Sandviksvassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandviksvassdraget
Sandvikselva ved Sandvika sentrum.
LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
KommuneBærum
Lengde27,6 km[1]
Nedbørfelt225,94 km²[1]
Middelvannføring4,25 /s[1]
Fjerneste kildeMyr sør for Abborås, Hole
  – Høydeca 490 moh.
  – Koord.   60°01′58″N 10°18′32″Ø
  – VannstrengBekk uten navn–Dalebekken–Auretjern–Auretjernbekken–IsielvaSandvikselva
MunningIndre Oslofjord ved Sandvika
  – Koord.   59°53′10″N 10°31′48″Ø
SideelverLomma, Øverlandselva

Elven med rørgangen til Spikerbrukfallet kraftstasjon

Sandviksvassdraget i Bærum renner ut i Oslofjorden. Vassdraget dekker omtrent kommunens areal og strekker seg i nord også inn i kommunene Hole og Ringerike. Om lag halvparten av nedbørsfeltet på 225 km² ligger i utenfor Bærum kommune, men alle elvene Sandvikselva, Isielva, Lomma og Øverlandselva renner i Bærum.

Sandviksvassdraget er det største og viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Oslo og Akershus.

Geologi og næringsforhold[rediger | rediger kilde]

Sandviksvassdraget tilhører Oslomarkavassdragene som ligger i Oslofeltet. Berggrunnen består av kambrosilurske kalkrike skifre som gir et fruktbart jordsmonn og god kantvegetasjon langs elvebredden. I de høyereliggende områdene i nord vokser barskog, mens i dalområdene og i de lavereliggende områdene finnes løvskog og også edelløvskog. Deler av vassdraget er vernet på grunn av disse spesielle naturforholdene.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Langs Sandviksvassdraget finnes mange kulturminner spesielt fra industrivirksomheten på 1900-tallet. Mest kjent er Franzefoss kalkmølle som i dag benyttes til konsert- og selskapslokale. På Wøyen mølle har Vestre Bærum Sportsfiskere sitt tilholdssted. I Sandvika utgjør Løkke bru en del av Løkkeparken og Løkke gård sees fra sjøsiden ved Kalvøya.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Laks og sjøørret kan vandre opp til Vøyenfossen (Lomma) og til Bjørum sag (Isielva). Denne strekningen er totalt på om lag 9 km. Fisket har gått tilbake de siste årene, og kommunen har derfor igangsatt tiltak for å verne vassdraget. Spesielt utsatt er elva for industrien i området. Firmaet Technoterm jobbet i 2005 med et kjøleanlegg for en bedrift i Rud-Hauger næringspark da ammoniakk rant ut i Sandvikselva og drepte all fisk og skadet miljøet i elva nedstrøms Løxa.

Bærum kommune kultiverer vassdraget. I samarbeid med flere lag og foreninger driver de Hamang klekkeri for laks- og ørretrogn. På sommeren er Franzefoss et sosialt samlingspunkt for fiskeinteresserte som observerer laks som hopper i fossen eller står i kulpen nedenfor.

Bærum Jeger og Fiskeforbund og Vestre Bærum Sportsfiskere deler fiskeretten i vassdraget mellom seg og det kreves medlemskap i en av foreningene for å få kjøpt fiskekort.

Bekkene i Bærum[rediger | rediger kilde]

Bærum har fremdeles bygdepreg selv om 1/3 av arealet er tett bebygget og kommunen har to tett trafikkerte motorveier. Utbyggingen har foregått i raskt tempo siden 1950-tallet og Sandvika har i dag bystatus. Frem til 1982 gikk kloakk og avløp direkte ut i bekker, elver og Oslofjorden, men i dag blir mye samlet i VEAS-anlegget. De fleste bekker er lagt i rør som også for de største:

Kommunen har planer om å åpne Dælibekken og Stovibekken.

Flommer i Sandviksvassdraget[rediger | rediger kilde]

Se også: Norges flomhistorie

Sandvikselva er ei flomelv. Spesielt utsatt for flom er Vøyenenga og elvestrekningen nedenfor. Ras har forekommet ved Bjørnegårdsvingen.

Nyere flomhistorie:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjell Baalsrud: Bekkene i Bærum som ble borte. Naturvernforbundet 2000. ISBN 82-995824-0-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]