Fana kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OmrådeBergen kommune
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeår1153
EndringerRestaurert 1871, 1928 og 2008
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektFrederik Konow Lund (1928)
TeknikkMur
ByggematerialeStein og tre
Beliggenhet
Kart
Fana kirke
60°15′48″N 5°20′54″Ø
Fana kirke på Commons

Fana kirke er en langkirke fra 1153 i Fana bydel i Bergen kommune i Vestland fylke.

Det er ca. 450 sitteplasser i kirken. Skipet er romansk, mens koret er gotisk.[1]

Kirken og landskapet rundt er Bergen kommunes tusenårssted.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinkirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228 for sognepresten (rector) og brødrene ved «Det hellige kors' kirke og hospital» på Fana.[3] Kirken er prostikirke i Fana prosti.

I 1723 ble kirkene i Norge lagt ut for salg, og også Fana kirke havnet på private hender. Det var imidlertid to av bygdas bemidlede innbyggere som sammen fikk tilslaget på 169 riksdaler og 12 skilling, disse var Nils Olson Austevoll og Vinsens Nilsson Nedre Titlestad.[4] Først i 1862 ble kirken kjøpt tilbake av sognet. Nesten 150 år i privat eie hadde medført betydelig forfall, og man bestemte seg derfor for en omfattende ombygging som ble avsluttet i 1871.[5] I denne sammenheng ble svært mye av kirkens inventar fjernet og auksjonert bort. Det meste av dette er i dag regnet som tapt.[5] Det tok ikke lang tid før man innså at denne ombyggingen var en tabbe, og i 1920-årene ble arkitekt Frederik Konow Lund rekvirert til å lede arbeidet med å tilbakeføre kirken til sin opprinnelige utforming slik den hadde hatt siden middelalderen.[6] Ytterligere restaureringsarbeider ble gjort i forbindelse med kirkens 800-årsjubileum i 1953 hvor også kong Haakon deltok.[7]

Kirken er i nyere tid blitt restaurert både innvendig og utvendig, og det meste av arbeidet var fullført sommeren 2008. Blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

Sagnet om det hellige sølvkorset[rediger | rediger kilde]

Ifølge et gammelt sagn skal to brødre, den ene av dem blind, ha fisket opp et sølvkors utenfor Korsneset i Korsfjorden i Fana. Den blinde skal ha fått synet tilbake etter å ha rørt ved korset.[8]

Så skal de ha brakt korset til kirken, hvor det angivelig helbredet syke som rørte ved det. De syke skal ha kastet fra seg krykkene på et sted ved kirken som også i dag heter Krykkjehaugen.[2] Erkebiskop Arne Vade Einarsson i Nidaros 1346-49 fikk reist et hospital for syke som søkte Fana kirke. Sølvkorset ble sagt å dryppe helbredende dråper hver sankthansaften. Etter reformasjonen ble korset tatt ned av Tord Roed, lensherrenBergenhus, som sendte det til Danmark til omsmelting. En legende vil ha det til at skipet sank alt da det rundet Kvarven i byfjorden.[9]

Det fortelles at presten Peder Simenssen i 1546 skal ha brent seks hestelass med krykker og staver fra dette stedet. Fana kirke var i middelalderen en pilegrimskirke, og det lå også et hospital ved kirken.[2]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holt, 1987, s. 5
  2. ^ a b c «Vil gjenopplive pilegrimsveien til Fana». Bergens Tidende. 24. juni 2012. 
  3. ^ Hans-Emil Lidén: «Fana kirke»
  4. ^ Holt, 1987, s. 16
  5. ^ a b Holt, 1987, s. 17
  6. ^ Holt, 1987, s. 21
  7. ^ Holt, 1987, s. 23
  8. ^ Holt, 1987, s. 6-7
  9. ^ Magne Fonn Hafskor: «Pilegrimsfest i Fana kirke», Fana kirkes menighetsblad 2/2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]