Lagård gravlund

Lagård gravlund
Land		Norge
Lagård gravlund 58°57′52″N 5°44′12″Ø

En av statuene i Broken Column står på Kirkegårdsveien som deler gravlunden i to.

Lagård gravlund i Stavanger ble anlagt og innviet i 1834, og den eldste delen har i hovedsak samme oppdeling og utforming som da gravlunden var ny. Den nordligste delen med gravfelt A-E ble anlagt først. I 1868 ble gravlunden utvidet sørover til Kirkegårdsveien. I 1882 ble den utvidet sørover fra Kirkegårdsveien mot Paradis og Hillevågsvannet. Den dekker nå et areal på 45 000 m² (45 mål). I 1875 ble jernbanens trasé lagt gjennom den sørvestre del av kirkegården. Omkring 300 graver ble flyttet. I avisene fra 1875 kan en lese om klager over flyttprosessen.

Da Lagård gravlund åpnet ble Stavanger kirkegård nedlagt.

Gravlunden er delt i to, adskilt av Kirkegårdsveien. Gravlunden ligger rett ved Stavanger stasjon og jernbanelinja.

I 1885 ble et tidligere skolehus fra Køhlereiendommen i Hillevåg flyttet til Lagård gravlund og ombygget til kapell. En fikk et nytt kapell (Lagård kapell) i 1984. Det er også en driftsbygning fra 1980.

Lagård gravlund var tidligere gravlund for soknene St. Johannes, Varden og St. Petri, som alle er øst for jernbanelinjen og gravlunden. Nå er det ikke lengre noen kobling mellom soknene i den norske kirke og Lagård gravlund. Gravlunden administreres av kirkevergen i Stavanger, og er åpen for alle uavhengig av bosted i Stavanger og religiøs tilhørighet.

Det var viktig å være gravlagt på de rette stedene på gravlunden. De rikeste familiene i byen fikk de «riktige» plassene. Når de hadde bruk for mer plass på sitt familiegravsted, måtte andre med lavere sosial status vike plassen.

Mange kjente siddiser er gravlagt på Lagård, blant annet maleren Lars Hertervig, presten og politikeren Lars Oftedal, eidsvollsmennene Jens Erichstrup og Peder Valentin Rosenkilde, maleren Jacob Sømme, arbeidslederen John Tanke Sviland, misjonsmannen Søren Daniel Schiøtz, forfatteren Theodor Dahl, kunstnerne Henrik Finne, Per Gjemre og Sverre Ivan Larsen, avistegneren Henry Imsland og billedhuggeren Magnus Vigrestad.

Lagård gravlund sies å være den den best bevarte rammekirkegården i Norge. Den typiske rammekirkegård ble anlagt med to og to gravrekker sammen med gravminnene rygg mot rygg, med en smal vei mellom hver doble rekke. Lagård gravlund skiller seg klart ut ved at rammene ligger tett i tett, rekke på rekke uten stier mellom. Mange gravsteder har gitter i støpejern montert på rammen som omgir gravstedet. Gravstedene har gjerne et avgrenset plantefelt foran gravminnet, og er ellers dekket av grus. En del mener at det er både et lokalt og et nasjonalt anliggende å bevare Lagård gravlund i form og uttrykk. Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver og gravminner.

I 2010 ble det satt opp skilting ved inngangen av gravlunden som framhever den som en severdighet. Innlegg i avisene tilsier at skiltingen har fått blandede reaksjoner. Det ble også laget en brosjyre om gravlunden.

Deler av gravlunden ble en tid brukt til skytebane.