Bjerketun behandlingshjem og skole
Bjerketun behandlingshjem og skole er en institusjon underlagt Sykehuset Asker og Bærum HF. Institusjonen ligger ved Tanum i Bærum, og har hatt ulike navn opp gjennom tiden. Den ble etablert som spesialskole i 1900. Folketellingen i 1910 viser at elevene var 51 jenter i alderen 10-17 år. Alle ansatte var kvinner, bortsett fra én, en «tjenestegut» som var 30 år og ugift ved tellingen.[1]
Fra 1953 ble institusjonen underlagt Helse- og Sosialdepartementet. Gori Gunvald ble som første psykolog ved slike institusjoner ansatt i 1953,[2] og hun rettet krasse angrep mot institusjonskulturen der. Hun dokumenterte forholdene i boka Bjerketun som kom ut på Pax forlag i 1967.[3] Boka «er en nærgående dokumentasjon både av et brutalt institusjonsmiljø og av statens unnfallenhet med hensyn til å respondere på vedvarende klager om overgrep og vanskjøtsel».[4] Også mediene skrev om saken, blant andre journalistene Gerd Benneche og Arne Skouen i Dagbladet, som mente spesialskolene var «ødeleggende for barna som gikk der». Skouen tok også opp kritikken i TV-programmet Åpen Post. Programmet ble imidlertid av den ene parten, Regjeringsadvokaten, omtalt som ensidig, ubalansert og direkte urettferdig overfor dem kritikken rammet. Sosialminister fra 1955 Gudmund Harlem ble overflyttet til forsvarsdepartementet den 18. februar 1961, og Bjerketun skolehjem ble nedlagt i 1963. Men institusjonen har altså gjenoppstått, og ble overtatt fra Staten av Akershus fylkeskommune i 1977.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Folketelling 1910 for 0219 Bærum herred». Arkivverket. 29. mars 2011. Besøkt 29. mars 2015.
- ^ «Privat mini-CV for Lorentz Angell Conradi». Reidar Conradi. 2007. Arkivert fra originalen 23. juni 2007. Besøkt 29. mars 2015.
- ^ Gunvald, Gori (1967). Bjerketun. Pax.
- ^ «Selvmedlidenhet eller ---». Vårt Land/Verdidebatt.no. 30. desember 2009. Besøkt 29. mars 2015.