Kongsten fort
| Kongsten fort | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Fredrikstad | ||
| Kart | |||
 Kongsten fort 59°11′52″N 10°57′46″Ø | |||
Kongsten fort, grunnlagt 1685, er et detasjert (frittstående) verk til Fredrikstad festning.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Fredrikstad by ble etablert 1567. Under Hannibalfeiden begynte en med en befestning av byen, i begynnelsen meget enkelt. Først i 1685 anså en selve bybefestningen som fullført, og en begynte å vurdere det omkringliggende terreng. Byggingen må ses i sammenheng med tapet av Båhuslen.
Ca. 500 m øst for byen ligger to mindre fjellknauser: det litt slake runde Galgeberg i nord på ca. 14 m, og den noe høyere knausen på 25 m litt lenger sør med bratte fjellsider, særlig mot øst – mot Sverige!
Fra et militært synspunkt er dette uheldig. En antatt fiende fra øst vil kunne rykke frem i ly av kollen. Dersom en trekker artilleri opp på toppen, vil dette få bedre skuddvidde og en vil få en bedre oversikt over Fredrikstad festning. Dette førte til at en allerede i 1677 hadde satt opp et provisorisk forsvarsverk utført i jord og tømmer, som fikk tilnavnet Svenske Skremme.[1]
Da bybefestningene var nær fullført, tok en i tiden 1682-1685 til med det det som er blitt festningens sterkeste detasjerte verk: Kongsten fort. Fortet ble oppført etter planer utarbeidet av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget med høye murer og formet etter det italienske befestningssystem, utformet med hornverk, redanger, kurtine og tenaljeverk.
Den rent praktiske oppfølgingen av arbeidet ble tillagt kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Arbeidet ble i hovedsak utført av soldater fra Det Bergenshusiske - og Det Smålenske regiment. I byggeperioden hadde fortet gått under navnet Königsten, men etter Christian Vs inspeksjon i 1685 ble fortet omtalt som Christianstein. Etter et par år gikk en imidlertid tilbake til Kongsten.[2]
Tronende på den skarpe klippen er Kongsten fort et eminent eksempel på datidens konstrukjsonsevne. En har utnyttet terrenget til fulle og i tillegg skapt et anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Fortet er en hel festning i miniatyr. Det eneste som mangler er en indre donjon, et siste forsvarsverk. Et slik var planlagt, men ble aldri oppført. En annen spesialitet ved Kongsten er at det har sousterrains, hele 10 underjordiske rom bygget inn i hornverk og redanger. Det kom delegasjoner langveis fra for å ta dette i øyesyn, så mange at regnskapene spesifiserer hvor mye som gikk med bare til lys for omvisningene. Dalføret mellom de to fjellkollen ble delvis gjenfylt og støttes opp i øst og vest av to lange murer i fortsettelsen av hornverket. Mellom disse murene er anlagt en tørrgrav og et glacis som flyter ut over toppen av den nordre kollen.
Fortet var oppsatt med opp til 150 mann og 20 kanoner. Kommandanten, vanligvis med kapteins eller løytnants grad, hadde egen familiebolig på fortet og en haveparsell nedenfor murene.
Selv om det var lagt ned mye arbeid i å befeste klippen, følte en seg ikke trygg på at dette var godt nok. På midten av 1700-tallet vurderte en om hele fortet og klippen kunne sprenges bort, men kostnadene ble for store til at det lot seg gjøre å demolere fortet, noe vi er glade for i dag. I begynnelsen av 1800-tallet hadde fortet mistet sin militære betydning, men ble formelt nedlagt først i 1903 sammen med festningsbyen.
Fortet i dag[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med fortets 300-årsjubileum i 1985 ble det utgitt et frimerke med motiv fra Kongsten fort.[3] Kongsten fort samt Den dekkede vei, forbindelsesveien inn mot festningen, er i dag fredet og fra 1942 eiet av Fredrikstad kommune.
Rehabilitering[rediger | rediger kilde]
Kongsten fort er mer enn 300 år. Det trengs et fortløpende vedlikehold. Sommeren 2009 ble det bevilget kr. 1 050 000 til vedlikehold. Dette er benyttet til rehabilitering av den ytre mur i redangen mot byen.[4]
- Klikkbart kart for mer informasjon
En vandring rundt festningen[rediger | rediger kilde]
Kartet har klikkbare objekter for hopp til mer informasjon.
