Bygland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bygland

Våpen

Kart over Bygland

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Innbyggernavnbyglending
Grunnlagt1838
Adm. senterBygland
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 311,75 km²[2]
1 150,35 km²[1]
161,4 km²[1]
Befolkning1 136[3] (2023)
Bef.tetthet0,99 innb./km²
Antall husholdninger555
Kommunenr.4220
NettsideNettside
Politikk
OrdførerRunar Flåt Granheim (Ap) (2023-)
Kart
Bygland
58°49′28″N 7°48′07″Ø
Bygland på Commons
Turisttrafikk med DS «Bjoren» på Byglandsfjorden
Den gamle steinbroen over Storstraumen i Byglandsfjorden

Bygland er en kommune i region Setesdal i Agder fylke. Den grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal.

Størstedelen av kommunen ligger over 700 moh. De laveste områdene ligger langs Byglandsfjorden og Otra på ca. 200 moh. Det høyeste punktet er Reinshornheii på 1 162 m.

Bygland var tidligere Aust-Agders nest største kommune i utstrekning. Kommunen har 7 500 da jordbruksareal og 250 000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Ca 80 % av kommunens totalareal utgjøres av fjell, myr, vann, beite og uproduktiv skog.

Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Byglandsfjord er kommunens største tettsted og ligger lengst sør i kommunen. Riksvei 9 går gjennom begge disse stedene.

Natur[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Elva Otra har gjennom tidene skåret seg ned gjennom et fjellandskap og gravd ut den dalen som i dag heter Setesdal. Dalen varierer, innen Bygland kommune, i h.o.h. fra 200 (ved Byglandsfjord) til 232 m. (ved Langeid). Fjellviddene på begge sider av dalen danner et landskap som stort sett ligger mellom 700 og 950 m.o.h. Vestheia ligger noe høyere enn Østheia, med flere topper over 1000 meter og Byglands høyeste punkt Reinshornheia. Mellom dalbunnen og fjellet er særs bratte dalsider det vanlige; flere steder stiger terrenget brått fra fjorden opp 300 meter.[4]

Vann og vannveier[rediger | rediger kilde]

Elva Otra danner to store langstrakte innsjøer i Bygland, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. På fjellviddene er det en lang rekke med vann, elver og bekker. Noen av disse er regulert til vannmagasiner med tilhørende kraftverk i dalbunnen.

flere store og små elver, åer og bekker renner ned dalsidene. Reiårsfossen er en over 200 m høy foss ved riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann. Reiårsfossen har flombelysning.

På fjellet er det mange store innsjøer som hører til flere ulike vassdrag, Sira-Kvina og Mandalsvassdraget i vest, Tovdalsvassdraget i øst og Otra i de sentrale områder.

På vestheia finner en Røynlivatnet, en innsjø som ligger øverst i Logna, i en høyde av 898 meter over havet. Austre Langsvatnet og Vestre Langsvatnet, er to langstrakte vann som ligger nærmere 890 meter over havet. Kvifjorden er innsjø og kraftmagasin der kommunene Kvinesdal, Sirdal og Bygland møtes. Søra Monsvatnet og Kolsheivatnet ligger i vestre del av vestheia, og dreneres til Mandalsvassdraget; innsjøen ligger sentralt i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde og har strenge vernebestemmelser. .

På østheia er Hovatn som har vært regulert siden 1840-åra og leverte vannkraft til kopperverket i Åraksbygda. Longerakvatnet er en innsjø og magasin på østheia, tilknyttet Longerak kraftverk. Innsjøen har utløp mot vest til Longerakåni, som renner ned til Byglandsfjorden. Lengst øst i kommunen, nær grensa mot Fyresdal, ligger flere innsjøer som tilhører øvre del av Tovdalsvassdraget: Mjåvatn (Bygland), Topsæ, Straumsfjorden (Agder) og Sandsvatn.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600-1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250-1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550-1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.[6]

Bleka[rediger | rediger kilde]

I Byglandsfjorden har den sjeldne laksefisken bleke tilhold. Denne fisken finnes kun her. Den ble gjenværende etter istiden da landhevingen hindret den i å nå ut til sjøen. Fisken holdt på å bli utryddet tidlig på 1970-tallet.[7] Navnet uttales «blike» i Bygland.

