Grotten
| Grotten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Etablert | 1841 | ||
| Kart | |||
 Grotten 59°55′07″N 10°43′52″Ø | |||
.jpg)
Grotten regnes som Norges første sveitserhus, og er reist av dikteren og samfunnsaktivisten Henrik Wergeland som bodde der fra 17. mai 1841 til 15. april 1845. Huset er tegnet av Wergeland selv, i et visst samarbeid med slottsarkitekt Linstow. Det enkle huset ligger vakkert til på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken i Oslo med adresse Wergelandsveien 2. Da det kom opp på nyåret 1841, lå det 'på landet', et godt stykke utenfor det som den gang var byen. Byen, nærmere bestemt Christian IVs by, var det området som i dag kalles Kvadraturen.
Bygningen er et laftet og panelt tømmerhus. Tomta var opprinnelig del av den åpne Bymarken. Wergeland kjøpte den i januar 1841 og fikk bygd huset ved hjelp av bygningsfolk som hans far, Nicolai Wergeland, skaffet fra Eidsvoll. Huset var klart til innflytting 17. mai 1841, som ble en festdag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie. Da et svalepar snart tok bolig under takskjegget på uthuset, diktet Wergeland «Omen accipio» («Jeg tar varsel»). Diktet begynner med ordene «Nu blev mit Hus velsignet / en Svale fløi derind»
Området kaltes Grønnebergløkken, og skrenten som eiendommen nå har navn etter, kaltes Skredderkneika. Her var det blitt tatt ut brostein (diabas eller «grønnstein») til byens gater og til Slottsplassen, og det hadde skapt den dype kløften. I stedet for å fylle den igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland var en habil tegner, og tegnet selv huset, men skal ha fått noe hjelp av sin venn, slottsarkitekt Linstow. Huset er, sammen med vaktbygningen ved Slottet og Linstows eget hus i Wergelandsveien 15, blant de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet sveitserstil. Men Linstows hus ble revet i 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus. Sveitserstilen ble senere mer utbrodert enn den var på Wergelands tid, med flerfargede vindusglass og dekorative utskjæringer.
Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rariteter som han samlet på. Blant annet sto det en globus der, og en figur som skulle forestille en astronom. I dag står det en byste av Wergeland i grotten under huset, som er åpen for publikum 17. mai.
Statens æresbolig[rediger | rediger kilde]
Siden 1922 har Grotten vært statens æresbolig for fortjente kunstnere, og fire kjente norske kunstnere har bodd der. Det var snakk om å gjøre det om til både barnehage og Wergelands-museum i årene etter 1978, men det ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert. Statsbygg forvalter boligen. Skulle borettsinnehaveren falle fra, er direktoratet behjelpelig med å skaffe gjenlevende ektefelle annen bolig eller leilighet til vanlig markedsleie. «Inntil slik bolig kan tilbys, har ektefellen rett til å bebo æresbolig på samme vilkår som tidligere.»[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
- 1841 Henrik Wergeland kjøpte tomta i januar og lot bygge Grotten. Flyttet inn med sin kone Amalie Sofie 17. mai samme år.
- 1845 På grunn av økonomiske problemer måtte Wergeland, som da var uhelbredelig syk, selge Grotten. Den ble lagt ut for salg 19. januar. Kort tid etter var huset solgt til forleggeren og vennen Christian Tønsberg, men Wergeland fikk bo i huset til dagen etter flyttedag som er 14. april. Han forlot Grotten 15. april og bodde i det nybygde Hjerterum til sin død natt til 12. juli.
- 1847 Tønsberg solgte eiendommen til tollkasserer Peter Moe.
- 1868 August L. Sanne, den første sjefen for den nystartede banken Christiania Bank og Kreditkasse kjøpte eiendommen for 6 000 speciedaler. Han oppførte senere en tjenerfløy langs Wergelandsveien, denne ble revet i 1921.
- 1888 Grosserer Sunde kjøpte eiendommen av Sanne.
- 1913 Deler av huset raste sammen under byggingen av tunnelbanen mellom Nationaltheatret og Majorstuen, som går rett under huset.
- 1922 Staten kjøpte Grotten av familien Sunde, året etter fru Sundes død.
- 1924 Komponisten Christian Sinding flyttet inn som første kunstner.
- 1941 Sinding døde
- 1946 Dikteren Arnulf Øverland flyttet inn.
- 1968 Øverland døde, men enken Margrete Aamot Øverland ble boende der i ti år, til hun døde.
- 1978 Huset ble lenge stående tomt, men etter hvert rehabilitert.
- 1981 Komponisten Arne Nordheim flyttet inn sammen med sin kone, interiørarkitekt Rannveig Getz.
- 2010 Arne Nordheim døde i juni 2010. Enken Rannveig Getz så det som naturlig å flytte derfra.[2]
- 2011 Forfatteren og dramatikeren Jon Fosse overtok huset.
Siden Grotten ble tatt i bruk som æresbolig, har beboerne alternert mellom komponister og forfattere. I gangen henger et brev fra Tarjei Vesaas i 1969 til daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik, der Vesaas takker nei til å flytte inn i Grotten.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Liza Stokke: «Enke må kanskje flytte fra Grotten», NRK 17. juni 2010
- ^ Tonje Bergmo: «Velkommen til «Grotten»», NRK 8. september 2010
- ^ Kjetil Kopren Ullebø: «Jon Fosse var heidning. No ber han kvar dag», Bergens Tidende 4. september 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Grotten, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- statsbygg.no Grotten – Statens kunstnerbolig
- NRK-reportasje om interiøret
- (no) «Grotten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
