Gorges du Tarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gorges du Tarn ved Roc des Hourtous
Høye klipper i Gorges du Tarn
Borgen Castelbouc i Gorges du Tarn
En båtmann starter på en tur gjennom Gorges du Tarn med en gruppe turister
Utsikt mot Saint-Chély-du-Tarn
Ved steinfallet i Pas de Soucy

Gorges du Tarn er ei kløft som er dannet av elva Tarn i Massif Central i Frankrike. Storparten av kløfta ligger i departementet Lozère, men noe også i Aveyron.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Elva Tarn har sitt utspring på Mont Lozère og like etter at den er kommet ned fra granittmassivet møter den de store Causses-platåene, som består av kalkstein. Gjennom kryssingen av disse platåene har elva gjennom tidene gravd ut en canyon som er mellom 400 og 600 meter dyp og 53 km lang. Den strekker seg fra landsbyen Quézac i øst til Le Rozier i vest.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Kløftene er gravd ut av mesozoisk kalkstein som går fra bajocium i bunnen (dolomitt), etterfulgt av bathonium under toppen, karakterisert ved en skrånende skrent, og ender med store vertikale klipper (dolomittstein fra bathonium og øvre jura). Denne relativt enkle arkitekturen preger den nedre delen av kløftene (mellom les Vignes og le Rozier), men lengre oppstrøms fører tilstedeværelsen av forkastninger (som Hauterive-forkastningen) til en mere kompleks geologi. Det er nettopp disse forkastningene som er opprinnelsen til to kilder med betydelig vannføring i området ved Saint-Enimie: Source de Burle og Source de Coussac, hvorav den siste faller i en imponerende foss ned i Tarn.[1] Disse kildene drenerer en betydelig del av Causse de Sauveterre, og på den andre sida av elva ligger den store Castelbouc-kilden, som likeledes drenerer en stor del av Causse Méjean.

Regionen hvor Gorges du Tarn ligger er også påvirket av kvartær vulkanisme som kan spores på to steder[1]. Den første ligger litt vekk fra juvet, ved landsbyen Sauveterre på Causse de Sauveterre, og har form av en vulkansk plugg to ganger omringet av basalt-breksje som landsbyen er bygget på. Den andre ligger i kløfta på nivå med Eglazine og viser seg som inntrenging av basalt, også omringet av breksje. Begge utbrudd er datert til kvartær, og den andre var på plass før full juvet ble fullt utgravd.

Fauna og flora[rediger | rediger kilde]

Kløftene i Tarn er kjent for sitt bemerkelsesverdige grottefauna. I Castelbouc-grotten er det identifisert to endemiske arter av mollusker : Bythinella bouloti og Bythinella galerae. I mange av grotten i Tarn-kløfta finnes sjeldne arter av flaggermus, så som stor museøre, stor hesteskonese og liten hesteskonese.

I lufta kan man observere flere arter av gribber: åtselgribb (dukket opp igjen etter å ha vært forsvunnet en lang periode), gåsegribb (reintrodusert) og munkegribb. Det forekommer også slangeørn og hortulan.

Den europeiske beveren er gjeninnført i elva og bestanden vokser raskt.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turisme med basis i Gorges du Tarn er et viktig element for næringslivet i området.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Langs hele Gorges du Tarn fikkes en rekke spesielle naturområder og -severdigheter som har bidratt til regionens omdømme: Borger – Det finnes en rekke borger i Gorges, mange i gangavstand fra hverandre. De fleste av dem skriver seg fra middelalderen, og ligger i Saint-Enimie, Castelbouc, La Caze og Hauterives, samt i La Malène og lengre oppstrøms i Saint-Rome-de-Dolan.

  • Partiene ved Cirque de Pougnadoires og Cirque de Saint-Chély-du-Tarn
  • Les Détroits – det smaleste stedet i kløfta, tilgjengelig med båt eller kano. Canyonen er her 500 meter dyp og kun 1200 meter skiller kantene på platåene rundt.
  • Point Sublime – den beste utsikten over juvet, oppkalt etter et tilsvarende punkt i Grand Canyon)
  • Cirque des Baumes (det mest kjente partiet i kløfta, beliggende under Point Sublime ved en sving i Tarn-elva, med mange imponerende steinformasjoner og -tårn.
  • Pas de Soucy – enorme steinblokker, kanskje resultatet av et jordskjelv, som sperrer dalen og hvor Tarn forsvinner under jorden over en lengre strekning.
  • Corniche du causse Méjean – mellom le Rozier og les Vignes, består av en serie klipper og dolomittbuer høyt over Tarn, tilgjengelig via en bratt sti. De mest markante klippeformasjonene er rocher de Capluc, Cinglegros-klippene, den 40 meter høye buen Baousso del biel og pas de l'Arc (en annen bue).

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Det finnes en lang rekke aktiviteter spesielt rettet mot turister i regionen, så som:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b J. Rouire et C. Rousset (1980). Guides géologiques régionaux - Causses, Cévennes, Aubrac. Masson. ISBN 2225652740. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]