IBSEN Museum & Teater
| Ibsenmuseet (Oslo) | |||
|---|---|---|---|
 Ibsen Museum & Teater i Oslo sett fra inngangspartiet i Henrik Ibsens gate 26. Dikteren bodde i andre etasje med inngang rundt hjørnet fra Arbins gate 1 fra 1895 til sin død i 1906. Her skrev han sine siste dramaer, John Gabriel Borkman og Når vi døde vågner. | |||
| Sted | Oslo | ||
| Type | Litterært museum | ||
| Leder | Erik Henning Edvardsen | ||
| Etablert | 1990 | ||
| Årlig besøkstall | 20 000 | ||
 Ibsenmuseet 59°54′54″N 10°43′37″Ø | |||
| Adresse | Henrik Ibsens gate 26, 0255 Oslo | ||
| Nettsted | https://ibsenmuseet.no/ | ||
IBSEN Museum & Teater, tidligere Ibsenmuseet, er et litterært museum i Oslo. Museet er nyrenovert og utvidet med nytt amfiteater, tilliggende teaterfasiliteter og et stadig mer oppdatert og velutstyrt forfatterhjem. Gjenåpning av det nye museet skjedde 1. juli 2023 etter ekstra midler over revidert Statsbudsjett. IMT holder åpent alle dager med utvidete åpningstider i sommerhalvåret, og er i vinterhalvåret åpent fra 11 til 16 på mandag, torsdag, lørdag og søndag. Det mangler fremdeles driftsmidler til å spille teater, mens museet på forespørsel gir foredrag for ulike grupper og foreninger i teatersalen.
Museet ivaretar arven etter den norske dikteren og dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906). Museet åpnet i 1990 i Henrik Ibsens gate 26 / Arbins gate 1 like ved Slottet i Oslo sentrum, der Ibsen bodde fra 1895 til 1906. Museet viser blant annet forfatterens leilighet og arbeidsværelse. IBSEN Museum & Teater er en del av Norsk Folkemuseum som sammen med fire andre avdelinger utgjør Stiftelsen Norsk Folkemuseum.
Ibsens leilighet og interiør[rediger | rediger kilde]
Etter Suzannah Ibsens død i 1914 ga sønnen dr. jur. Sigurd Ibsen bort sin fars arbeidsværelse og soveværelse til Kristiania kommune. Leseværelset ble skjenket til Fylkesmuseet i Skien og spiseværelset til Ibsenhuset og Grimstad bymuseum, hvor apoteket som Henrik Ibsen arbeidet ved var blitt museum allerede i 1909. Ettersom Henrik og Suzannah Ibsen kun hadde vært leietakere i Arbins gate 1, ønsket naturligvis ikke Sigurd Ibsen å betale husleie lengre enn høyst nødvendig. Leiligheten måtte således være tømt til 14. oktober, som var regulert til flyttedag om høsten.
Sigurd Ibsen hadde lovet sine avdøde foreldre å ta vare på «den røde salong» og det meste av interiøret herfra, og maleriene som hadde hengt i stuene, ble tatt med til «Villa Ibsen» i Suisi nær Bolzano i Italia, der Sigurd Ibsen bodde frem til sin død i 1930. I 1968 gikk «Villa Ibsen» ut av familiens eie, og ble solgt til italienere. I 2002 ble stoler, speil, lamper, skjermbrett og øvrig bohave kjøpt tilbake til Oslo med støtte fra Kulturdepartementet.
.jpg)
Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate ble brukt til kontorformål helt til i juni 1990 da stiftelsen Nasjonalmuseet Henrik Ibsen ble dannet på initiativ fra skuespiller Knut Wigert. Den 27. juli 1990 gjorde Oslo bystyre følgende vedtak:
«Under forutsetning av at det etableres et permanent Ibsenmuseum i Arbinsgt. 1 er Oslo kommune innstilt på at Ibsens arbeidsværelse blir overført til Arbinsgate. Nærmere vilkår, herunder betryggende avtale om sikring, museumsfaglige tilsyn osv., må forhandles før overføring kan finne sted.»
Høsten 1990 ble det arrangert flere opplesninger og forestillinger i Ibsens leilighet. På det tidspunktet var det ikke noen fasiliteter der, og museet mottok møbler og penger fra privatpersoner, stiftelser og næringslivet.
Den 15. mars 1993 tok Norsk Folkemuseum over driften av museet etter en oppmodning fra Kulturdepartementet, og museet i Arbins gate ble en seksjon av Folkemuseets kulturhistoriske avdeling. IBSEN Museum & Teater er altså konsolidert med Stiftelsen Norsk Folkemuseum og har status som nasjonalt museum.
