Grev Wedels plass (Oslo)
- Se pekerside for flere forekomster av Grev Wedels plass.
| Grev Wedels plass | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Oppkalt etter | Herman Wedel-Jarlsberg | ||
 Grev Wedels plass 59°54′27″N 10°44′32″Ø | |||
Grev Wedels plass er en park som dekker ett kvartal i Kvadraturen i Oslo sentrum. Parken ble anlagt i 1869 og gjenåpnet i 1988.
Plassen og bebyggelsen rundt[rediger | rediger kilde]
Plassen er 13,9 mål stor og avgrenses av Myntgata i nord, Skippergata i øst, Glacisgata i syd og Kirkegata i vest. Store trær står langs ytterkantene av plassen. Fra hjørnene går gangveier til midten, der det står en fontene.
På den østre delen av plassen står Militærhospitalet, opprinnelig oppført 1807 i Empirekvartalet, området øst for Akersgata der Regjeringskvartalet ligger i dag, og gjenoppført på Grev Wedels plass i 1984. Oslo Byes Vel, Norsk musikkråd og Kulturrådet holder idag til i bygningen. Selve plassen og Militærhospitalet er fredet etter kulturminneloven § 19. Parken forvaltes av Friluftsetaten.
I hjørnet mot krysset Kirkegata / Myntgata står skulpturen ”Hanne på stranden” av Skule Waksvik, satt opp i 1991.
Plassen har navn etter greve, eidsvollsmann og stortingspresident, jernverkseier, amtmann, finansminister og stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840).
Gamle Logen, lokale for konserter med mer, har adresse Grev Wedels plass 2, og fyller kvartalet syd for plassen. Astrup Fearnley Museet holdt til nord for Militærhospitalet, fra åpningen i 1993 og fram til flyttingen til nybygget på Tjuvholmen i 2012.
Historie[rediger | rediger kilde]
I årene etter at Akershus festning var nedlagt som aktiv festning planla staten å bygge ut nye hovedstadsinstitusjoner ved Bankplassen og Grev Wedels plass. På Grev Wedels plass var det tenkt bygninger for Stortinget og Høyesterett. I 1836 nedla militære myndigheter byggeforbud her, og planene måtte legges vekk. Oslo Byes Vel foreslo i 1840-årene å opparbeide plassen som park, og dette ble realisert i 1869. Da hadde plassen utsikt til sjøen (Bjørvika). Parken tiltrakk seg lyssky virksomhet og ble ikke så mye brukt av befolkningen som man hadde håpet.
I 1930-årene ble Grev Wedels plass lagt ut til parkeringsplass. Under annen verdenskrig var plassen brukt til brakker og tilfluktsrom, en tid etter krigen til bensinstasjon. Grev Wedels plass ble opparbeidet som park på nytt og gjenåpnet i 1988.
Planer i forbindelse med Fjordbyen[rediger | rediger kilde]
På 2000-tallet arbeides det, som del av Fjordbyen, med planer om park fra Grev Wedels plass til sjøfronten, og å gi området her og nordover langs Bjørvika et representativt preg. Alléen på Grev Wedels plass er tenkt forlenget til sjøfronten.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grev Wedels plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 211. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, ss. 158-162
- Reguleringsplan ifm. Bjørvikatunnelen for E 18, Plan- og bygningsetaten, 2002 (om planer ifm. Fjordbyen)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Grev Wedels plass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
