Frederik Stangs gate (Oslo)
| Frederik Stangs gate | |||
|---|---|---|---|
 Frederik Stangs gate, strekket fra Bygdøy allé ned mot Drammensveien. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Frederik Stangs gate (2–46E) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Frogner | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1891 | ||
| Navnebakgrunn | Frederik Stang | ||
| Tilstøtende | Drammensveien, Thomas Heftyes gate, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Balders gate, Balchens gate, Elisenbergveien, Frognerveien, Amtmann Furus plass | ||
|
| |||
 Frederik Stangs gate 59°55′00″N 10°42′31″Ø | |||
Frederik Stangs gate (3–45, 2–46E) er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Drammensveien, danner så området Gimles østgrense der den går opp til Bygdøy allé, før den slutter i Amtmann Furus plass/Frognerveien[1].
Gaten er oppkalt etter statsminister Frederik Stang[2]. Den fikk navnet sitt i 1891. Stang hadde selv eiet eiendommen Frederiksgave, som lå på tomten der Røde Kors Klinikk senere ble liggende.
Blant bygningene i gaten er murvillaen i nr. 16 (vinner av Sundts premie i 1916, i dag Tysklands ambassadørresidens) og den nybarokke herskapsvillaen i nr. 22-24 (nå hovedkontoret til Nordic Choice Hotels).
Utvalg av bygninger[rediger | rediger kilde]
-
![Nr. 16. Arkitekt Magnus Poulsson. Sundts premie i 1916.[3] Nå Tysklands ambassadørresidens. Foto: Anne-Sophie Ofrim](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Fr_Stangs_gt_16.JPG/120px-Fr_Stangs_gt_16.JPG)
-
![Nr. 18. Murvilla fra 1934. Arkitekt Einar E. Foss[3] Foto: Kjetil Ree](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Frederik_Stangs_gate_18.jpg/120px-Frederik_Stangs_gate_18.jpg)
Nr. 18. Murvilla fra 1934. Arkitekt Einar E. Foss[3] -
![Nr. 22-24. Villa oppført 1917-1919. Arkitekter Erik Andersen og Arnstein Arneberg.[4] Nå hovedkontoret til Nordic Choice Hotels. Foto: Kjetil Ree](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a8/Frederik_Stangs_gate_22-24.jpg/120px-Frederik_Stangs_gate_22-24.jpg)
Nr. 22-24. Villa oppført 1917-1919. Arkitekter Erik Andersen og Arnstein Arneberg.[4] Nå hovedkontoret til Nordic Choice Hotels. -
![Nr. 35. Funkisblokk oppført i 1940. Arkitekter Lorentz Ree og Carl Buch.[5] Foto: Kjetil Ree](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c7/Frederik_Stangs_gate_35.jpg/120px-Frederik_Stangs_gate_35.jpg)
Nr. 35. Funkisblokk oppført i 1940. Arkitekter Lorentz Ree og Carl Buch.[5]
![Nr. 16. Arkitekt Magnus Poulsson. Sundts premie i 1916.[3] Nå Tysklands ambassadørresidens. Foto: Anne-Sophie Ofrim](/wiki/Fil:Fr_Stangs_gt_16.JPG)
![Nr. 18. Murvilla fra 1934. Arkitekt Einar E. Foss[3] Foto: Kjetil Ree](/wiki/Fil:Frederik_Stangs_gate_18.jpg)
![Nr. 22-24. Villa oppført 1917-1919. Arkitekter Erik Andersen og Arnstein Arneberg.[4] Nå hovedkontoret til Nordic Choice Hotels. Foto: Kjetil Ree](/wiki/Fil:Frederik_Stangs_gate_22-24.jpg)
![Nr. 35. Funkisblokk oppført i 1940. Arkitekter Lorentz Ree og Carl Buch.[5] Foto: Kjetil Ree](/wiki/Fil:Frederik_Stangs_gate_35.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frederik Stangs gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 177. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Bruun, Ole Daniel (2008). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1945-8 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Frederik Stangs gate, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