Gaupa[rediger | rediger kilde]

Bygland er, som kommunevåpenet viser, en gaupekommune. De senere årene har det blitt felt mange gauper her, og det blir jaktet gaupe jevnlig når direktoratet (DN) har gitt fellingstillatelse. Gaupa forårsaker tap på sauebesetningene som går i kommunens vide fjellområder.[8]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Sandnes kapell ble oppført som kopi av Sandnes kirke etter at kirken ble flyttet til Åraksbø.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Riksvei 9 er hovedpulsåren gjennom Bygland kommune. Veien forbinder kommunen med nabokommunene i sør og nord, mot tettstedet Evje og tettstedet Valle. Mot øst og vest er det ingen direkte veiforbindelse. Riksveien går på østsiden av Byglandsfjorden og på vestsiden av Åraksfjorden og fortsetter mot nord på vestsiden av elva Otra. På motsatt side går det fylkesveier, 304 og 323. Tre steder er det bruforbindelser over Otra, ved Byglansfjord, ved Storstraumen og ved Ose. Ved Storstraumen krysser riksvei 9, ved Byglandsfjord fylkesvei 304, og ved Ose bru.

Setesdal Bilruter kjører bussruter i kommunen på oppdrag fra Agder Kollektivtrafikk. Det er dels lokale ruter, dels ruter til nabokommunene og langruter til Haukeli, Kristiansand og Arendal.

Kommunens historiske kommunikasjonssenter er Byglandsfjord ved kommunens sørgrense, og Ose nær kommunens nordgrense. Mellom disse stedene kunne en tidligere bruke båt, og her var det skifte av transportmiddel.

En reise gjennom Bygland for hundre år siden var jernbane til Byglandsfjord, dampbåt over innsjøene og hesteskyss fra Ose og nordover.

DS «Bjoren», en restaurert passasjerdampbåt, går i turistsesongen i rute mellom Byglandsfjord og Ose.

Tettsteder og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Kommunesenteret Bygland er gammelt kirkested med kommunehus og lensmannskontor, og ligger geografisk midt i kommunen. Bygland er utgiversted for regionsavisen Setesdølen som kommer ut to ganger per uke, og dekker Setesdalskommunene samt Iveland og Åseral.

Men utviklingen av kommunikasjoner på 1900-tallet, med dampbåttrafikk på fjorden, jernbane, veibygging og industriutvikling har ført til at stedet Byglandsfjord har blitt kommunikasjonssenter med handel og industri. Byglandsfjord har de største bedriftene og alle vanlige servicefunksjoner som butikk, skole og bibliotek for innbyggerne i den søndre delen av kommunen.

Ose er også et viktig senter i kommunen; båttrafikken på fjorden kunne komme så langt nord i dalen. I vår tid er Ose kjent for sine mange festivaler og arrangementer som for eksempel Matfestivalen, Ose Countryfestival og Ose Blueslaurdag.

Grender og gårdsbosetning[rediger | rediger kilde]

Bosetningen i kommunen strekker seg i hovedsak over en strekning på 6 mil i dalbunnen fra kommunegrensa mot Evje og Hornnes i sør til Valle kommune i nord. Av grender kan Longerak, Grendi, Lauvdal, Jordalsbø og Åraksbø nevnes.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Kristen videregående skole Bygland, KVS-Bygland, er en privat videregående internatskole i Bygland etablert i 2012 og eid av Indremisjonsforbundet.