Hornverket. Mot nord er fortet innrettet med et hornverk, to halvbastioner bundet sammen av Nordre kurtine. Fra knepunktet mellom bastionenes faser ligger et nedsenket tenaljeverk (se avsnittet nedenfor). Nordre tenalje ble bemannet via en sortieport i Østre horn. Videre er det en port gjennom tenaljens midtre spiss, og en kan fortsette frem til tørrgraven og ned til en port i tørrgravens østre begrensningsmur. På 1950-60-tallet var det utenfor muren her innrettet en utedo med «fritt fall»!
Mot nord begrenses tørrgraven av kontreskarpen. Deretter flyter glaciset ut over Galgeberget. På 1950-tallet ble både Galgeberget i nord og selve fortsområdet brukt til tivoli, teater og festplass. For å skape kontakt mellom Galgeberget og festningen ble det anlagt en bred tretrapp fra Nordre kurtine ned på Nordre tenalje.
[rediger | rediger kilde]
Kommandantboligen var opprinnelig oppført i tømmer. I 1734 ble den gamle bygningen revet og erstattet av dagens bygning, oppført i råkilt granitt. Boligen var tidligere oppdelt i flere rom, men flere av deleveggene er nå revet. I mange år har det vært holdt visekvelder i kommandantboligen om sommeren. På sydsiden er det adkomst til kjelleren med videre adkomst til et underjordisk hvelvet rom i Østre redang. Dette rommet skal ha vært brukt som kruttkjeller. Innredingen er imidlertid noe forvirrende, idet det er en åpning mot nord langs Østre horn. Dette kan ha vært posisjon for en nedsenket kanon. Det er imidlertid lite sannsynlig at det har vært både åpning ut mot fienden, en brannfarlig kanon og kruttkammer samtidig. Det skal ha vært en fluktvei ut av festningen fra kommandantboligen til sortieporten i Østre horn.
Østre redang Utenfor kommandantboligen løper Østre redang. Herfra er det mulig å bestryke den lange muren langs Østre horn og videre forbi tørrgraven. Østre redangs flanke mot øst kan ikke beskyttes, men her danner det underliggende fjellet en nær 22 m vertikal mur. I Østre redang finnes det et underjordisk hvelvet rom med adgang fra kjelleren i Kommandantboligen. Det skal her ha vært plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke Østre horns flanke.
Østre kurtine danner overgangen fra Østre redang til tenaljeverket.
Tenaljeverket eller stjerneverket består av 4 mindre bastioner i hver av stjernens spisser eller tenaljer og avslutter festningen mot syd. Bak fronten ligger en oppbygget kanonplattform og vollgang som er avsluttet av en mur. På innsiden av muren er terrenget ca. 2 m lavere inn mot Provianthuset og Brønnhuset. Tidligere hadde tenaljeverket en noe annen utforming enn i dag. Fra denne indre muren var det fire «skjæringer» ut mot yttermuren. Sidene var oppført i tørrmur, og i yttermuren var det kanonporter. Disse nedsenkede kanoner kunne bestryke flere av tenaljeverkets flanker og muren langs Provianthuset. Kanonstillingene var overbygget med tjæret tømmer og jord, slik at vollgangen trolig fremsto som i dag. Det er uklart om den indre muren eksisterte, eller om anlegget med de overbygde kanonstillingene fremsto som stillinger med overbygde gallerier, sett fra Brønnhuset. Det hele var fullført først i 1690. I likhet med deler av de underjordiske rom i Horverket råtnet tømmertaket, og det hele ble trolig gjenfylt mot slutten av 1690-årene.[5]
Brønnhuset eller Cisternen. For å kunne utholde en lengre beleiring er tilgang på vann av vesentlig betydning. Vann var også nødvendig ved hver kanon. Mellom hvert skudd måtte løpet trekkes gjennom med en våt visker for å sikre at det ikke lå igjen glør som kunne antenne neste ladning. På Kongsten finnes brønnen bak Tenaljeverket. Brønnhuset ble reist i 1692 med hvelvet stentak med et overbygget saltak i tre og ble ansett for å være bombesikkert. Tilgangen på vann skal alltid ha vært tilfredsstillende.
