Mjøskastellet

Mjøskastellet
	Mjøskastellet.
Land	Norge
	Kart
	; Mjøskastellet; 60°54′24″N 10°41′25″Ø
	Mjøskastellet på Commons

Mjøskastellet er et tidligere kastell som nå ligger i ruiner på øya Steinsholmen i Mjøsa like sør for tettstedet Moelv i Ringsaker kommune. Kastellet ble anlagt av Håkon IV Håkonsson og blir nevnt i kilder for første gang gjennom et pavebrev fra år 1234 og i Håkon Håkonssons saga fra 1260-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kildematerialet til Mjøskastellet er noe begrenset, men det er nevnt med navn i både i siste kapittel av Håkon Håkonssons saga samt i et pavebrev fra 1234, da vedrørende en eiendomstvist mellom Håkon Håkonsson og Hamarbiskopen Paul. I pavebrevet blir borgen omtalt som nylig oppført, noe som gjør at årstallet 1234 regnes som det nærmeste man kommer en sikker datering av anlegget.

Mjøskastellets strategiske beliggenhet på en holme/øy ved den smale nordenden av Mjøsa tyder på at borgen hadde som funksjon å kunne kontrollere trafikk mellom nord og sør på innsjøen i sammenheng med de daværende konfliktene som utspilte seg mellom opprørere på indre Østlandet og kongemakten under ledelse av Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson.^[1] I kombinasjon med kongemaktens øvrige forsvarsanlegg (som for eksempel med Valdisholm i Glomma) tyder mye på at kastellet hadde en markant posisjon i forsvarssystemet.

I den relativt fredelige perioden som fulgte etter borgerkrigstiden fikk Mjøskastellet mindre betydning, noe som dokumenteres gjennom Magnus Lagabøtes hirdskrå hvor det ble skrevet at Mjossar kastalla ble benyttet som statsfengsel. Det finnes for øvrig ingen dokumenterte kilder som gir et klart bilde av når kastellet gikk ut av bruk, men av Gerhard Schønings reisebeskrivelser fra 1775 ble det skrevet at kastellet lå i ruiner.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Kastellet har siden Schønings besøk blitt arkeologisk tildels undersøkt og dokumentert av Peter Blix i 1897 og siden av Gerhard Fischer i 1928, der Fischer konkluderte med at Blix' oppmålinger kun var å regne som foreløpige. Etter dette har det kun blitt utført mindre tiltak gjennom reparasjoner, sikring og bevaring både på 1930-tallet, i 1952 og i 1983.

Ruinen har ikke gjennomgått helhetlige arkeologiske undersøkelser og har heller ikke blitt forsøkt gjenoppbygget. Riksantikvaren gikk i 2003 sammen med Hedmarksmuseet og Hedmark fylkeskommune inn for å lage en skjøtselplan med tanke på å bevare ruinene i best mulig stand for ettertiden.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Kastellets konstruksjon har gjennom enkle arkeologiske undersøkelser vist seg å ligge i et rektangulært plan på 18 x 20 meter (360 m²)^[2] noe som gjorde kastellet til den største tårnbygningen fra middelalderen i Norge. Tårnets størrelse tyder på at kastellet var av en europeisk type med engelsk og skotsk inspirasjon. Murene av lokal kalkstein var rundt tre meter tykke, og tårnet var sannsynligvis derfor på minimum fem etasjer eller over ti meter høyt. Den inneholdt bolig, kapell, hall, fengsel og ulike forsvar i én og samme bygning.

Hovedinngangen skal ha vært på østmuren, og hugget stein fra både hjørner og vinduer gir indikasjoner på at kastellet har hatt et markant eksteriør. Det eksisterer i dag to kjellervinduer hver på henholdsvis østveggen og sørveggen som fortsatt er synlige. Det finnes også rester av murverk på holmen, noe som indikerer at det fantes et ringmuranlegg tvers over Steinsholmen. Ved lav vannstand i Mjøsa kan man også skimte vesentlige rester av en 120 meter lang steinklopp som forbandt Steinsholmen og tårnet med fastlandet, og som trolig var en del av forsvarsverket til Mjøskastellet.^[3]