Folketallsutvikling 1999-2011[rediger | rediger kilde]

Grunnkrets[9] 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Byglandsfjord 396 390 375 376 372 367 374 392 389 382 387 401 406
Grendi 147 179 186 154 161 163 145 135 133 134 127 132 124
Årdal Vestside 15 14 17 18 14 16 21 24 19 13 11 10 12
Longerak 55 51 50 51 50 45 45 43 41 42 42 41 41
Lauvdal 33 39 41 41 40 38 37 31 32 32 30 34 32
Bygland 274 287 289 296 281 312 319 306 294 282 265 256 272
Bygland Vestside 1 1 1 1 1 1 : : : : : :
Jordalsbø/Lide 93 98 91 88 101 91 93 89 87 86 85 86 89
Skomedal 23 24 24 26 22 24 25 26 24 23 24 23 22
Frøysnes 13 13 12 12 13 12 15 14 12 13 16 16 17
Sandnes/Åraksbø 92 87 89 88 89 93 91 86 87 82 84 80 82
Austad Austside 83 81 79 75 70 73 85 84 88 86 85 80 78
Ose/Moi 34 32 32 29 30 28 27 27 26 25 25 26 23
Langeid/Heggland/Tveit 39 39 39 41 40 43 40 39 38 40 44 38 37
Ikke oppgitt 16 16 16 18 12 12 10 : 2 2 : : 4
Totalt: 1314 1351 1341 1314 1296 1318 1327 1296 1272 1242 1225 1223 1239

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Bygland.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 41,6 +16,7 273 +100 6 +2 2
Senterpartiet 27,9 +0,2 183 −9 4 2
Arbeiderpartiet 22,7 −7,1 149 −58 4 1
Pensjonistpartiet 7,9 +7,9 52 +52 1 +1
Andre −17,6 −122 −3
Valgdeltakelse/Total 71,6 % 662 15 5
Ordfører: Runar Flåt Granheim (Ap) Varaordfører: Tor Kasin (Sp)
Merknader: Kilde: [10][11]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kirker[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tusenårsstedet for kommunen er Byglandsfjord stasjon. Riksantikvaren har fredet stasjonsbygningen på den tidligere endestasjonen for Setesdalsbanen, som i 2012 huser en filial av Bygland folkebibliotek. Tusenårsstedet omfatter stasjonsbygningen med diverse tilhørende bygninger og anlegg.

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

I Åraksbø står tidligere Aust-Agders eldste profane bygning, et loft som lokalt benevnes som Haugenloftet. Dette tradisjonelle setesdalsloftet er datert til år 1218 og ansett som Aust-Agders eldste trebygning.[12] Loftet er laftet av med Finndalslaft av stort tømmer som var i god vekst da Harald Hårfagre samlet Norge.


Historie[rediger | rediger kilde]

Byglandsfjord stasjon er fredet etter kulturminneloven.

Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane som ble anlagt mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen nådde Kristiansand, ble Setesdalsbanene en sidebane til denne, med Grovane i Vennesla som knutepunkt. Fra Byglandsfjord gikk videre transport opp Setesdalen lenge med dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» gjennom slusen på Storestraum til Ose.[13]

Langerak kraftverk var det første elektrisitetsverket i Setesdal[14], og det ble bygd i tilknytning til Landeskogen tuberkulosesanatorium i Grendi, som var det første av en serie statlige behandlingshjem for tuberkulose på begynnelsen av 1900-tallet.[15]

Kjente personer med tilknytning til Bygland[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Norgeskart.no Norgeskart
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ Redningsaksjon for Byglandsfjordbleka, Avtrykk.no, 21.04.2019
  8. ^ Bondevennen.no Sau på Utmarksbeite, tap og tiltak[død lenke] Artikkel av Ingeborg Slettebø Wathne, seniorrådgiver i Mattilsynet
  9. ^ «Regneark med data fra Bygland kommunes nettside». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 11. mai 2011. 
  10. ^ Valgresultat.no
  11. ^ «Møte i kommunestyret 19.10.2023». Bygland kommune. 
  12. ^ Haugenloftet i Setesdal - Aust-Agders eldste trebygning, Avtrykk.no, 20.02.2018
  13. ^ Dampskipene i Setesdalen, Avtrykk.no, 20.06.2017
  14. ^ Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak, Avtrykk.no, 01.06.2017
  15. ^ Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen, Avtrykk.no, 0.06.2017

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bygland&oldid=24115337»