Ilsvika reservekraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilsvika reservekraftverk
Ilsvika reservekraftverk i 2010.
Foto: Cato Edvardsen
LandNorge
Kart
Ilsvika reservekraftverk
63°25′53″N 10°21′25″Ø

Ilsvika reservekraftverk, også kjent som Dampsentralen i Ilsviken, er et tidligere varmekraftverk i Ilsvika i Trondheim som var i bruk som reservekraftverk av Trondhjems Elektricitetsverk (senere Trondheim Energi) i perioden 1915 til 2000. I denne perioden har kraftverket blitt drevet med henholdsvis diesel, kull, tungolje og til sist av gass. Bygningen ble i 2001 hedret med en plakett fra Trondhjems Historiske Forening (THF).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På grunn av stadig mangel på strøm i Trondheim, med stadig økende private tilknytninger til det da nybygde strømnettet, utbygging av trikkelinjer samt leveringsproblemer ved lav vannføring i Nidelva, ble det av Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei besluttet å bygge et reservekraftverk for å få en mer stabil strømlevering til byen. Datidens kraftverk var Øvre Leirfoss kraftverk (ferdig utbygd i 1901), Nedre Leirfoss kraftverk (ferdig utbygd 1910) og en sekundærstasjon ved Hospitalsløkkan i forbindelse med trikkestallen der.[1]

Ilsvika med Ørens Mekaniske Værksted, NKL-lageret til venstre og reservekraftverket i midten av bildet.

Bygningen ble oppført på en ledig tomt i Ilsvika, rett vest for Ilens smelteverk og like ved siden av Ilsvikbanen, med tilgang ned mot Trondheimsfjorden. Byggingen tok til i oktober 1913 etter tegninger av Axel Guldahl og bygget stod ferdig høsten 1915. Det hadde en lengde på 50 meter, rundt 37 meter i bredde og en største høyde på 14 meter.[2] Reservekraftverket ble bygget i betong, med jernbetong på tak og veggpilarer, noe som gjør at bygget fremstår som enkelt i forhold til andre installasjoner av e-verket og tilsvarende industribygg fra samme periode i Trondheim. Eksteriørmessig fikk bygget buede vinduer på det nedre plan, med rektangulære lysåpninger i øvre del. Bygget ble også utstyrt med to rundbuede porter av tre inn mot maskinhallen og kjelehuset. Sistnevnte port ble senere erstattet av en rektangulær metallport.[3]

Bygningen rommet en maskinsal, som opprinnelig var dimensjonert for to dieselaggregater på rundt 1500 hestekrefter samt tre dampturbiner på rundt 3000 hestekrefter.[2] Videre rommet bygget et kjelehus med tre dampkjeleaggregater, en apparatavdeling og et kullskur med en kapasitet på 800 tonn kull i et tilbygg mot nord. Også en dieseltank med en kapasitet på 30 tonn ble lagt i sjakt mot den vestre delen av bygget. Fra bygningens vestside med dampkjeleaggregatene ble det også lagt en kjølevannledning som gikk ut i fjorden. Det gikk for øvrig også en mindre dobbeltsporet jernbanelinje fra kaianlegget ved Ilen smelteverk og frem til kullskuret.[2]

I 1937 ble både diesel- og dampaggregatene byttet ut med et nytt dampaggregat på 11 MW som gikk på tungolje. Kapasiteten ved kraftverket ble forbedret i 1980, da man etter en investering på 46,7 millioner kroner, monterte en gassturbin slik at reservekraftverkets kapasitet da ble økt med 24 MW.[3] Til tross for denne investeringen ble reservekraftverket i Ilsvika lite benyttet, da forsyningssikkerheten i senere tid hadde bedret seg, samtidig som det ble rimeligere for Trondheim Energi å kjøpe inn kraft utenfra fremfor å produsere den selv. I 2000 ble det vedtatt å koble reservekraftverket av strømnettet, mens mesteparten av kraftproduserende utstyr i senere tid ble fjernet og solgt. Bygningsmassen ble etter dette stående tom og uvirksom i 15 år.

Senere bruk av bygget[rediger | rediger kilde]

Ilsvika reservekraftverk etter rehabilitering.

I begynnelsen av 2011 ble det av kunst- og arkitekturstudenter ved NTNU foreslått å benytte reservekraftverket som kunsthall, benyttet etter samme lest som Tate Modern i London.[4]

I 2015 ble bygningsmassen renovert og tatt i bruk av treningssenterkjeden 3T.[5] I oktober 2019 ble bygget tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, Trondheim energi. s. 557
  2. ^ a b c Christiansen, Per: Hus med hedersmerke, Dampsentralen i Ilsviken. s. 108
  3. ^ a b Christiansen, Per: Hus med hedersmerke, Dampsentralen i Ilsviken. s. 109
  4. ^ Under Dusken nr. 2 2011, s. 42. Pdf-format Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine. (Av Hanne Grydeland. Besøkt 9. mars 2011)
  5. ^ Bersvendsen, Atle; Krokstrand, Mats (27. august 2015). «3T åpner «kraft-stasjon» til 75 mill.». trd.by (Adresseavisen). Besøkt 17. april 2020. 
  6. ^ NTB.no – Dampsentralen i Ilsviken mottar Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid (Av Kulturminnefondet. Publisert 11. oktober 2019, besøkt 17. april 2020)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. ISBN 978-82-519-2475-7.