Kysthospitalet i Hagevik

Kysthospitalet i Hagevik (KiH) er et spesialsykehus innen elektiv (planlagt) ortopedisk kirurgi. Sykehuset har siden 2002 vært en del av Ortopedisk klinikk i Helse Bergen. Sykehuset ligger på Hagavik i Osøyro i Vestland fylke.

Det utføres årlig 1 600 – 1 800 inngrep innen følgende kirurgiske fagfelter:

protesekirurgi i hofter, knær og skuldre
kirurgi i nedre del av ryggen
åpne operasjoner i alle ledd
artroskopisk kirurgi

Sykehuset er en forsknings- og undervisningsavdeling under Universitetet i Bergen, med ansvar for utdanning av leger og sykepleiepersonell innen sine spesialiteter.
Sykehuset har i særlig grad kompetanse innen ryggkirurgi og tyngre protesekirurgi, og mottar hovedtyngden av denne pasientkategorien i Helse Vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den hvite pest[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1800-tallet var tuberkulose den viktigste dødsårsak i Norge. Tuberkulose var en kjent sykdom allerede på 1600-tallet, men økte i hyppighet fra første halvdel av 1800-tallet med kulminasjon like før århundreskiftet. Denne kulminasjon må sees i sammenheng med den industrielle revolusjon, fortetning av boliger og dårlige sanitære og sosiale forhold.

Tuberkulosen artet seg dels som lungesykdom; dels som generell infeksjonssykdom med lokalisasjon til skjelett, nyrer, lymfekjertler, hud, tarm, og i noen tilfeller som «miliærtuberkulose» – en raskt dødelig tilstand med spredning til hele kroppen.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Lungetuberkulosen var den formen som resulterte i flest dødsfall, og var også den mest smittsomme. Dråpeinfeksjon var den vanligste spredemåten, men det forekom også spredning med infisert melk fra tuberkuløse dyr. I 1890-årene døde over 6 000 mennesker årlig av ulike former for tuberkulose; de fleste barn og unge mennesker. Dette utgjorde ca. 20 % av alle dødsfall. Mange flere var smittet og syke og opplevde stigmatisering og sosial isolasjon.

Årsaken til den tuberkuløse sykdommen var påvist av Robert Koch i 1882 med oppdagelsen av tuberkelbasillen, men det fantes ingen kurativ medikamentell behandling. Det var imidlertid erfaring for at lungesyke skulle behandles i sanatorier lokalisert i fjellterreng, mens andre former, og da spesielt den fryktede halskjerteltuberkulosen (skrofulose), bedre kunne behandles i kystmiljø. Behandlingen var basert på sunt kosthold, bad i saltvann, spesiell lysterapi (Finsen lys) og frisk sjøluft. Senere tilkom drenasje av svuller og fysioterapi.

Planlegging av kysthospital på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Under en studiereise i Europa i 1887, fikk bergenseren dr. Sigvard Madsen idéen til et kysthospital på Vestlandet. Sammen med kjøpmann Harald Irgens, pastor Wilhelm Holt, apoteker Johan Lothe og dr. Klaus Hanssen, planla han utbygging av et kysthospital og startet innsamling av midler for å realisere dette.

Det ble innen februar 1890 samlet inn 10 000 kroner i private midler samtidig som Brendevinsamlaget og Sparebanken i Bergen bidro med henholdsvis 10 000 og 2 000 kroner. Av klimatiske årsaker falt stedsvalget på Hovlandsviken i Os.

Åpning - De første pasientene[rediger | rediger kilde]

I 1893 sto det første hospitalet ferdig. Det første året fikk 21 voksne og 14 barn behandling. Behandlingen besto i bading i utendørsbasseng, dusj, kraftig kost og «et sunt regime i det hele». Sykehuset var primært et allment sykehus for tuberkuløse pasienter og rekonvalesenter, med hovedvekt på de tuberkuløse. Men av de første 35 pasientene var det bare 4 som hadde halskjerteltuberkulose. De resterende hadde ben- og leddtuberkulose, eller andre sykdommer som bronkitt og anemi.

Ifølge statuttene hadde pasienter med halskjerteltuberkulose fortrinnsrett. Dette førte raskt til at rekonvalesenter ikke lenger kunne tas i mot. Mange av pasientene med tuberkuløs sykdom ble ikke utskrevet fra hospitalet i live, men døde etter langvarige sykehusopphold. Etter hvert økte antallet alvorlig syke som ble innlagt og behovet for utvidelse ble åpenbart.

