Melbu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melbu
Melbu sett fra Haugnyken
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneHadsel
Postnummer8445 Melbu
Areal1,68 km²
Befolkning2 257[a] (2023)
Bef.tetthet1 343,5 innb./km²
Høyde o.h.8 meter
Kart
Melbu
68°30′09″N 14°47′59″Ø

Sentrale deler og havna i Melbu sett fra fly. Hadselfjorden er havstrekningen utenfor.

Melbu (nordsamisk: Mealbuvda eller Mealbuođđa)[1][2] er et tettsted i Hadsel kommune i Nordland fylke. Tettstedet hadde 2 257[3] innbyggere per 1. januar 2023. Geografisk ligger tettstedet Melbu på sørsiden av Hadseløya i Vesterålen og på nordsiden av Hadselfjorden – i det geografiske skjæringspunktet mellom Lofoten og Vesterålen. Melbu er for øvrig listet i kategorien Verdens nordligste byer med mer enn 2000 innbyggere.

Stedsnavnet, som uttales «Mællbo» eller «Mællbu», ble en periode skrevet Melbo. Melbu kommer fra gammelnorsk Meðalbú som betyr Mellomgarden.[4]

Alléen[rediger | rediger kilde]

Den 500 meter lange alléen på Melbu er stedets hovedgate[5], og er unik for stedet og landsdelen.[5][6] Våren 2014 var replantingen med svensk asal langs hele alléen gjennomført. Det var P. A. Kvaal som på 1920-tallet hadde ideen til og som sto ansvarlig for etableringen av alléen på Melbu.[trenger referanse]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fiskeri- og trafikkhavn[rediger | rediger kilde]

100 år etter at de første havnearbeidene ble igangsatt på Melbu, kunne Kystverket den 12. juni 2008 overlevere den nye fiskeri- og trafikkhavna til Hadsel kommune. I hovedsak betydde utbyggingen langt sikrere seilingsforhold og en roligere havn enn tidligere. Det gamle mololøpet mot vest – hvorfra uværet fritt kunne passere gjennom moloåpningen – ble lukket, mens et nytt mologap ble åpnet mot sør. Dagens havn gir langt bedre seilingsforhold inn og ut av Melbu havn – selv under dårlige værforhold. Store deler av havna ble dessuten mudret til en gjennomsnittlig dybde på mellom syv og åtte meter, som tillater større skip i anløpe havna. Melbu havn har i dag[når?] blant annet fergekai, fiskerikai, godsterminal, allmenningskai og liggeplasser for trålere og mindre fiskefartøy, samt kommunal flytebrygge for småbåter i indre havn. Den lokale fiskeflåten har dessuten sine redskapsanlegg innerst i havna.

I november 2019 var en ny fiskeri- og gjestehavn i Melbu indre havn, med ny flytebrygge, ferdig til bruk.[7][8]

Veier[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 82 går gjennom Melbu og videre ut til Lofoten via ferge fra Melbu til Fiskebøl. Via fylkesvei 82 kommer man i motsatt retning til Stokmarknes lufthavn, Skagen, som ligger omtrent 25 kilometer fra Melbu. Fylkesvei 881 (Nordland) går på yttersiden/vestsiden av Hadseløya, fra Melbu til Stokmarknes.

Fergesambandet Melbu-Fiskebøl[rediger | rediger kilde]

Fergesambandet Melbu-Fiskebøl over Hadselfjorden har siden 17. januar 1967 knyttet naboregionene Lofoten og Vesterålen sammen. Etter etablering av Lofast – Lofotens fastlandsforbindelse – gikk trafikken kraftig ned på dette sambandet, men i 2011 og 2012 viser statistikken at man igjen er i ferd med å nå nye høyder i trafikken.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Melbus næringsliv består foruten den lokale handelsstanden blant annet av fiskeindustri, produksjon av utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen samt pumpeutstyr.

Kjøpmann, væreier og industrigründer Christian Frederiksen var født og oppvokst på Melbu, hvor han anla en rekke bedrifter på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, blant annet Neptun sildoljefabrikk.[9] Han etablerte også bedrifter andre steder i Nord-Norge og på Island, og var en pioner for moderniseringen av havfisket.

Den vakre Siløya ligger rett utenfor Melbu. Den var tidligere eid av Christian Frederiksen og senere arvet av Brødrene Syr. Siløya er i dag overtatt av lokale interesser.

Sentrale bedrifter[rediger | rediger kilde]

  • Norway Seafoods Melbu
  • Melbu Systems
  • Pumpeteknikk Nord
  • Hadsel ASVO

Kultur[rediger | rediger kilde]

Museer[rediger | rediger kilde]

Melbu er administrasjonssted for Museum Nord, en konsolidert museumsenhet for nordre del av Nordland fylke: Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Norsk Fiskeindustrimuseum er lokalisert i Neptun sildoljefabrikk på Melbu[9][10], mens Vesterålsmuseet holder til i den staselige Melbu hovedgård.[11] Hovedgården er oppført på 1800-tallet i væreiernes storhetstid, og er i dag et levende museum. Anlegget er i aktiv bruk under blant annet konserter og utstillinger.

