Ersfjordbotn
| Ersfjordbotn | |||
|---|---|---|---|
 Ersfjordbotn i juli 2012 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Tromsø | ||
| Postnummer | 9107 Kvaløya | ||
| Areal | 0,31 km² | ||
| Befolkning | 484[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 561,3 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 0,5 meter | ||
 Ersfjordbotn 69°41′38″N 18°36′18″Ø | |||
Ersfjordbotn (nordsamisk: Earsvuonmuotki)[1] er en bygd og et tettsted i Tromsø kommune i Troms. Tettstedet hadde 484[2] innbyggere per 1. januar 2023, mens Ersfjordbotn grunnkrets i 2015 hadde 473 innbyggere.[3] Bygda ligger på det som lokalt kalles «Yttersia» av Kvaløya, innerst i den 12,5 kilometer lange Ersfjorden, som strekker seg fra Skamtinden, som ligger ytterst, inn til Ersfjordbotn.[4]
Ersfjordgården er en forkortelse av Eriksfjord, som gården het i 1614. Det finnes også de som har en annen forklaring av navnet. I gamle dager ble navnet skrevet Ertzfjorden. Navnet ertz kommer av haverten som var en selart som kom inn til kysten. Ersfjorden = Selfjorden. Gården som lå inne i botnen, har navn etter fjorden.[5]
Stedet[rediger | rediger kilde]
Ersfjordbotn har på 2000-tallet opplevd en ganske stor befolkningsvekst. Bygda har egen skole, hvor også elever fra Susannejord, Kræmarvik og den ytterste delen av Henrikvik er elever. Skolen har flere ganger vært truet av nedlegging, men innflyttingen av barnefamilier de siste årene har økt elevtallet i takt med at innbyggertallet i Ersfjordbotn og Ersfjordbotn skolekrets har steget.[6]
Fjorden har høye fjell på begge sider og siden 1989 bor kun fastboende i selve bygda innerst i fjorden. Hovednæringsveien har primært vært fiske. Bygdas fiskebruk og butikk ga en gang i tiden arbeid til en del av bygdas befolkning, men både butikken og fiskebruket er nedlagt. De gamle lokalene til fiskebruket leies i 2017 ut til en fiskeforedlingsbedrift og en kafé. Det er også blitt skapt noen flere arbeidsplasser i bygde de seinere årene. Her finnes blant annet frisør og flere små bedrifter som er basert på turisme, med utleie av leiligheter og også båtutleie og båtturer.[7][8]
Ellers så arbeider de fleste av innbyggerne i Tromsø, som ligger drøyt 20 kilometer fra Ersfjordbotn. Bygda Ersfjordbotn er blitt et populært turområde, både blant nordlysturister, folk som liker å gå på ski, klatrere, og folk flest. Det finnes flere fjell på begge sidene av fjorden som brukes både sommer og vinter. Blant dem er Buren, Storsteinnestinden, Store Blåmann og Skamtinden.[9][10]
Historie[rediger | rediger kilde]
For minst 10 000 år siden kom de første menneskene til Tromsø-området. På 600-tallet ble handelsstedet Hillesøy etablert. På det tidspunktet grodde det frem en spredt bosetning i Troms. I gamle dager, når folk begynte å befolke Nord-Norge, var det etter kysten de bosatte seg.[5]
Fra begynnelsen av 1600-tallet og frem til 1740-årene finnes lite opplysninger om de som bodde på gården. Men gården har vart bebodd stort sett hele den perioden. Fra 1740-tallet og frem til 1882 gikk Ersfjordgården fra far til sønn i rett nedstigende ledd.[5]
1770 til cirka 1850 bodde det 5-10 personer på gården. 1865 bodde cirka 20 personer på gården. 1875 hadde tallet steget til 32 personer. I 1896 ble det startet butikk og fiskebruk i bygda. Fiskebruket tok imot all slags fisk og ga i perioder av året arbeid til mange.[5]
1900–1945[rediger | rediger kilde]
