Rygge kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rygge kirke
OmrådeRygge (–2019)
Moss (2020–)
BispedømmeBorg bispedømme
Byggeår1120
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkKvadermurverk
Byggematerialegranitt, gneis og porfyr, tretak
MålHel lengde 31,5m skip, 21m, bredde 14m
TårnOver skipet
Portaldørinnramminger ved ytre eller indre dører, og innvendige kor og prosesjonsportaler
Kor7x9m
SkipEnskipet
Kirkerommet
PrekestolFra slutten av 1600-tallet, bilder av de fire evangelistene
DøpefontJa
AlterAltertavle, barokk. Motivet er i midten nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kritus omgitt av Moses, Døperen Johannes og dyder.
DiverseSteinskulptur,relieff over sørportalen og granitt relieff på apsis som viser en løve som angriper et menneske, romansk triumfkors fra ca. 1200
Beliggenhet
Kart
Rygge kirke
59°22′47″N 10°43′21″Ø
Rygge kirke på Commons

Rygge kirke er en langkirke fra middelalderen i Rygge (Moss kommune) i Østfold. Den kan være påbegynt rundt 1120 .[1] Kirken ble restaurert i 1967. Rygge kirke er en av Østfold største og best bevarte kirker fra middelalderen.[2]

Kirken tilhører Den norske kirke og hører til Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme.

Rygge kirke var opprinnelig en kapitelkirke, det vil si at den hadde inntekt fra et større område enn et kirkesogn og betjente flere bygder.

Kirkens utseende[rediger | rediger kilde]

Rygge kirke tilhører ikke den første generasjonen kirker som ble bygget i Norge, da disse var nokså små og bygget i tre.[3] Byggingen av Rygge kirke var et kostbart og avansert prosjekt, og kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av det er brukt stein med varierende farge.[3] Det varierte mellom røde og hvite kvaderstein, og er den eneste kirken i Østfold som er bygget med kvaderstein, altså fint tilhugde firkantete steiner.[4] Den røde steinen er tønsbergitt, som ble fraktet med båt over Oslofjorden fra Vestfold, denne steinen finnes nemlig ikke på denne siden av Oslofjorden.[3] Den hvite kvadersteinen er iddefjordsgranitt som finnes lokalt i Rygge.[3] Selve byggeteknikken til kirken fungerer også som dekor i seg selv, i og med at kvadersteinen er murt med vekslende farger.[3] Kirkens opprinnelige takkonstruksjon i tømmer, fra middelalderen, er bevart til den dag i dag.[3] I middelalderen ble det bygget med ferske materialer, og dateringen av tømmeret viser at taket har ulike byggefaser.[3] Det eldste tømmeret stammer fra 1121 og det nyeste tømmeret stammer fra 1169.[3]

Kirken innvendig[rediger | rediger kilde]

Kirken har bevart mye av inventaret fra middelalderen så inne i kirken kan du se både gjenstander fra 1100- og 1200-tallet og et kalkmaleri fra 1300-tallet.[4] Inne i kirken befinner det seg en døpefont som er den samme som fra middelalderen, og som fortsatt brukes til å døpe barn til den dag i dag.

Døpefonten[rediger | rediger kilde]

I Norge i dag finner vi rundt 200 døpefonter som er bevart fra middelalderen, og 22 av dem finnes i Østfold.[3] Rygge Kirke er en av kirkene som har beholdt den samme døpefonten fra middelalderen. Disse døpefontene er grå og lagd av kleberstein.[3].

Altertavle[rediger | rediger kilde]

Altertavlen skal mest sannsynlig vært laget av Thomas Blix, en norsk maler og treskjærer.[3] Han skal også ha skåret dekorasjoner i andre kirker på Østlandet. Altertavlen i Rygge kirke er skåret ut i to etasjer, en underdel og en bekroning.[3] Den er innrammet av sidevinger med rankeornamenter.[3] Fargene på altertavlen er originale og ble malt i 1740 og har siden ikke blitt malt over på nytt.[3] I 1740 ble altertavlen også gitt til kirken som en gave. Altertavlen erstattet den gamle katekismetavlen som var fra ca 1600, denne henger nå i den gjenmurte koråpninger i nordveggen.[3] På selve altertavlen kan man se Kristus korsfestet på midtfeltet, og på hver sin side er Rygge kirke og prestegården malt i bakgrunnen.[3] Altertavlen består også av forskjellige figurer rundt det øverste midtfeltet og bekroningen, disse symboliserer måtehold, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rygge kirke 900 år». www.kongehuset.no (norsk). 8. september 2020. Besøkt 9. juni 2023. 
  2. ^ «Rygge kirke». Norske kirker. 27. desember 2016. Besøkt 22. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Bandlien, Bjørn; Gjerpe, Lars-Erik; Ødegaard, Marie; Stylegar, Frans-Arne; Storsletten, Ola; Hauglid, Kjartan; Svanedal, Trond; Andersen, Elisabeth; Norseng, Per (2020). Arvegull Rygge Kirke. Forlaget Press. 
  4. ^ a b «Rygge kirke». Pilegrimsleden. Besøkt 22. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]