Melbu samfunnshus ble på midten av 1980-tallet reist på dugnad på den gamle fjøstomta til Melbu Hovedgård.

Hovedgården var hjemmet til væreier Christian Frederiksen.[11]

Lokalradio[rediger | rediger kilde]

Melbu var tidligere vert for kommunens eneste lokalradio, dugnadsbaserte Radio Melbu, som sendte til store deler av kommunen på FM 103,6 Mhz. Lokalradioen la ned driften 1. desember 2019, på grunn av ressurs- og pengemangel.[12]

Festivalen «Sommer-Melbu»[rediger | rediger kilde]

Hvert år er Melbu og lokalbefolkningen vertskap for arrangementet Sommer-Melbu, en festival som omfatter kulturelle, sportslige og politiske seminarer, kurs og debatter, i tillegg til en mengde konserter.[13][14] Arrangementet er i regi av Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.[15]

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Sykkelrute[rediger | rediger kilde]

Nasjonal sykkelrute nr. 1 – Atlanterhavsruta eller Kystruta– går sørfra via Melbu til Andenes.[16] Sykkelruta går hele veien fra Sarges i Portugal og følger norskekysten fra Svinesund til Nordkapp.

Topptur[rediger | rediger kilde]

På sørsida av Hadseløya er Melbu er utgangspunktet for 4-toppersturen, som går til Haugnyken (262 moh.), Motinden (625 moh.), Husbykollen (513 moh.) og Storheia (Hadsel) (504 moh.).

Småbåter og camping[rediger | rediger kilde]

På Gulstadøya i utkanten av Melbu sentrum har Melbu Båtforening over 100 båtplasser tilgjengelige for sine medlemmer. Båtforeningen disponerer egen slipp for mindre fartøyer. Det kan bunkres diesel fra eget kaianlegg med kortautomat døgnet rundt. Det foreligger planer om etablering av bunkringsanlegg også for bensin. Båtforeningen har tilrettelagt for avgiftsbetalt parkering for bobiler og campingvogner ytterst i anlegget.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Melbo Idrettslag er en av mange frivillige organisasjoner med mange medlemmer fra Melbu og omegn samt Hadsel kommune for øvrig.[trenger referanse]

Skole[rediger | rediger kilde]

Uteområdet, Melbu skole.

Melbu har både grunnskole og videregående skole. Grunnskolen går fra 1-10 klasse, pluss innføringsklasse. Skoleåret 2020/2021 har Melbu skole omtrent 300 elever, med to parallellklasser på hvert trinn.[17] På Melbu sto det høsten 2016 ferdig en ny barneskole. Tidligere brukte Melbu skole lokaler fra tidligere heimevernet, samt den gamle Rødskolen, som ble oppført i 1962/63. Skolebygningen var tegnet av arkitekt Einar Karstad og oppført i 1962/63. I forbindelse med byggingen av det nye skolebygget ble Rødskolen revet, og det er i dag anlagt parkeringsplass der skolen sto. Dette skapte store reaksjoner, da den var utsmykket med veggmalerier malt av Harald Pettersen og ble ansett som et kulturminne.

I skolekvartalet på Melbu finnes det per 2021 en barnehage, SFO, barneskole, ungdomsskole, fagskole og videregående skole på rekke og rad langs det som før ble kalt Skolegata, men som høsten 2019 ble omdøpt til Mary Pettersens vei. Navneendringen skjedd som ledd i at kommunestyret i Hadsel hadde vedtatt å kalle opp flere gater og veier etter kjente kvinner med tilknytning til Melbu og Hadsel.[18]

Den videregående skolen er en del av Hadsel videregående skole som har avdelinger både på Melbu og i Stokmarknes. Skolen har mange ulike linjer, blant annet landslinje for yrkessjåfør. Fagskolen ligger i samme lokaler som den videregående skolen, men ligger inn under Nordland fagskole, og er direkte knyttet til Nordland fylkeskommune. Studiested Melbu tilbyr utdanning innen Elektro på Melbu, og på Stokmarknes kommer det i 2021 utdanning innen Teknisk medieproduksjon.

NAFs eneste øvingsbane i Nordre Nordland er på Melbu, nær sjåføropplæringa ved Hadsel videregående skole, studiested Melbu. Banen har to løp hvor underlaget i friksjonsfeltene består av stålplater.[19]