Proviantmagasinet, eller det av Graasteen byggede Proviant og Tøi-Huus danner store deler av festningsmuren mot sørvest. Veggen som inngår i festningsmuren stod ferdig allerede i 1684. Deretter ble kjelleren og, over denne, to tønnehvelvede rom i hele bygget lengde, adskilt av en 2 m tykk delevegg i mur, oppført i 1687-89. Ferdig var bygningen først i 1699.
Opprinnelig var de store, lange rommene delt i to etasjer med et tømret gulv. I veggen mot syd er det skyteskår for 4 kanoner. Som på datidens fartøyer var affutasjene festet til veggen med tau for retting og oppfanging av rekyl. Dørene var utført i jern. Tilsvarende var det jernskodder som kunne lukkes foran vinduer og skyteskår. Proviantmagasinet ble brukt som losji og matsal for mannskapet. Annen etasje og loftet over takhvelvingen ble brukt som lager. I kjelleren var det magasin for 156 centner (7,8 tonn) krutt.[6]
I dag er mellomgulvet borte, og første etasje i provianthuset er innredet som festsal.
Rundellen. Bastionen mellom Provianthuset og porten har en sterkt avrundet spiss, derav navnet. Her finner en to bombesikre rom. Det ene skal ha hatt en nedsenket kanon. Etter tegninger fra 1807 synes plassen for en slik kanon å være meget begrenset. Den kunne knapt rettes i side. Ser en på størrelsen på kanonporten, kan den heller ikke rettes i høyde. Kanonen er låst til å skyte mot nedre del av trappen. Aktuell ammunisjon må trolig ha vært kardesker. Kanonen må også ha vært liten for i det hele tatt å kunne blir transportert inn.
På Rundellen står festninges flaggstang, godt synlig fra adkomstrappen og fra byen.
Portkurtinen. Adkomsten til fortet er via den mektige trappen fra Den dekkede vei opp til vaktstuene, som er sammenbygd med portkurtinen mellom Rundellen og Vestre redang. I front møter man en gitterport, levert fra Larvik jernverk i 1691. Over porten er Christian V/5s monogram fra 1685 innhugget.
I 1983 skulle en gjennomføre en lenge etterlenget restaurering av dette monogrammet. Så langt en kjente til hadde det her stått en «V» omskrevet av en «C» for Christian V. Under arbeidet oppdaget en imidlertid at det stod «XIII» inne i C-en. Dette avstedkom en rekke spekulasjoner og undersøkelser. Kunne dette stå for Carl den XIII, svensk og norsk konge i årene 1814-18? Under «XIII» igjen fant en «5». I brev av 21. sept. 1983 konkluderte Riksantikvaren med at dette var Christian 5s monogram. Christian hadde brukt både det arabiske «5» og det romerske «V». Her fant en det riktig å bruke den eldste versjonen.[7]
Innenfor porten passerer man en porthvelving med vaktstuer på begge sider, fortets corps de garde. Dette var opprinnelig oppført i tre, men ble i 1741 gjenoppbygd i sten. Det minste rommet i sør var for offiserer, og det største i nord for de gevorbene mænd. Begge rommene hadde peiser, skorstener og dører inn mot porthvelvingen. Siden vaktstuene også var en del av kurtinen, er veggen på denne siden opptil 2,5 m tykk og uten vinduer.
Nedenfor porten kommer den store trappen opp. Også denne opprinnelig i tre, senere i granitt. Den nederste delen kom «ubestilt» i krigsårene i 1942.
Vestre redang ligger nord for Portkurtinen. Her er innredet to underjordiske rom som fortsatt er i god stand. Mot nord er en trang åpning, og en mener at dette ga plass for en nedsenket kanon. Mot vest er en mindre åpning med jernlem. Tilsvarende i det indre rom: et «vindu» med jernskodde mot trappen og en murt peis med skorstein.