Det nye museet i Oslo krevde å få utlevert møbler etter Henrik Ibsen fra Grimstad og Skien. Dette førte til lokale protester i begge byene.[1][2][3][4][5] Det satiriske heavy metal-bandet Black Debbath ga i 2006 ut singelen Striden om Ibsens møblement (Duplex Records), med følgende tre spor: «Striden om Ibsens møblement», «Tolv krampeaktige tiltak i regi av Skien kommune i anledning Ibsenåret», og «Rosmerholm, 2. akt, sceneanvisninger».[6]
Museet holdt stengt i knapt halvannet år, fra februar 2005. Etter omfattende arbeider, og med møblementene fra Skien og Grimstad installert i Ibsens gamle leilighet, åpnet museet dørene på nytt den 23. mai 2006, på dagen hundre år etter at Henrik Ibsen døde.[5]
Bortsett fra deler av malerisamlingen var alt kjent interiør kommet på plass.[5] Den mest oppsiktsvekkende tilbakeføringen var nok en stor kakkelovn fra svenske Rörstrand i «den røde salong», som man hadde gjenfunnet hos en brukseier på Hønefoss. Ifølge eksperter på Rörstrandovner hadde denne ovnsmodellen aldri vært produsert i farger – ettersom Ibsens kakkelovn er i farger, må den være den eneste i sitt slag som ser slik ut. Et annet klenodium med en merkelig historie er Ibsens badekar, som var blitt brukt som drikkekar for kyr på Kjekstad gård på Hadeland.
Museets fasiliteter[rediger | rediger kilde]
Fra 2006 til 2019 hadde museet en basisutstilling kalt «Henrik Ibsen - tvert imot / Henrik Ibsen - on the contrary». Denne utstillingen ble kondemnert i 2019. Ny utstilling var ventet ferdigstilt i 2023.[trenger referanse]
I tillegg til den tilbakeførte leiligheten og utvidelsen med nye utstillingslokaler, museumsbutikk og resepsjon har IBSEN Museum & Teater også arkiv, bibliotek, kontorer, konferansesal og eget teater.
Per 2023 stod Ibsens hjem, hvor han bodde fra 1895 til sin død i 1906, avlåst på ubestemt tid pga. manglende driftsmidler. Kun teatret var forventet å ha kontinuerlig drift.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Portrettfoto av Suzannah Ibsen, trolig tatt i Roma i 1866. -
Ibsen med Vasaorden og Dannebrogsorden på brystet, og den tyrkiske Medijdijordenen rundt halsen. -
Tittelsiden av manuskriptet til En folkefiende (1882). -
Teaterplakat fra 1898 for Ibsen Theater i Wien; plakaten er en litografi av den svensk-tyske kunstneren Brynolf Wennerberg. -
Portrettfoto av Henrik Ibsen. -
-
Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen fikk, i forbindelse med at Gyldendal Norsk Forlag kjøpte hjem rettighetene til deres verker, betegnelsen De fire store. -
Ibsenmuseet i Henrik Ibsens gate i Oslo -
Ibsen (til venstre i vognen) foran Nationaltheatret med Stephan Sindings Ibsenstatue i bakgrunnen. -
Livlegen dr. med. Edvard Bull tvang Ibsen til å drive skriveøvelser etter hjerneslagene, og mottok også dikterens takk. -
Gravstenen ved foten av Ibsenmonument på Vår Frelsers gravlund. -
Statue av Henrik Ibsen utenfor Nationaltheatret i Oslo.
Nettverket «Ibsenmuseene i Norge»[rediger | rediger kilde]
De tre Ibsenmuseene i Norge inngikk i 2001 et eget nettverkssamarbeid. Ideen var både å gjøre hverandre gode, samarbeide og sette litt ulik innretning: Henrik Ibsen Museum på Venstøp like utenfor Skien ønsket å sette spesielt fokus på Henrik Ibsens barndomsår, hans skolegang, oppvekst og familiære forhold, Ibsen-museet i Grimstad satte som mål å belyse dikterens ungdomstid, de første forelskelser og den dikteriske debuten, mens museet i Oslo ville ivareta den verdensberømte dikter som etter 27 års opphold i utlandet vendte tilbake til Norge som en gammel mann i 1891.
Nettverket ble oppløst i 2009 for å inngå i det nasjonale nettverket for litterære forfattersteder. To ganger i året arrangeres seminarer hvor institusjonene møtes rundt ulike tema. Vertskapet går på rundgang mellom de ulike deltakerne.