Legene[rediger | rediger kilde]

Den første tiden var det dr. Sigvard Madsen og dr Olav Lothe fra Bergen som uten lønn hadde tilsyn med pasientene en gang hver 14. dag. Først i 1898 fikk hospitalet fast ansatt overlege: Herman Gerhard Gade. Han kom fra en ressurssterk familie i Bergen, og var bror av Fredrik Georg Gade som i 1912 ved donasjon skapte Gades Institutt, et patologisk anatomisk senter i Bergen. Herman Gerhard Gade gjennomførte legestudier i Kristiania og hadde studieopphold i Tyskland. Hans hovedinteresse var barnesykdommer. I 1902 bosatte han seg permanent ved Kysthospitalet i Hagevik og fortsatte i stillingen som overlege helt til 1946.

Et barnehospital[rediger | rediger kilde]

Gade mente at hospitalet måtte være en behandlingsinstitusjon for barn med alle varianter av tuberkulose. Han anså sykehuset komplett ubrukbart for dette formål, og fikk derfor gjennomført utbygginger både i 1900 og 1907. Etter den første verdenskrig var det stadig en økning av pasienter med ben- og leddtuberkulose, og det måtte en større utvidelse til for å skaffe behandlingsplass til disse. Med innsamlede private midler og støtte fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose, ble en ny moderne bygning ført opp i tillegg til de gamle trebygninger. Ved åpningen i 1926 framsto tuberkulosehospitalet som et av de mest moderne i Europa, med flere operasjonsstuer, apparatur for røntgendiagnostikk og moderne lysbehandling. Siden lyset var ansett som en viktig faktor i behandlingen, lå alle sykerom vendt mot sør og sørvest.

Et av de mest moderne sykehus i Europa[rediger | rediger kilde]

Det var først og fremst dr. Gade som var ansvarlig for det kysthospitalet som fungerte fra 1926 som et av de store sykehus for tuberkulose i Europa. Overlege Gade var en stor personlighet og hadde en enorm arbeidskapasitet. Han bygde opp et stort medisinsk bibliotek med litteratur fra røntgenologi, medisin, nevrologi og indremedisin. Han behersket flere språk slik at han kunne nyttiggjøre seg denne litteratursamlingen. I lang tid førte han selv sykehusets journaler, selv om han etter hvert fikk hjelp av assistent- og reserveleger. I den tiden Gade var overlege planla han, og fikk bygget, et parkanlegg omkring hospitalet med beplantning av eksotiske trær og planter som fortsatt står. Overlege Gade var hovedpersonen i utviklingen av sykehuset og eiendommen, men han hadde mange dyktige medarbeidere. Bl.a. Lars O. Askvik som var kasserer og forvalter ved hospitalet fra 1910 til 1958, og Einar Olsen som var leder for styret fra 1927 til 1953. Oversykepleierne Maren Vagle, Petra Sørensen, Jenny Smørdal, Ragnhild Thue og Oline Indrebø var spesielt viktige for den faglige og menneskelige utviklingen.

Røntgenundersøkelse[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Conrad Røntgen sin oppdagelse av røntgenstrålene i 1895 er en milepæl i sykdomsdiagnostikk. De første årene ble røntgenundersøkelser spesielt nyttig ved diagnostisering av ben- og leddlidelser. Allerede i 1908 fikk sykehuset som et av de første i Norge egen røntgenavdeling.

Tuberkulosen bekjempes[rediger | rediger kilde]

Halskjerteltuberkulose, eller skrofulose, var på retur fremover mot 30-årene, mens det var en økning i pasienter med ben- og leddtuberkulose. Behandling av pasienter med tuberkulose i skjelett ble derfor hospitalets hovedaktivitet. Etter hvert avtok dødeligheten av tuberkulose i Norge fra ca. 6500 årlig i 1896 til omkring 1500 i 1946. Fra slutten av 40-årene ble det tatt i bruk moderne kjemoterapi/antibiotika, og en fikk etter hvert kontroll over «den hvite pest».

Det sto klart for Herman G. Gade at tuberkulosen var på retur og at hospitalet måtte få andre arbeidsoppgaver i fremtiden. Han uttalte således i et avskjedsintervju med en avis: «På sikt må Kysthospitalets arbeid gå i retning mot ortopedisk kirurgi og det må adjungeres Universitetet.»

Etter at dr. Gade sluttet i 1946 fikk hospitalet gradvis en annen funksjon.

En overgang[rediger | rediger kilde]

Gade fortsatte som overlege til etter den andre verdenskrig, delvis av frykt for at hospitalet skulle få en overlege med nazistisk ideologi. I 1946 overtok dr. Hermann Thrap-Meyer. Han var spesialist i tuberkuløse ben- og leddlidelser og i ortopedisk kirurgi. Thrap-Meyer hadde praktisert ved de tre andre kysthospitalene i landet (Stavern, Tromsø og Vadsø), og han satte sin prestisje inn på at Kysthospitalet i Hagevik skulle bli et sykehus for ortopedisk-kirurgiske pasienter, slik Kysthospitalet ved Stavern hadde blitt. Sykehuset søkte derfor i 1948 om autorisasjon for ortopedisk-kirurgisk behandling av også ikke-tuberkuløse pasienter. Det kom imidlertid ikke noe svar fra departementet, og etter hvert var det ingen ventelister for tuberkuløse pasienter.