Fortet hadde 10 underjordiske rom, kjent som 'Sousterrains' eller kasematter. Disse var ment som losjement for fortets besetning, som kunne telle 150-200 mann. Fem av rommene lå i Hornverket, to i Vestre horn og tre i østre. Disse var utstyrt med tak av tjæreimpregnert tømmer, overdekket med jord. Rommene hadde åpne peiser med skorsteiner opp til vollen. Uten skikkelig drenering og isolasjon var disse rommene kalde og fuktige og gikk snart ut av bruk som losji. Etter hvert forfalt de, takene raste ned, og til slutt ble de gjenfylt i 1690-årene. Det er ytterligere fem nedsenkede rom som har holdt bedre stand mot tidens tann, da de er bygget med hvelv av sten. I Østre redang finnes ett rom med adkomst fra kjelleren i Kommandantboligen. I Rondellen finnes to og likeens ytterligere to i Vestre redang med nedgang litt nord for Portvakten.
De nedsenkede kanoner. Det skal ha vært plass for en nedsenket kanon i Østre redang med skuddretning langs Østre horns flanke, en i Rondellen og en i Vestre redang med skuddretning langs Vestre horns flanke. Når en studerer «kanonporten» i Vestre redang, kan en trekke den slutning at en nedsenket kanon her er tvilsom. Innerst i hjørnet mellom Vestre horn og Vestre redang er det en åpning på ca. 50 x 50 cm helt nede ved bakken. Innenfor utvider tunnelen seg noe, samtidig som gulvet stiger markant. Det er under slike forhold vanskelig å tenke seg en kanon med fornuftig affutasje. Den vil i liten grad kunne rettes i side. I elevasjon kan den på grunn av gulvet og den lavtliggende åpningen heller ikke rettes. Det synes som om en kanon her vil skyte i bakken rett utenfor åpningen. Dersom gulvet er endret, kan det ha vært noe bedre, men noen god standplass er dette ikke. Kanskje åpningen i stedet har tjent som ventilasjon og en mulig sortieport for et hemmelig utfall fra fortet?
Den dekkede vei er et voll og vollgravsystem som omslutter en forbindelsesvei fra Kongsten fort inn til ravelinet foran østre eller midtre sortieport i Fredrikstad festning. Omtrent på midten er en utvidelse som kunne tjene som et lite citadell. Den dekkede vei må anses som meget utsatt i strid.
Fortets skyts har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 kanoner. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 pund). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.
Fortet i kamp. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på Kråkerøy og opp Glommas begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær Vaterland. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.
Fortets kommandanter[rediger | rediger kilde]
Faste:
- Kaptein Peder Jacob Lytken 1686 – 1691
- Kaptein Gregorius Kimscky 1699 – 1701
- Kaptein Nicolai Ernst Krüger 1701 – 1714
- Kaptein Johan Schack 1714 – 1720
- Kaptein Mathias Schmidt 1720 – 1726
- Major Andreas Conrad Heber 1726 – 1746
Senere offiserer som har hatt kommandoen ved Kongsten:
- Løytnant Arneberg 1744
- Løytnant Prytz 1757
- Kaptein Degenbolt 1772
- Kaptein Busekist 1772
- Kaptein Sund ca. 1800
- Kaptein Glad 1810 og 1812
- Kaptein Fritzner 1812 og 1814
- Løytnant Weckhorst 1813
- Kaptein Westphalen 1839
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norske minnesmerker s. 58
- ^ Norske minnesmerker s. 76
- ^ Fredrikstad byleksikon Arkivert 29. august 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Demokraten: Kongsten fort rustes opp, 29.okt.2009[død lenke]
- ^ Norske minnesmerker s. 80
- ^ Norske minnesmerker s. 166
- ^ Mindrealv II s. 9-12
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mindre Alv II, Årbok Fredrikstad Museum, 1984-85, ISBN 82-90301-10-3
- Svendsen, Ola Øgar:Gamle hus i Østfold,Cappelen forlag, 1980, ISBN 82-02-04683-1
- Scheen, Rolf: Kongsten fort 300 år. 1685-1985, 1985
- Norske minnesmerker: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Riksantikvariatet 1934
(I det vesentlige skrevet av oberstløytnant C S Widerberg)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kongsten fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Skråfoto
- (no) «Kongsten fort». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