Personale[rediger | rediger kilde]
Museet første leder var Gerd Aarsland Rosander, fra høsten 1993 til 30. juni 2000. Fra 1. juli 2000 har Erik Henning Edvardsen vært Ibsenmuseets leder. 1. juli 2022 gikk han over i en forskerstilling som konservator, mens det nye Ibsen. Museum & Teater midlertidig sorterer direkte under stiftelsen Norsk Folkemuseums direktør, Nina Refseth. Edvardsen kom til Ibsenmuseet som fagkonsulent ved åpningen i 1994. Ane Aasland Haukebø var fagkonsulent fra 2003 til 2007, og Bergljot Øyrehagen Geist har vært fagkonsulent siden nyttår i 2008.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hagen, Dan (12. desember 2002). «- Ibsens møbler kan ikke flyttes». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 20. mars 2024.
- ^ Aas, Anne-Lill (12. september 2003). «Møbler til begjær og besvær». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 20. mars 2024.
- ^ NRK (29. september 2005). «Ibsens møbler til Oslo». NRK. Besøkt 20. mars 2024. «Skien og Oslo har kranglet om møblene i 13 år, men nå er krangelen over, forteller Vibeke Mohr, direktør ved Telemark Museum. | Det var i går styret bestemte at rundt 60 gjenstander fra Arbinsgate i Oslo, som kom til museet i Skien i 1914, skal flyttes tilbake til leiligheten i Oslo være utstilt der i en fem-årsperiode.»
- ^ NRK (6. oktober 2005). «Drakamp om Ibsens møbler». NRK. Besøkt 20. mars 2024.
- ^ a b c «Stolte av å kunne vise frem Ibsens hjem». Nettavisen (norsk). 1. juni 2006. Besøkt 20. mars 2024. «Veien har vært lang og kronglete før Ibsens leilighet i Arbins gate 1 har gjenoppstått i den form den var da dikteren selv bodde der. Ibsen bodde i den nærmere 350 kvadratmeter store leiligheten, de siste elleve årene av sitt liv. Da Suzannah Ibsen døde i 1914, ble hjemmet oppløst, og inventaret spredt. Det tok siden lang tid før et samarbeid med Ibsen-museene i Skien og Grimstad kom på banen. | - Vi har klart å samle det meste av Ibsens møbler og gjenstander, og mangler bare noen malerier som henger i Ibsens hus i Italia, forteller Edvardsen. | De savnede maleriene vil komme til rette etter hvert, lover han.»
- ^ «Black Debbath». Duplex Records. Besøkt 20. mars 2024. «Striden om Ibsens møblement CD-EP, 2006»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erik Henning Edvardsen: Ibsen-museet / The Ibsen Museum. Ibsenmuseet. Oslo 1998. ISBN 82-91615-02-0.
- Erik Henning Edvardsen: Ibsens Christiania, N.W. Damm & Søn, Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
- Anne-Sofie Hjemdahl (red): Ting om Ibsen. Tingene, livet og dramatikken / A Thing or Two About Ibsen. His Possessions, Dramatic Poetry and Life. Andrimne forlag. Oslo 2006. ISBN 82-92546-07-3 og ISBN 82-92546-08-1.
- Museumsbuletinen nr. 1 – 2006. Norsk Folkemuseums venner, Oslo
- Erik Henning Edvardsen: «Hva dikterjubileer kan føre til. Henrik Ibsen flytter hjem» (s. 47-61). Att skapa och vårda minne. Konferens för litteräre museer och författar- och kompositörhem i Norden. 28/9 – 1/10 2006 i Växjö, Sverige. Strindbergsmuseet / Nordisk Kulturfond. Stockholm 2007.
DVD[rediger | rediger kilde]
- Ibsens badekar. Tilbakeføringen av Henrik Ibsens leilighet (Ibsens Bathtub. The restoration of Henrik Ibsen's apartment) ved Erling Borgen. Borgen Production as / Norsk Folkemuseum. Sendt på TV2 (1. januar 2007 + flere repriser).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Ibsenmuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettverket «Ibsenmuseene i Norge»
Om IBSEN Museum & Teater i Oslo og annet[rediger | rediger kilde]
- Erik Henning Edvardsen: «Henrik Ibsen – savnet i hundre år!» (Kronikk i Dagbladet 2006)
- Flyfoto av museumsbygget tatt på skrå fra siden som vender mot Slottsparken[død lenke]
- Oslo Puls om innsamlingsarbeider og etterlysninger ved tidligere Ibsenmuseet
- Erik Henning Edvardsen: «Henrik Ibsen and Christmas»
| Henrik Ibsen Museum, Skien | Ibsen-museet i Grimstad | Ibsenmuseet i Oslo |