Kjente personer fra Melbu[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Qvigstad, Just (1938). De Lappiske Stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker. Aschehoug. s. 201. 
  2. ^ «Ofoten - Bygder - Mealbuođđa». meron.no. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  4. ^ «Melbu - Melbo». www.nfk.no. Nordland fylkesleksikon. Besøkt 15. mars 2021. [død lenke]
  5. ^ a b «Kulturstier» (PDF). Riksantikvaren. Besøkt 20. september 2020. «I Melbu i Hadsel kommune går en kultursti fra havneområdet, gjennom sentrum og opp til nærmeste fjelltopp. Stien starter ved en nyetablert plass der det er satt opp et informasjonsskilt med kart over hele stien. Kulturstien følger Alléen, som er hovedgata i Melbu, passerer Andedammen og knyttes til den gamle parken ved Melbu hovedgård gjennom nyanlagte stier forbi kirken. Videre fortsetter stien til det gamle lysverket ved utmarksgjerdet og frem til LitjBrekka Kos og Amfi, som er et sentrumsnært møtested i naturen for alle og som blir brukt til ulike arrangementer. (---) Melbus viktigste kjennemerke er en vakker asalallé. Alléen ble plantet for vel 70 år siden langs veien fra sentrum og opp til bekken nedenfor Melbu Hovedgård. Siden 1995 har foreningen ”Alléens venner” påtatt seg ansvaret for å restaurere alléen. I 1996 ble det avholdt et seminar hvor blant annet en treekspert og Riksantikvaren deltok, og det ble foretatt beskjæringer og en viss utskifting av gamle trær, samt innramming av trærne med rabatter for å gi røttene pusterom. Alléens venner har hatt mange møter med gård- og grunneiere langs alléen for å bli enige om gode løsninger for avkjøring til eiendommene m.m. Alléen har ved flere anledninger vært forsøkt fjernet, men venneforeningen har gjennom sitt engasjement og holdningsskapende arbeid klart å bevare den. Gjennom Tettstedsprogrammet ble det ny giv i arbeidet. Nå er det bred enighet blant innbyggerne om at alléen er en viktig del av Melbus særpreg og historie og det er planer på gang om å forlenge alléen helt ned til Torget.» 
  6. ^ Miljøverndepartementet (2005). «Allé gir grønn glede og tilhørighet - Melbu» (PDF). Sluttrapport: Miljøvennlige og attraktive tettsteder. Erfaringer og anbefalinger fra Tettstedsprogrammet: 86 – via regjeringen.no. 
  7. ^ Guldberg, Thor-Ivar (25. juni 2018). «(+) Vil bruke 3,3 millioner i Melbu indre havn». vol.no. Vesterålen Online. Besøkt 15. mars 2021. 
  8. ^ «Ferdig i indre havn på Melbu». Bladet Vesterålen. 21. november 2019. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 15. mars 2021. 
  9. ^ a b «Neptun Sildoljefabrikk | Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie». industrimuseum.no. Besøkt 15. mars 2021. 
  10. ^ «Neptun Sildoljefabrikk – Museum Nord». Besøkt 15. mars 2021. 
  11. ^ a b «Melbo Hovedgård – Museum Nord». Besøkt 15. mars 2021. 
  12. ^ «Radio Melbu legger ned – Norsk Lokalradioforbund». 4. november 2019. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 15. mars 2021. «Radio Melbu SA legger ned sine sendinger 1. desember. Årsaken er mangel på ressurser og penger til å drive videre. | – Radio Melbu SA har drevet lokalradio i 35 år, og finner det ikke bærekraftig nok til å fortsette videre drift. Radioen har en liten men trofast stab hvor flere har vært knyttet som medarbeidere i radioen over lang tid – noen i over 30 år. Samtidig med opphør av driften vil en verdifull kompetanse på lokalradiodrift bli borte. Det er med vemod at en går til det skrittet å avslutte lokalradiovirksomheten, skriver lokalradioen på sin hjemmeside.» 
  13. ^ «Sommer-Melbu». Sommer-Melbu (norsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  14. ^ Vagle, Roger (7. mai 2020). «Sommer-Melbu 2020 utsettes til 2021». Bladet Vesterålen. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 15. mars 2021. 
  15. ^ «Sommer-Melbu». Kreative Nord. Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap. Besøkt 15. mars 2021. «Sommer-Melbu er Nordland Akademi sin årlige kulturfestival, og er en av Nord-Norges mest spennende festivaler. Fra første fredag i juli og åtte dager fremover fylles Melbu av musikk, kunst, seminarer, spennende aktiviteter, nystekte vafler og mye, mye mer. Hele lokalsamfunnet stiller opp på dugnad for å skape folkefest sammen med Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap.» 
  16. ^ «Nasjonal sykkelrute nr. 1 - Kystruta». Statens vegvesen. Besøkt 15. mars 2021. 
  17. ^ «Melbu skole - Hadsel kommune». Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 15. mars 2021. «Melbu skole har i dag ca. 300 elever fra 1. til 10. klasse. Det er to paralleller på de fleste trinn.» 
  18. ^ Knudsen, Per Eivind (8. september 2019). «Blir «Nanna Withs plass»». vol.no. Vesterålen Online. Besøkt 15. mars 2021. «Formannskapet i Hadsel vedtok enstemmig å modernisere kommunen ved å si ja til navn på veier oppkalt etter historiske kvinner fra kommunen. Blant annet blir Stokmarknes Torg heretter hetende Nanna Withs plass. (---) Melbu: (---) Skolegata blir Mary Pettersens vei.» 
  19. ^ https://www.naf.no/her-finner-du-naf/naf-ovingsbaner/ovingsbane-melbu/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]