Puddefjordsbroen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puddefjordsbroen
Åpnet1956
Strekning
Lengde436/461 m
Fri høyde28 m
Største spenn152 m
Trafikk58 814 (2023, yrkesdøgn)
Kart
Puddefjordsbroen
60°23′01″N 5°19′00″Ø

Puddefjordsbroen er en veibro i Bergen som strekker seg over Damsgårdssundet, som er den smaleste delen av Puddefjorden, fra Møhlenpris på sentrumssiden til GyldenprisLøvstakksiden. Den er bygget i betong og har buefasong. Hovedspennet på broen er 152 meter, tilsammen er lengden 461 meter. På det høyeste punktet er Puddefjordsbroen 30 meter over vannflaten. Broen ble åpnet i 1956 og erstattet i 1960 den gamle Laksevågsfergen fra Nøstet til Laksevåg. Den er nå del av riksvei 555 og har tre felt for motorkjøretøy i hver retning og to gang- og sykkelfelt.

Kjørefelt og tunneler[rediger | rediger kilde]

Damsgårdssundet, den smaleste delen av Puddefjorden i Bergen, sett fra sør. Puddefjordsbroen er en stavbuebro strekker seg fra Møhlenpris på sentrumssiden (til høyre) til GyldenprisLaksevågssiden. Hovedspennet er 152 meter, brolengden tilsammen 461 meter. På det høyeste er seilingshøyden cirka 30 meter over vannflaten.
Riksvei 555 går over Puddefjordsbroen til Laksevågssiden der det er avkjørsler til Gyldenpris og flere tunneler: den 2032 meter lange Løvstakktunnelen (til venstre) fører til Fyllingsdalen og de to ca. 2350 meter lange løpene i Damsgårdstunnelen gjennom Damsgårdsfjellet til Lyngbø. På sentrumssiden fortsetter veien inn i Nygårdstunnelen.

Opprinnelig hadde broen tre felter. Det midterste feltet byttet kjøreretning mellom morgenrushet og ettermiddagsrushet. I 1999 ble det imidlertid bygget en nær identisk bro helt inntil den gamle, på sørsiden. Den utvidede broen har følgelig seks felter, tre hver vei, og inngår nå i det bergenske motorveisystemet – skjønt broen ikke formelt har status som motorvei.

På sentrumssiden fortsetter veien inn i Nygårdstunnelen, mens på Laksevågssiden kan man fortsette inn i Damsgårdstunnelen (hvis man skal videre vestover, som til Loddefjord, Haakonsvern, Sotra, Øygarden eller Askøy), og i Løvstakktunnelen (hvis man skal til Fyllingsdalen). Ved broens ender er det også avkjørsler til dens lokalområder.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Trafikk over broen, mai 2009.
Fra byggingen på Gyldenpris tidlig i 1955. Broen åpnet året etter. På bildet sees også rutebåten «Tellevaag I».

Entreprenør for Puddefjordsboen var Stoltz Røthing AS. Puddefjordsbroen var blant de første veiprosjekter i Norge som ble finansiert ved hjelp av bompenger. For å få dette til, ble Bro & Tunnelselskapet A/S[1] stiftet. Broen ble lånefinansiert, siden forhåndsbompenger var betraktet som en uting. Ved sluttføringen begynte de kjørende å betale – og de kom bare til Laksevåg. En passering over Puddefjordsbroen kostet 30 øre pr. bil i 1956. Til sammenligning var prisen 1. februar 2016 45 kroner for å kjøre inn i Bergen i rushtiden.[2]

30 øre var prisen for biler under 1,1 tonn, mens tyngre biler og drosjer måtte betale 50 øre, i likhet med lastebiler inntil 1,5 tonn og varebiler med over 450 kilo last. Turbusser og lastebiler over 5 tonn betalte kr 1,50.[3]

Løvstakktunnelen var neste byggetrinn og ble fullført med en kjørebane i hver retning. Denne var ferdigbetalt få måneder før det nye forhåndsbompengesystemet kom på plass. Til sentrum kom man etter hvert direkte inn via den første Nygårdstunnelen. Etter byggetrinn to er denne reservert offentlig befordring og utrykningskjøretøyer, mens vanlig trafikk har fått egne tunneler som ender i trafikkmaskinenNygårdstangen.

Under stormen 23. januar 1994 ble broen truffet av boligplattformen «Polyconcord» som hadde slitt seg fra BMV Laksevåg hvor den lå ankret. Man var en stund redd for at broen ville bli ødelagt, men plattformen grunnstøtte like før, noe som dempet sammenstøtet. Likevel ble rekkverk og et fortau ødelagt, og lysmaster slått skjeve før slepebåter fikk dradd plattformen til kai.[4]

I 1999 ble broen utvidet i sørlig retning, slik at den gikk fra tre til seks felter.[5] Ved utvidelsen ble det satt opp en støyvegg langs broens sørside, etablert som en del av støyskjermingen av Møhlenpris, i henhold til gjeldende støykrav for boligkvarterer den gangen. På nordsiden av broen var det hovedsakelig næringsbygg, og behovet ble derfor vurdert som mindre. Etter dagens regelverk har boligbebyggelse selv ansvaret for støyskjerming.[6]

Det ble i 2004 avdekket at den gamle broen inneholder svært store mengder av miljøgiften PCB.[7][8]

Trafikkutvikling[rediger | rediger kilde]

Det verneverdige Monclairhuset, «huset under broen», er fra omkring 1760. Bygningen, som står i bydelen Møhlenpris, har blant annet huset Bergen kommunale husmorskole 1914–1972.

Årsdøgnstrafikken på broen i utvalgt år:[9]

2006: 45 720
2009: 54 105
2010: 54 711
2011: 55 320
2012: 56 098
2013: 55 346
2014: 54 361
2015: 54 855
2016: 52 488
2017: 51 352
2018: 50 381

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bro & Tunnelselskapet A/S, Bergen byleksikon
  2. ^ Simen S. Otterlei: «Bompengebyen Bergen», NRK 31. januar 2016
  3. ^ Lotte Schønfelder: «Bergens private bro og tunnel», Bergens Tidende 27. desember 2003
  4. ^ Helge Martin Markussen: «En nesten 60 år gammel kraftplugg»
  5. ^ «Puddefjordsbroen | Historier fra en bydel – Årstad». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 28. april 2020. 
  6. ^ Frode Moen Aarland, Statens vegvesen, Bergensavisen 26. juni 2021
  7. ^ «NRK Hordaland». Besøkt 25. desember 2007. 
  8. ^ Morten Jartun, Rolf Tore Ottesen og Tore Volden (2004). «Spredning av miljøgifter fra tette flater i Bergen» (PDF). Norges geologiske undersøkelse rapport. ISSN 0800-3416. 
  9. ^ Statens vegvesen - Trafikkregistreringer(PDF) Arkivert 3. februar 2016 hos Wayback Machine. - besøkt 8. februar 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]