I 1900 var det 9-10 gårder og cirka 75 innbyggere, 1909 startet bygginga av veien over eidet til Kræmervika. Det var et privat veianlegg og det første i Hillesøy herred. Fra 1910 og utover ble fiskeflåten motorisert. Det underlettet valget av boplass, ga større fangster og bedre levevilkår. Folk begynte å flytte inn i fjorden fra alle de små bygdene på yttersiden. Dette gjorde at det ble mange nye innbyggere i Ersfjordbotn. Fiskebruket i bygda ble en viktig arbeidsplass og butikken i bygda ble større og større og en av de større butikkene på Kvaløya. I 1913 stiftet Det Norske Totalavholdsselskap en forening i Ersfjordbotn. Foreningen fikk navnet «Blåmannen». Foreningen ga ut en håndskrevet avis som ble kalt «Vidvankeren».[5]
Telefon kom til Ersfjordbotn i 1914. Det var en privat linje. Omkring 1915 kom Nasjonalforeningen, kampen mot tuberkulose. Lokalbåten begynte å komme til Ersfjordbotn i 1920-årene. I begynnelsen var det bare to dager i måneden, men etter hvert ble det bedre, og en tid kom båten inn til Ersfjordbotn 2 dager i uken. «Lokalen» kunne ikke gå helt inn til kai, men måtte forankre et stykke ut fra land. Man brukte da en ekspedisjonsbåt for å frakte varene inn til kai. Ekspedisjonsbåten i Ersfjorden var 17-18 fot. Når veien kom, etter krigen, sluttet båten å gå inn i fjorden.[5]
Fra 1919-1920 startet en periode med mer og mer kristelig virksomhet i bygda. Fra 1920 var Norske Kvinners Sanitetsforening den største foreningen i bygda. 1926-1928 begynte etableringen av fiskemottaket på Sandholmen. 1927 ble det bygget en større butikk i Ersfjordbotn. 1930 ble Ersfjordbotn redningsforening stiftet. Veianlegget, Ersfjordbotn - Kjosen, var under bygging fra 1931 til 1947.[5]
I 1932 var den første brygga på plass på Sandholmen, kalt Storbrygga. Så kom Lillebrygga, trandamperi, salteri, fiskehjeller og rorbuer. Fiskebruket på Sandholmen ble brukt under vinterfisket og et stykke ut på vårparten. Etter krigen ble det også tatt imot fisk under vår, sommer og høst. Ersfjordbotn fiskarlag ble stiftet i 1938 med 26 medlemmer. 1941 kom den offentlige telefonen til Ersfjordbotn.[5]
Under krigen var skolen rekvirert av tyskerne som brukte ene halvdelen til lager av poteter og andre matvarer og andre halvdelen til vaktlokale. Det var fullt av tyskere i Ersfjordbotn. De okkuperte skolen og flere av husene, og bygde seg en brakke oppe på eidet. De la tre rader med miner rett over fjorden ute ved Revbergneset. Kanoner hadde de plassert ut på flere plasser i fjorden, både på eidet og nede i bygda. Kanonene på eidet skjøt de med på mål ute ved Storstein. De brukte landgangsprammer for å ta på land utstyr i Ersfjordbotn og i Kaldfjorden. I 1945 var det cirka 23 boenheter og 125–130 innbyggere i Ersfjordbotn.[5]
1946–2000[rediger | rediger kilde]
I 1946 ble ungdomslaget i Ersfjordbotn stiftet og laget hadde 27 medlemmer. Det var også en bedehusforening og pikeforening i bygda. Rett etter krigen ble også Eidtun bygdehus bygget. Huset var opprinnelig en stall, og hadde vart brukt av de tyske soldatene som holdt til i Namdalen i Trøndelag under 2. verdenskrig. Bygningen ble etter krigen fraktet til Kvaløya, og eidet mellom fjordene Kaldfjord og Ersfjord. Bygget ble plassert på noen bunkers som tyskerne hadde hatt. I 1948 kom ferge over Sandnessundet og det ble bussforbindelse med en kombinert buss- og godsvogn. Start av bussruta til Ersfjordbotn var 22. august 1948. Veien fra Eidkjosen og til Kvaløysletta kom ytterligere litt seinere.[5]
