. Vestfossen Folkeskole ble innviet tre år seinere, mens kirketomta enda ikke er blitt benyttet.
Amund P. Fossesholm levde til han ble 99 ½ år, og på sine eldre dager ble «Gamle-Amund» en legendarisk skikkelse i lokalmiljøet. Det var blant annet en tradisjon at 17. mai-toget i Vestfossen gikk om tunet på Fossesholm, mens Amund satt på svalgangen og så på.
Fossesholm eies nå av Eiker Historielag og brukes til herregårdsomvisning, museum, utstillinger, selskaper og andre arrangementer. Sommeren 2005 hadde Bjørn Engkrog utstilling her.
Halte-Birthe[rediger | rediger kilde]
Birthe Svendsdatter, også kjent som «Halte-Birthe», var tjenestejente på Fossesholm på 1700-tallet. Det blir sagt at hun ble behandlet med stor respekt av herskapet på gården, men var upopulær blant de andre tjenestefolkene fordi hun var blitt bedt om å sladre hvis noen ikke gjorde jobben sin.
Forfatteren Maurits Hansen skrev i 1834 en novelle om Halte-Birthe, Fru Birthe eller Tapetfiguren paa Fossesholm. I novellen heter det at familien hennes ikke godtok at hun giftet seg med den hun elsket. I et mislykket forsøk på å ta sitt eget liv pådro hun seg en hjerneskade og ble halt resten av livet. Dette kan man se på tapetene i storstuen på gården. Der er det malt inn et motiv av henne hvor hun står med kroket rygg og teller gårdens høner. Sagnet sier at nemlig at hun etter hjerneskaden ikke kunne telle lenger enn til tre. Folk skal ha ertet henne ved å spørre hvor mange høner som fantes på gården. Til dette skal Birthe ha svart «en, to, tre i hauetall».[6]
Det hører med til sagnet at Halte-Birthe skal gå igjen som spøkelse på gården.[6]
Fossesholm i dag[rediger | rediger kilde]
I dag er Fossesholm Herregård en del av Buskerudmuseet og er åpen for publikum. Her er også utstilling og en årlig matfestival, Eiker Matfestival. På Fossesholm ligger også Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum.[7]
Bokutgivelse[rediger | rediger kilde]
Fossesholm og herregårdstiden av Einar Sørensen ble gitt ut i 2022.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Peder Hanssøn Litle». Store Norske Leksikon. Besøkt 21. september 2019.
- ^ Doxrud, Inga Lise (25. mai 2008). «Gøy på landet». Aftenposten.
- ^ «Giord Andersen (1651-1720)». Lokalhistoriewiki.no. Besøkt 30. mai 2021.
- ^ Mauno, Christian (18. juli 2014). «Sommermoro for de fleste i Jørgens storstue». Laagendalsposten.
- ^ «400.000 til slukkeanlegg på Fossesholm». Eikernytt. 12. desember 2011.[død lenke]
- ^ a b «HALTE-BIRTHE" ELLER "HØNSE-BIRTHE" FRA VESTFOSSEN».
- ^ «Fossesholm Formidling – Buskerudmuseet». Besøkt 22. januar 2023.
- ^ Sørensen, Einar (2022). Fossesholm og herregårdstiden. Novus forlag. ISBN 9788283900873.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nils Poulsen: Momenter til En Beskrivelse over Eker. Drammen 1887.
- Fru Birthe, Novelle av Mauritz Hansen, 1834. Hefte utgitt av Fossesholm Herregård.
- Yngvar Hauge: Fra herregården og fra bruket. Oslo 1934
- Erik Andreas Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
- Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Fossesholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Fossesholm Herregård
- (no) Ullern Historielags tur til Fossesholm, fra Ullern Historielag
- (no) «Fossesholm». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