Thrap-Meyer kom i konflikt med styret på dette området. Han mente at styret fortsatt så på sykehuset som hovedsakelig for tuberkuløse pasienter, og at han fikk for liten støtte. Fra styremøteprotokoll: «Styret kan ikke anbefale at Kysthospitalet i Hagevik overgår til hospital for generell ortopedisk kirurgi». Men de støttet tanken om at et begrenset antall slike pasienter kunne få plass. Konflikten tilspisset seg da sykehuset etter hvert også tok i mot pasienter med lungetuberkulose, og medførte at overlege Thrap-Meyer sa opp sin stilling i 1953.

Lungetuberkulose[rediger | rediger kilde]

Sykehuset var nå i en vanskelig omstillingsperiode. I 1951 var det på tale å legge ned sykehuset, eventuelt å overføre det til Bergen kommune. Imidlertid var staten interessert i å opprettholde Kysthospitalet i Hagevik, og det ble oppført funksjonærboliger og opprettet en fast stilling for spesialist i lungesykdommer og lungetuberkulose. Lungespesialisten dr. Eilert Eilertsen hadde denne stillingen fra 1956 til 1972. Medikamentell behandling av lungetuberkulose – og senere kirurgisk behandling – førte hos mange til full helbredelse, men fram til 1970 hadde sykehuset en betydelig mengde barn med kjerteltuberkulose i brystet til behandling. Eilertsen sa opp sin stilling da de 5 siste barna med primærtuberkulose ble utskrevet 26. februar 1972.

Ortopedisk kirurgi[rediger | rediger kilde]

I 1954 overtok dr. Otto Brinchmann-Hansen som administrerende overlege etter Thrap-Meyer, men fortsatt var problemstillingen angående videre drift uklar. Sykehuset fortsatte delvis som et tuberkulosesykehus, men etter hvert var det vanskelig å fylle sengene. I 1966 var det 20 ledige senger ved sykehuset, mens det var skjedd en betydelig forandring i sykdoms-panoramaet. Tuberkuløse pasienter utgjorde dette året bare ca. 20 % av pasientene mens det var 80 % pasienter med ortopedisk sykdom ved sykehuset. Det var klart at tiden som tuberkulosesykehus var over.

I 1962 fikk Kysthospitalet forespørsel fra Helsedirektøren om hvordan sykehusets overlege og styre stilte seg til en fremtidig organisering av ortopedisk kirurgi i Bergen og Hordaland. Dette på grunn av at Haukeland sykehus planla å opprette en slik avdeling. Styret og overlegen svarte at det var behov for ortopedisk kompetanse både ved Haukeland og Kysthospitalet i Hagevik, og videre at det lå klart for å starte denne virksomheten ved Kysthospitalet. Det ble ikke gjort noe formelt vedtak om lokalisering av ortopedisk kirurgi til Kysthospitalet den gang, men Sosialdepartementet valgte å se virksomheten ved Kysthospitalet som en interimløsning før den kunne overtas av Haukeland sykehus. Det drog imidlertid i langdrag med utbygging av Haukeland sykehus. I den foreløpige helseplan for Hordaland fylke ble det vedtatt at: «Kysthospitalet er i drift som ortopedisk sjukehus for heile vestlandsregionen og som sjukehus for barnetuberkulose, bein- og leddtuberkulose for eit enno vidare distrikt. Fylkesutvalet reknar difor med at Kysthospitalet vert klassifisert som sjukehus tillagt særskilte oppgåver slik som nevnt i sjukehuslova §4 og at driftsutgiftene og trygdekasserefusjon difor vert dekte av Staten.»

Det var klart at skulle sykehuset fortsette måtte det til en betydelig renovasjon av de eldre bygg. Nedrivning av de gamle trebygninger startet i 1971 og nybygg med moderne lokaliteter for operasjon, røntgen, kjøkken, fysioterapi og laboratorium sto ferdig i 1973-74. Kysthospitalet i Hagevik var nå etablert som spesialsykehus i ortopedisk kirurgi med 100 sengeplasser, og var blitt en del av det fylkeskommunale helsetilbudet. Fortsatt var imidlertid sykehuset eid av stiftelsen og ble først overdratt til fylket som gave i 1976.

