Paradis (Stavanger)
Paradis er et område i Stavanger kommune, nær sentrum. Paradis ligger i bydelene Våland og Storhaug i Stavanger, i søkket ved Hillevågsvatnet. Området ble første gang nevnt med dette navnet i 1686.[1][2] Paradis hørte til Hetland herred, og ble en del av Stavanger ved byutvidelsen i 1866.
Paradis på Storhaug[rediger | rediger kilde]
På 1840-tallet var Paradis avgrenset omtrent ved krysset Birkelandsgate og Saudagata - Saudagata - Vikedalsgata - på skrå opp til Admiral Cruys gate - på skrå ned til Hillevågsvatnet - Paradisveien - og på skrå opp til Lyder Sagensgate - Birkelandsgata.
Paradis var en del av Hetland prestegård, og før det en del av ødegården Eikanes under Hetland. Området var ikke dyrket på 1600-tallet, men leid ut til Lagård som beite.[3] Det ble betalt en årlig leieavgift på to pund korn[4][5]
Paradis ble festet i 1825 til Iver Svendson Oftedal i hans levetid.[6] I 1837 ble Paradis omgjort til et arvefeste.[7] I 1847 brant bygningene på Paradis ned.[8] Paradis ble delt da fru Tausan skilte ut en del av eiendommen til klokkeren før 1867.[5] Fra 1870-tallet ble området stykket opp i mindre tomter til et boligstrøk.[2]
I Paradis var det en naturlig kilde som ble kalt Paradiskilden. Husmennene på plassen Storhaug fikk hente vann her.[9]
Paradis på Lagård[rediger | rediger kilde]
Paradis på Lagård framgår første gang i bykartet fra 1855. Paradis er skrevet inn der den sørlige delen av Lagård gravlund er nå. I et tilsvarende kart for 1864, er navnet flyttet til østsiden av Hillevågsvatnet. Det er mulig at det skal forstås som en retting av det eldre kartet. Navnet brukes nå om det utfylte området på vestsiden av Hillevågsvatnet - fra Lagård gravlund til Strømsbrua.
Det gamle gardsnavnet vest for Hillevågsvatnet var Lagård, og hovedgaten på denne siden heter Lagårdsveien. I skråningen mot Hillevågsvatnet var det i tillegg en rekke lokale stedsnavn som ikke lengre er i bruk, som Sommerlyst, Granli, Eilertsminde, Norddalen, Østrelid, Strandheim, Soltun og Lindalshillevåg.[10]
Både Paradissvingen og Paradisveien går mellom Storhaug og Våland bydeler. Broa over Lagård gravlund kalles Paradisbroa.[11]
Fra og med 2007, da Stavanger godsterminal ble flyttet til den nye godsterminalen på Ganddal, begynte Paradis-navnet å bli brukt også om området langs vestsiden av Hillevågsvannet - ikke minst etter at Jærbanens nye stasjon fikk navnet Paradis holdeplass.
Da godsterminalen ble flyttet til Ganddal, planla Rom Eiendom en omfattende byutvikling langs Hillevågsvannet, fra den nye Paradis holdeplass på dobbeltsporet mot Sandnes til Lagård gravlund. Aker Solutions hadde besluttet å samle sin virksomhet i Stavanger-området i Paradis. Arealet i Paradis skulle frigjøres for byutvikling etter at godsterminalen flyttet, og eiendommen som skulle frigjøres hadde totalt 100 dekar inklusive parker, grøntområder, strandpromenade og ny veitilknytning. Planene ble ikke noe av, fordi Jernbaneverket, som eier ikke ville flytte driftsbanegården, og det ikke ble funnet en alternativ beliggenhet.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anders Bærheim: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.
- ^ a b «Paradis» i Stavanger byleksikon, Stavanger: Wigestrand forlag (2008), s. 372.
- ^ Bærheim, 1958.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 92.
- ^ a b Stavanger Formannskap Indstillinger, 1867, side 281-282.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 84.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 85.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1974, side 93.
- ^ Sevald Simonsen: Hetlandsmarkens historie. Stavanger Aftenblad, 17.2.1973.
- ^ Kartet over Hillevågsvatnet fra 1911.
- ^ Anders Bærheim: Gamle-byen ved Skolebekken, Stavanger Aftenblad, 18.8.1942.
- ^ Stein Halvor Jupskås: «Ikke helt Paradis likevel Arkivert 27. september 2008 hos Wayback Machine.», Stavanger Aftenblad, 27.09.2008, besøkt 18.10.2010.