Nansenskolen
| Nansenskolen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Org.nummer | 973256068 | ||
| Grunnlagt | 1938 | ||
| Kommune | Lillehammer | ||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (1987) | ||
| Nettsted | www.nansenskolen.no | ||
| Beliggenhet | |||
 Nansenskolen 61°06′28″N 10°27′55″Ø | |||
Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi er et frittstående akademi og en frilynt folkehøgskole på Lillehammer (Norge). Skolen står i en bred humanistisk tradisjon, forstått som en etisk-filosofisk strømning som går på tvers av religioner og livssyn.[1] Nansenskolen og dens grunnleggere introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge.[2] Nansenskolens fredsarbeid, ikke minst gjennom skolens vektlegging av dialog, har også hatt stor idémessig innflytelse, særlig i norsk utenrikspolitikk. Nansenskolen er et studiested for voksne med ulik politisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Nansenskolen omfatter også Nansen dialog og Nansen Fredssenter.
Historie og idégrunnlag[rediger | rediger kilde]
Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi ble grunnlagt i 1938 av teologen og senere biskop Kristian Schjelderup og litteraturviterne Anders Platou Wyller og Henriette Bie Lorentzen for å fremme en verden der konflikter løses gjennom dialog og ikkevold. Skolen er navngitt etter Fridtjof Nansen, til minne om hans humanitære handlekraft, og har som overordnet mål å bygge på de humanistiske tradisjonene og spre kunnskap om disse.
Ifølge Kristian Schjelderup var skolens idé å arbeide for «en samling i vårt folk om humanitetens ideal i en krisetid, en samling på tross av alle skillene av sosial, politisk og religiøs art» og å bli «et hjemsted for humanismen til vern om mennesket i oss».[3] Nansenskolen introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge. Schjelderup og Wyller var begge kristne humanister, men de la vekt på at humanismen samler på tvers av religiøse skillelinjer.[2] Nansenskolen ble eksplisitt dannet for å være en motvekt mot de totalitære ideologiene på høyre- og venstresiden. Nansenskolen fikk fra etableringen stor oppslutning fra ledende personer med forankring i det politiske sentrum; blant undertegnerne av stiftelsesoppropet for Nansenskolens venner var Fridtjof Nansens sønn, arkitekt Odd Nansen, nobelprisvinner Sigrid Undset, universitetsrektor Didrik Arup Seip, forlegger William Nygaard, Farmand-redaktør Trygve J. B. Hoff, skipsreder Fredrik Odfjell, sentralbanksjef Nicolai Rygg, Henny Løvenskiold og flere kjente akademikere; på den annen side ble skolen ved etableringen kraftig angrepet i pressen av kommunisten Nordahl Grieg, som uttalte at humanismen var en «reaksjonær» ideologi.[3]
Under den annen verdenskrig ble skolen stengt og lokalene anvendt som lager for det tyske Wehrmacht. Fra 1938 til skolen ble stengt i 1940 var Fritt Ord organ for Nansenskolen, med Schjelderup som redaktør og Bie Lorentzen som redaksjonssekretær. Skolen ble gjenåpnet i 1946 med støtte fra bl.a. Francis Bull, Johan Falkberget, Inge Krokann, Odd Nansen, Sigrid Undset og Arnulf Øverland.
Skolen har bl.a. hatt Halvard Grude Forfang, Inge Eidsvåg, Dag Hareide og Unn Irene Aasdalen som rektorer. Idag er Signe Strøm fungerende rektor.
Skolen har fem studieretninger: politikk og filosofi, skrivekunst, litteratur og idéhistorie, internasjonal politikk og visuell kunst.
En rekke personer har undervist ved skolen, som gjestelærere og/eller faste linjelærere. I dag underviser Unn Irene Aasdalen, Signe Therese Strøm, Heidrun Sørlie Røhr, Joakim Hammerlin, Jannecke Lønne Christiansen, Tarald Johan Wassvik, Marius Emanuelsen, Frøydis Frøsaker, Steinar Bryn og tidl. rektor Inge Eidsvåg fast ved skolen.[4] Tidligere faste lærere er blant andre Helene Strand Johansen, Helge Salemonsen, Vegard Stalsberg, Hans Tarjei Skaare, Stig Sæterbakken og Arne Hugo Støland.
Flere av studentene ved skrivekunstlinjen har gått videre til å bli forfattere: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Linn Rottem, Ellisiv Stifoss-Hanssen, Ole-Petter Arneberg, Eldbjørg Brekke, Maria Navarro Skaranger, Johan Harstad, Gabriel Michael Vosgraff Moro, Kristin Berstad, Lars Mørch Finborud, Guri Sørumgård Botheim, Jo Torkjel Fenne, Kenneth Moe, Roar Nyholt, Julia Lossius Kahrs og Bendik Vada.
I 1987 fikk Nansenskolen Fritt Ords Ærespris for sitt mangeårige arbeid for humanisme, toleranse og det frie ord. I 1988 fikk skolen diplom med ærefull omtale fra UNESCO for «outstanding contribution to the promotion of peace and tolerance».
Skolen tar opp vel 80 elever til sitt årskurs og arrangerer hvert år i tillegg en rekke kortkurs og prosjekter. Skolen er en selveiende stiftelse. Skolen var en pioner i religionsdialogen i Norge[bør utdypes], og tok inititativ til Sigrid Undset-dagene, senere Norsk Litteraturfestival, som har blitt Nordens største litteraturfestival. Skolen har siden 1988 arrangert OL-akademiene, sammen med Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité. Skolen har også startet Nansen Dialog som driver 11 dialogsentre i tidligere Jugoslavia med 60 ansatte, hvor etniske grupper som har vært i krig og konflikt kan møtes for samtaler og samarbeid. Mange av disse dialogene foregår også på skolen i Lillehammer, og dialogarbeidet har spredd seg til flere krigsområder i verden. I 2010 gikk Nansen Dialog sammen med Norsk Fredssenter og skapte Nansen Fredssenter, som er en egen virksomhet under stiftelsen Nansenskolen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dag Hareide, Hva er humanisme, Universitetsforlaget, 2011
- ^ a b Anders Platou Wyller, artikkelen «Nansenskolen» i Kjempende humanisme, Aschehoug, 1947, s. 90 ff (opprinnelig i Tidens Tegn 5. mars 1937)
- ^ a b Nansenskolen – et verksted for tanken, NRK
- ^ Heydays. «Forside - Nansenskolen». Nansenskolen. Besøkt 15. september 2017.