Otto H. Brinchmann-Hansen[rediger | rediger kilde]

Brinchmann-Hansen overtok som administrerende overlege etter Thrap-Meyer i 1954. Han hadde bred utdannelse i ortopedisk kirurgi, var spesialist i ledd- og beintuberkulose og hadde også betydelig utdannelse i røntgenologi. Fram til tidlig på 70-tallet hadde han nærmest eneansvar for all elektiv ortopedisk kirurgi nord for Sandnes og sør for Trondheim. Han var i tillegg lærer for medisinerstudentene, og hadde konsulentoppdrag ved Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, og ved Polioinstituttet. Han behersket et bredt spekter av den totale elektive ortopedi og var en dyktig kliniker og kirurg. Også i hans tid var det uro om sykehuset med flere forslag om omorganisering og mulig nedleggelse. Tidlig på 70-tallet ble det tilsatt enda en spesialist i ortopedisk kirurgi: overlege Milan Rait (1924-2011), og senere på 70-tallet overlege Ole Dankert Lunde. En tid fremover var det fortsatt få ortopediske kirurger ved regionsykehuset på Vestlandet. Antallet økte først da det ble opprettet egen seksjon (senere avdeling) for ortopedisk kirurgi ved Haukeland sykehus på slutten av 70-tallet. Overlege Otto H. Brinchmann-Hansen fikk være med på en pionertid i utviklingen av den elektive ortopediske kirurgi med innføring av ny teknologi for bruddbehandling og osteofiksasjon, samt en milepæl i endoprotese-kirurgien: bruken av beinsement. Han var imidlertid hovedsakelig en eksponent for den ortodokse ortopediske kirurgi.

Einar Sudmann[rediger | rediger kilde]

I 1978 ble dr. med. Einar Sudmann ansatt ved sykehuset som administrerende overlege, og dosent – senere professor – ved Universitetet i Bergen. Striden om Kysthospitalets eksistens fortsatte også i hans tid som administrerende overlege. Fram til 1993 ble det i alt 4 ganger (1979, 1982, 1986, 1993) fremmet forslag om omorganisering eller nedleggelse av ortopedisk kirurgisk virksomhet ved Kysthospitalet i Hagevik. Forslagene ble hver gang avslått av Fylkestinget. Siden 1993 har det vært mer ro om hospitalets virksomhet og fremtid. Professor Sudmann var aktiv i forskning og undervisning. Han hadde således fram til 2001 hovedansvaret for «Vossakurset», et obligatorisk kurs i bruddbehandling for alle kirurger. Han har mange publikasjoner både innenfor basalforskning og klinisk forskning. Professor Sudmann er æresmedlem i Norsk Kirurgisk Forening og i Norsk ortopedisk forening. I 1993 sluttet dr.med. Einar Sudmann som administrerende overlege og gikk tilbake til vanlig overlegevirksomhet og professorstilling ved universitetet.

Barneortopedi[rediger | rediger kilde]

Frem til midt på 90-tallet hadde sykehuset hele spekteret av elektiv ortopedisk kirurgi, unntatt skoliosebehandling, som først ble sendt til Sophies Mindes Hospital i Oslo og senere overtatt av Haukeland sykehus. Barneortopedisk virksomhet ble vedtatt overført Ortopedisk avdeling Haukeland sykehus i 1982, da nye behandlingsmetoder resulterte i kortere liggetid og derav kun ca. 50% utnyttelse av barneortopedisk post. Samtidig hadde Haukeland sykehus, Kirurgisk avdeling underbelegg på sin barneortopediske post. Vedtaket var vanskelig å få gjennomført grunnet manglende ressurser ved Haukeland sykehus, men i løpet av 90-årene har barneortopedisk service blitt overført trinnvis.

Kysthospitalet i Hagevik behandler i dag bare voksne - fra tenåringer til de eldste.

Ole Dankert Lunde[rediger | rediger kilde]

Fra 1993 til 2006 ledet Ole Dankert Lunde den ortopedisk kirurgiske avdeling som ved slutten av perioden besto av 9 overleger og 4 assistentleger. Han fikk i 2006 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kysthospitalet hadde fra starten en administrerende overlege som hadde underlagt forvalter og senere forvalter og økonomisjef. I 1990 ble administrasjonsordningen forandret, i det Kysthospitalet fikk sin første direktør: Siri Kraft Nygaard. I 1993 ble Svein-Erik Aasebø ansatt som direktør, og spilte en viktig rolle for sykehusets positive utvikling i årene etter. Fra 1. januar 2002 har sykehuset vært den del av Ortopedisk klinikk i Helse Bergen, med Svein-Erik Aasebø som klinikkdirektør det første året og Lars-Oddvar Arnestad som klinikkdirektør fra 2003. Fra oktober 2004 har dr. med. Kari Indrekvam vært sykehussjef, og fra 2006 også avdelingsoverlege ved Kysthospitalet i Hagevik.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Kysthospitalet i Hagevik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Landsverneplan Arkivert 9. juli 2022 hos Wayback Machine.
(no) «Kysthospitalet i Hagevik». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kysthospitalet i Hagevik - En nydelig plass å vokse opp. [1]