Gråelva
- Denne artikkelen er om elva som munner ut ved Stjørdal sentrum. For elva med samme navn litt lenger øst i kommunen, se Gråelva (Skjelstadmark).
| Gråelva | |||
|---|---|---|---|
 Gråelva sett fra en bro, ikke langt fra utløpet ved Stjørdalshalsen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Lengde hovedløp | 9,4 km[1] | ||
| Lengde totalt | 28,3 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 94 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,24 m³/s[2] | ||
| Start | Buvatnet | ||
| – Høyde | 128–133 moh. | ||
| – Koord. | 63°30′49″N 10°59′16″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Vest for Høgåsen | ||
| – Høyde | ca. 330 moh. | ||
| – Koord. | 63°33′47″N 11°08′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Øvre Geilvassbekken - Geilvatnet - Geilvassbekken - Kaldåa - Ausetvatnet - Borråselva - Buan-Almovatnet - Gråelva | ||
| Munning | Stjørdalsfjorden ved Stjørdalshalsen | ||
| – Koord. | 63°28′27″N 10°53′54″Ø | ||
| Sideelver | Stokkbekken, Vollselva | ||
Gråelva er en elv i Stjørdal kommune i Trøndelag. Deler av elva er også kjent under navnene Brekkelva og Mælaselva, begge med hentydning til steder den renner forbi. Gråelva har utspring fra Buvatnet i Vassbygda på Skatval, og munner ut i Stjørdalsfjorden ved Stjørdalshalsen. Stjørdalselva har sitt utløp lengre sør, og de to elvene avgrenser dermed Stjørdalshalsen i henholdsvis nord og sør, selv om tettstedet nå også spenner over på nordsiden av Gråelva. Gråelva danner grensen mellom bydelen Tangmoen (sør) og Kvislabakken (nord).
Navnet kommer fra norrønt grodr, som betyr «svulme opp» eller «flomme». På det nye kartet over Stjørdal (kartblad 1621 I, utgitt i 2004), ble Gråelva feilaktig omtalt som «Gråbrekkelva».[3]
Vannkraft[rediger | rediger kilde]
Fallet mellom Ausetvatnet og Buan-Almovatnet ble allerede i 1622 utnyttet til å drive Borrås sag. Fallene lenger ned i vassdraget har også blitt brukt til sagbruk, kverner og stampevaskeri.[4]
Liavatnet, Buan-Almovatnet og Ausetvatnet har vært regulert til kraftproduksjon i rundt hundre år. I 1910 startet byggingen av Skulbørstadfoss kraftverk nedenfor Liavatnet. Buan-Almovatnet ble oppdemt og regulert i 1923. I 1926 ble Ausetvatnet regulert og Kaldåa overført til Ausetvatnet. De to sjøene har reguleringshøyder på henholdsvis 5,3 og 5,0 meter, mens Liavatnet har reguleringshøyde 4,0 meter. Liavatnet er inntaksmagasin for Skulbørstadfoss kraftverk, som har fallhøyde på 22,5 meter. Rundt to kilometer lenger ned elva ligger Mælafoss kraftverk, som ble bygget i 1917–18 og har en fallhøyde på 38 meter. Begge kraftverkene ble restaurert på 1980-tallet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2016
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2016
- ^ «Navnefeil på Stjørdals-kartet». Stjørdalens Blad. 23. februar 2008.[død lenke]
- ^ Berger, H.M., Hesthagen, T., Fløystad, L., Jensås, J.G., Hamstad, A. (2004). Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye (Salvelinus namaycush) (PDF). Trondheim: Norsk institutt for naturforskning, Oppdragsmelding 828. s. 13. ISBN 82-426-1466-0.
- ^ Opprusting og utvidelse av vannkraftverk. Nr 18 Mælafoss og Skulbørstadfoss kraftverker, Nord-Trøndelag (PDF). NVE. 1992. ISBN 82-410-0140-1. Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2016. Besøkt 15. juni 2016.