Christiansholm festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christiansholm festning
LandNorge
StedKristiansand
Etablert1672
Kart
Kart
Christiansholm festning
58°08′39″N 8°00′12″Ø

Christiansholm festninger et forsvarsanlegg for Kristiansand by. Byggingen var fullført i 1672.
Kanoner på Christiansholm Festning

Christiansholm festning var en del av Christian IVs plan for forsvar av Kristiansand (daværende Christianssand) da byen ble grunnlagt i 1641. Fredriksholm festning lenger ute i fjorden stod ferdig i 1658, men denne ga ikke tilstrekkelig beskyttelse av den nye byen som etter hvert vokste frem. Også østre havn lå ubeskyttet. Byggingen startet i 1666 og var fullført i 1672.

Gjennom 200 år gjorde beliggenheten og de omfattende befestningene Kristiansand til en strategisk viktig by – både i krig og fred. Anleggene ble omtalt på linje med Akershus og Bergenhus.

Bygging[rediger | rediger kilde]

Arkitekt for festningen var generalkvartermester Willhelm Coucheron. Den ble anlagt på en holme, vel 100 meter fra land. Det ble bygd en pælebro inn til fastlandet. I dag er festningen landfast.

Byens innbyggere protesterte mot festningen, for det var de som måtte betale anlegget gjennom ekstraskatter og pliktarbeid. Innbyggertallet var kun 1.544 på denne tiden.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

I 1686 besluttet Christian V å flytte orlogsverftet og orlogsstasjonen fra Isegran ved Fredrikstad til Kristiansand. Verftet ble lagt i vestre havn. Ingen av de to eksisterende festningsanleggene, Fredriksholm og Christiansholm, kunne beskytte dette området. Derfor ble det lagt frem forslag om ytterlige befestninger rundt Kristiansand, denne gang batterier på Lagmannsholmen, Dybingen og Odderøya. Forslaget ble approbert i 1686 og arbeidene igangsatt året etter. Bestykningen ved festningen har som ved de andre festningsanleggene i Kristiansand variert. I 1667 var det 25 skyts, mens det var hele 62 skyts i 1695.

Den store nordiske krig[rediger | rediger kilde]

Under den store nordiske krig (1709–1720) ble det bevilget penger til utbedring av batteriene på Christiansholm og de øvrige festningsanlegg i Kristiansand.

Etter slaget på Norderhov 29. mars 1716 ble svenske fanger ført via Stein og Bragernes til Christiansholm festning. Oberst Axel Löwen ble løslatt fra sitt fangenskap etter tre år (i 1719) gjennom utveksling med danske krigsfanger. En av de andre svenske fangene, rittmester Carl Henrik Norman, døde i fangenskapet og ble gravlagt på Domkirkegården i 1719.

Østre havn i Kristiansand med Christiansholm festning. Odderøya til høyre.
Kart: (1796) Kartverket

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Festningen har løsnet skudd mot en fiende ved en eneste anledning. Det var i 1807 under Napoleonskrigene. Engelskmennene hadde gjort krav på den dansk/norske flåten og hadde tatt det meste etter bombardementet av København i dagene fra 2. til 5. september 1807.

Enkelte skip var fremdeles under dansk/norsk kommando, blant dem linjeskipet «Prinds Christian Fredrik» med 70 kanoner som befant seg i Kristiansand. Kaptein Stopford seilte mot byen med linjeskipet «Spencer» og tre andre krigsskip og meddelte i brev at han ønsket å overta skipene og truet med å åpne ild mot byen hvis skipet ikke ble utlevert.

Stiftsamtmann Nicolai Emanuel de Thygeson svarte at festningen i så fall ville åpne ild. «Spencer» stevnet inn byfjorden og ble beskutt fra Christiansholm. Dette virket etter sin hensikt, og «Spencer» forsvant sammen med de andre krigsskipene.

Nedleggelse[rediger | rediger kilde]

13. juni 1872 ble det ved kongelig resolusjon fattet vedtak om en stor sanering av festningsverk over hele landet. I Kristiansandsområdet ble samtlige nedlagt, kun to, Christiansholm og Lagmannsholmen ble igjen, men ingen av dem hadde lenger militær betydning.


Status[rediger | rediger kilde]

Christiansholm er en svært godt bevart tårnfestning, omgitt av en massiv gråsteinsmur i vinkler som følger holmens ytterste bredd. Innenfor murene er det et ytre, rundt tårn, en rotunde, med en diameter på 35 meter. Veggene er 5 meter tykke. På toppen av ytre tårn er det en plattform med batteri. Indre tårn har fire etasjer: kruttkammer, offisersrom, vaktrom og loft. Mellom tårnene er det en hvelvet rundgang.

I dag er Christiansholm en turistattraksjon og åsted for en rekke kulturarrangementer og festligheter. Festningen er også tilholdssted for Christianssand Artillerie Compagnie som har guiding og enkelte reenactmentlignende opptredender på festningen i sommersesongen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holte, Leiv: Christiansholm og Retranchementet, Kristiansand kommune 1941.
  • Fjørtoft, Jan Egil: Kanonene ved Skagerak, Agdin Forlag 1985.
  • Hauschild Fredriksen, Karl: Hærens Artilleri i Kristiansandsområdet 1556-1995, 2007