Hove gård
| Hove gård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Hove gård 58°26′37″N 8°50′28″Ø | |||
Hove gård er en matrikkelgård på sørvestre del av Tromøy. Gården ligger på et nes, med havet på yttersiden, og Hovekilen på innsiden. Hovekilen er et beskyttet havneområde, men kun egnet for mindre fartøyer. Merdø og Gjessøya er nærmeste naboskap til Hove. Matrikkelgården Hove besto fram til 1942 kun av ett bruksnummer, og hadde en eier. I 1942 ble gården kjøpt av staten, og tatt i bruk av okkupasjonsmakten. Gården eies i dag av Arendal kommune.[1]
Hovedbygningen er fra omtrent 1725, og ble oppført etter at den opprinnelige bygningen brant.
Under gården har det til tider vært en eller to husmannsplasser, og tidlig på 1800-tallet ble det drevet garveri på gården.[2]
Eiere[rediger | rediger kilde]
Første gang gården Hove nevnes er i 1595. Gården var da krongods. 19. mai 1659 ble gården pantsatt mot et lån på 20 000 riksdaler. 31. mai 1663 solgte kongen Hove gård til Oluf (Ole) Jensen Brun. Dette var en del av krongodssalget hvor den dansk-norske stat, ved kongen, solgte store jordeiendommer for å finansiere krigføring. Kjøperen var en formuende kjøpmann i Arendal. Om Ole Jensen og hans familie bodde på Hove er uvisst.[3]
Det var så forskjellige eiere frem til 1737, hvor Mathias Jensen Aalholm kjøpte gården. Gåren var i familiens eie frem til 1891, hvor den ble solgt av skipsreder Nils Aalholm til skipsbygger Anders Henriksen Friisø som eide Friisøen Skibsverft. Den ble så solgt i 1913, denne gang til apoteker Onsager og A. Evensby, som igjen solgte den til trelasthandler Chr. Hauge. Han hugget ut skogen tilhørende gården. Skogen ble så vernet av Tromøy herredstyre som vedtar «Vernevedtægter» i 1914 etter lov om «Værneskogens bevarelse og mod skogenes ødelæggelse» av 1893. Hauge solgte gården videre i 1915 til Knut Engelskjøn.
Under andre verdenskrig ble gården okkupert av tyskerne, og det ble anlagt en luftvernskole (Feld Flakartillerie-schule (Nord) 50). Området ble bygget ut med over 70 bygninger av tyskerne. Etter krigen overtok det norske forsvaret, og anla rekruttskole for luftvernartilleriet. Skolen opphørte i 1963, og Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat (dagens Statsbygg) utviklet stedet til leirsenter. Eiendommen ble i 1998 solgt til Arendal kommune, som siden 2002 har lagt driftsansvaret til Hove drifts- og utviklingsselskap, et selskap som er eid 100% av kommunen.
Jordbruk og poteter[rediger | rediger kilde]
Det har igjennom tidene blitt drevet omfattende jordbruk på gården, og det hevdes at stedet er det første i Norge hvor det ble dyrket poteter. Dette er dokumentert i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757, hvor det står skrevet i hagedagboken for 31. mai 1757 at det er «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5 015 poteter på gården. Hove gård kunne på 1800-tallet, sammen med andre gårder nær Hovekilen, utvikle et moderne jordbruk basert på salg av produkter i Arendal. Det var grei transport av varer via sjøveien inn til byen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hove Leirsenter – Hove gård
- Aaks – Hove skog Arkivert 23. september 2011 hos Wayback Machine.
- Aaks – Tromøypoteten Arkivert 10. mars 2012 hos Wayback Machine.
- Aaks – Hove leir, fra krig til rock Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.