Hamsunstugu
Hamsunstugu er et tidligere bolighus i grenda Garmo i Lom kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Knut Hamsun (1859–1952) etter noens mening ble født her,[a] og i alle fall bodde her de tre første årene i livet: fra 1859 til 1862, og senere igjen ett års tid i ungdommen, 1873–74.
Huset ble reist i 1850-årene. Etter at det hadde vært i bruk som bolighus var det i en periode smie på gården Hesthåggån. Det ble tilbakeført til stuebruk i 1950-årene, og åpnet som museum i 1959, til Hamsuns 100-årsjubileum.
Huset er muligens indirekte nevnt i romanen Markens grøde, hvor karakteren Geisler sier: «Jeg husker frå jeg var halvannet år: Jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjenner den lugt endda.»
Huset eies i dag av Hamsunlaget i Lom, som arbeider med planer om et servicebygg i tilknytning til huset. Huset ligger 13 km øst for Lom sentrum, langs riksvei 15 mot Otta, og er tilgjengelig for publikum i sommersesongen.
-
Hamsunstugu -
Hamsunstugu -
Bautaen over Knut Hamsun
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Selv om Lom kommune har flest institusjonelle minner etter Hamsun, er det usikkerhet hvor Hamsun egentlig ble født. Faren både leide gården Garmotræet i Lom og eide gården Skultbakken i Vågå på det tidspunktet da Knut ble født.
«Knud Pedersen ble døpt i kirken i Garmo. Fødestedet er derimot usikkert. Gården Viste i Vågå, der foreldrene giftet seg, verserer i den muntlige tradisjonen som mulig fødested. Men lokalhistorikere har tradisjonelt holdt fram Skultbakken i Vågå, som faren overtok og Garmotræet som de to mest sannsynlige fødselssteder. I Larsen (1998) drøftes dette kildematerialet. Foreldrene opplyste i forbindelse med folketellingen både i 1865 og i 1875 (etter konfirmasjonen) at sønnen er født i Vågå. Hamsun selv var åpenbart ikke sikker på hvor han var født, han oppga vekselvis Vågå og Lom» (Kolloen, Svermeren, s. 453).
Larsen konkluderer for sin del med Vågå. For biografiens del er det ikke lett å se betydningen av å identifisere det faktiske fødestedet. Begge alternativer innebærer stort sett samme kulturgeografiske og samfunnsøkonomiske bakgrunn.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
- Hamsunlaget i Lom
- Lars Frode Larsen: Den unge Hamsun 1859–1888 (1998) – Les i fulltekst
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hamsunstugu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Liv |  | |
|---|---|---|
| Verk | Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) · Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949) | |
| Annet | ||