Det ble bygget en ny butikk i bygda og den ble tatt i bruk rett før jul i 1950. Den første og andre verdenskrig gjorde at utviklingen stoppet opp noen år men fra 1950 og utover har det gått raskt fremover. I 1950 var hele kongefamilien med Håkon, Olav, Märtha, Ragnhild, Astrid og Harald i Ersfjordbotn for å åpne veien til bygda. Veien ble særdeles viktig for videre vekst og utvikling av bygda. I 1953-54 ble det strøm i bygda. Arbeidet ble gjord på dugnad av lokalbefolkningen.[5]
I 1959 ble Idrettslaget Blåmann startet. Det var det første idrettslaget som ble stiftet på Kvaløya. På Ersfjordeidet finnes også idrettsplassen som er den eldste idrettsarenaen på Kvaløya. Driften på Sandholmen ble avsluttet 1963. Uten elektrisk strøm og vei ble det vanskelig å drive videre på Sandholmen. Begge bryggene er blåst ned.[5]
I 1965 kunne ikke gammelskolen brukes lengre. Barna måtte fare til Kaldfjord for å gå på skole. Den brua som i dag går over elva i Ersfjordbotn ble tatt i bruk i 1969. Brua som var der tidligere ble tatt av flommen. 1981 var den nye skolen ferdig, og bygda fikk tilbake skolen igjen. Bygdas butikk, ble nedlagt i 1987. Deretter hadde bygda en storkiosk fra 1989 til 1990.[11]
2000-tallet[rediger | rediger kilde]
Mellom 2005 og 2010 ble det etablert ny vei og byggefelt i bygda.[12] Fotballbanen fikk kunstgressdekke i 2009. IL Blåmann feiret i 2009 50-årsjubileum. Klubben har stor aktivitet med blant annet fotball, skirenn og klatring. Man har en klatrevegg på skolen som er laget av ildsjeler i klubben. Klubben hadde cirka 420 medlemmer i 2010. Medlemmene er ikke bare fra Ersfjordbotn, men også fra flere andre bygder på denne delen av Kvaløya.[13]
Rundt 2010 begynte man arrangere en bygdedag, kalt «Ersfjorddagen». Den arrangeres hvert år i juni. Her er flere typer av arrangementer både på dagen og kvelden.[14]
Siden 2012 er det vært år kommen store mengder hval inn til kysten utenfor Kvaløya. Hvalen kommer rundt 1. november og blir kvar i 3-4 måneder. Ersfjorden er en av plassene som får besøk av hvalene.[15]
Ildsjeler i Blåmann har klart å realisert et eget klubbhus til klubben, og i 2017 åpnet også enn skatepark ved siden av klubbhuset og kunstgressbanen.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Qvigstad, Just (1935). De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Aschehoug. s. 76.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets». 19024301 Ersfjordbotn. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 16. oktober 2015.
- ^ Ersfjordbotn på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ a b c d e f g h i j k l Ersfjordbotn i gamle dager, historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011
- ^ Kommune-Skolevekst Arkivert 24. mars 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Turisme-1». Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 10. juni 2017.
- ^ Turisme-2
- ^ «Turisme-3». Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 10. juni 2017.
- ^ «Turisme-4». Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 10. juni 2017.
- ^ NB-Bok
- ^ Nordlys-Byggefelt
- ^ Blåmann-Kunstgress
- ^ iTromsø-Fest Arkivert 14. juli 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Visit Tromsø- Hval[død lenke]
- ^ iTromsø-Skatepark Arkivert 4. juli 2016 hos Wayback Machine.