Avskjed
Avskjed i juridisk (arbeidsrettslig) forstand er det at en arbeidsgiver bringer et arbeidsforhold til opphør med umiddelbar virkning. Dette er i motsetning til oppsigelse da arbeidsforholdet opphører etter en lovbestemt eller nærmere avtalt frist (oppsigelsesfrist). Avskjed benevnes vanligvis i dagligtale med mer folkelige uttrykk, som å «få sparken», «få fyken», «bli jaget hjem» og lignende.
Avskjed etter arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]
For at avskjeden skal være rettmessig må arbeidstakeren ha gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf arbeidsmiljøloven § 15-14. Før avskjed finner sted skal arbeidsgiveren så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstakeren og med arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker dette.
Avskjed skal gis skriftlig, og leveres arbeidstakeren personlig eller sendes til denne i rekommandert brev, jf arbeidsmiljøloven § 15-4. Avskjeden anses for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstakeren. Loven setter formkrav til hvordan avskjeden skal utformes. Avskjeden skal således inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål, og om de frister som gjelder for å kreve forhandling og reise søksmål. Dersom disse formkravene ikke er overholdt gjelder det ingen søksmålsfrist.
Det er ikke krav om at avskjeden skal være begrunnet. Arbeidsgiveren må imidlertid gi en slik begrunnelse dersom arbeidstakeren krever det. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersom arbeidstakeren krever det.
Arbeidstakeren kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren dersom han mener at avskjeden ikke er rettmessig. Krav om forhandlinger må fremsettes innen to uker etter at arbeidstakeren har mottatt avskjeden. Forhandlingsmøte skal deretter gjennomføres innen to uker. Arbeidsgiveren skal sette opp protokoll fra forhandlingsmøtet. Dersom forhandlingene ikke fører frem kan arbeidstakeren innen 8 uker reise søksmål for tingretten.
I motsetning til ved oppsigelse, har arbeidstakeren ikke rett til å bli i stillingen under tvistens behandling. Retten kan imidlertid etter begjæring fra arbeidstakeren bestemme at han skal gjeninntre i stillingen.
Arbeidstakeren kan i retten nedlegge påstand om at avskjeden skal kjennes ugyldig, slik at han får stillingen tilbake, eller han kan nøye seg med å kreve erstatning. Retten kan avsi dom for erstatning for det lønnstap arbeidstakeren har hatt mens han har vært ute av stillingen og i tillegg for ikke-økonomisk tap.
Selv om avskjeden har vært urettmessig kan retten avsi dom for at arbeidsforholdet skal opphøre. Dette gjelder i de særlige tilfeller der retten etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Også i slike tilfeller vil retten kunne gi arbeidstakeren erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap.
Avskjed av embets- eller tjenestemann[rediger | rediger kilde]
Tjenestemannsloven bestemmer at en embets- eller tjenestemann kan avskjediges dersom vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter. Det samme gjelder dersom hen trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter.
En avskjed kan også komme som følge av at tjenestemannen har vist utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten og dermed har vist seg uverdig til sin stilling eller brutt ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Embets- og tjenestemenn kan også bli fradømt stillingen som straff.
Den avskjedigete har klagerett til overordnet forvaltningsorgan. Avskjeden kan som hovedregel ikke iverksettes før klagesaken er avgjort. Det gjelder et unntak dersom vilkårene foreligger for suspensjon. Dersom klageinstansen opprettholder vedtaket om avskjed kan tjenestemannen gå til søksmål. Fristen for å gå til søksmål er 8 uker, men likevel 6 måneder dersom tjenestemannen bare krever erstatning. Søksmålet fører ikke til at tjenestemannen kan stå i stillingen mens saken pågår (den har ikke oppsettende virkning), med mindre retten bestemmer noe annet.