Sagene
Sagene er et strøk langs Akerselva i bydel Sagene. Strøket ligger på Oslos indre østkant, 2–3 kilometer nord for sentrum. Fra sagbruksdriften kom på 1500-tallet har Sagene vært knyttet til industri og elva. På 2000-tallet regnes Sagene som et stadig mer attraktivt område å bo i. Sagene er også navn på en av Oslos bydeler.
Geografi og befolkning[rediger | rediger kilde]
Det meste av Sagene ligger nord for ring 2 og vest for elva avgrenset av Uelands gate i vest (med Geitmyra og Nordre gravlund på andre siden) og Bjølsenparken og strøket Bjølsen i nord. Her ligger Sagene kirke ved Arendalsgata og parken Gråbeinsletta, Vøienvolden gård (aktivitetshus, drives av Fortidsminneforeningen), Det Rivertzke kvartal (River'n), og Myraløkka parkområde ned mot elva. Handel og service er konsentrert rundt Arendalsgata. Denne delen av Sagene hadde ca. 5200 innbyggere i 2006.
Sør for ring 2 og vest for elva fortsetter Sagene langs Sagveien og Maridalsveien ned til Waldemar Thranes gate ved Alexander Kiellands plass. Her er godt bevarte gate- og bygningsmiljøer fra industrien på 1800-tallet. Her grenser Sagene til Ila. Det bor noen hundre mennesker i denne delen av Sagene.
Områdene øst for elva er området der Myrens Verksted ligger nord for ring 2 opp til Bentsebrua og lenger sør Sagene skole og Sagene bad ved Beyerbrua. Mange vil regne dette til Sagene, mens andre vil mene at området hører til Torshov.
Et 70 mål stort område langs Sagveien og Maridalsveien fra Waldemar Thranes gate i sør til Arendalsgata i nord er fredet fra 1980.
Sagene er skildret i romaner av Oskar Braaten.
Sagene i bred og snever forstand[rediger | rediger kilde]
Sagene refererte opprinnelig til all bybebyggelse rundt det fossefallsrike midtstrekket på Akerselva. Etterhvert ble imidlertid dette området så urbanisert at det ble behov for flere strøknavn. Med tid og stunder begynte mange å tenke på disse strøkene som separate enheter, og ikke deler av Sagene. I dag, når man snakker om Sagene i snever forstand, mener man egentlig den delen av gamle Sagene som ikke anses å ha andre strøknavn – i praksis bebyggelsen vest for elva, sør for Bjølsen, nord og øst for Iladalen. Iblant omtales også strekket på østsida av elva mellom Sannergata og Ring 2 som "Østre Sagene". Strøket er sentrert rundt Gråbeinsletta, med Sagene Samfunnshus og Sagene kirke.
Imidlertid brukes fortsatt Sagene i en bredere forstand – som fellesnavn på den administrative bydelen Sagene hvori inngår foruten strøket Sagene, følgende strøk: Bjølsen, Iladalen (nordøstre Ila), Sandaker, Torshov og Søndre Åsen. Deler av Storo ligger også innafor Sagene bydel. Den administrative bydelen innebefatter også et par kvartaler som tradisjonelt sett anses å høre til Grünerløkka – øverste del av Thorvald Meyers gate og Toftes gate. Dermed brukes altså begrepet «Sagene» også i dag i en bredere forstand enn bare strøket Sagene. Relevansen av denne «bredere betydninga» av Sagene understrekes av at det fortsatt står anlegg som bærer Sagenes navn i andre strøk, f.eks. Sagene brannstasjon (Sandaker/Torshov), Sagene bad og Sagene skole (Torshov).
Historie[rediger | rediger kilde]
Gården Vøyen er fra førkristen tid. Nonneseter kloster eide Vøyen og dermed det meste av Sagene, med kvern, fiskerettigheter i Myradammen m.m., fra slutten av 1300-tallet inntil kong Christian IV la området ut som bymark i 1629. Hovedbygningen på Nedre Vøyen eksisterer fortsatt på Maridalsveien 87. Løkken Vøyenvollen ble utskilt fra bymarken i 1684 og bebygget med det nåværende våningshuset på 1700-tallet. Anlegget med mange uthus er fredet og er en av de best bevarte løkkene i Oslo.
Fra 1500-tallet hadde Sagene en befolkning knyttet til sagbruk. I 1624 bestemte kongen at det bare skulle bygges hus av mur eller bindingsverk i Christiania (innenfor byvollene), mens de som ikke hadde råd til dette skulle flytte ut til Sagene. I 1683 bodde 89 mennesker på Sagene, og halvparten av husstandene disponerte jord i bymarka. Skole på Sagene kom i 1741. I 1830- og 1840-årene ble området helt ned til dagens Kuba fortsatt kalt for Sagene.
Bentse Brug (papirmølle) ble startet 1686. Glads mølle startet i 1736 og ble nedlagt i 1870-årene. I «Sagene med omegn» var det i 1815 1227 innbyggere, i 1845 2998. Store industribedrifter kom fra 1840-tallet:
- Nedre Vøien Spinneri (Graahs, 1846) ved Beyerbrua, den store bygningen som i dag ligger nedenfor brua er fra 1860
- Hjula Væverier ved Beyerbrua (bedriften startet 1848, bygningene ved Beyerbrua tatt i bruk 1855). «Hønse-Lovisas Hus» ved brua var antakelig damvokterbolig
- Christiania Seildugsfabrik (1856) ved Øvre Foss (regnes i dag til Grünerløkka, brukes i dag av Kunsthøgskolen)
- Agers Mechaniske Værksted (1841) ved Øvre Foss (flyttet senere dit Aker brygge ligger i dag)
- Myrens Verksted (1848), nedlagt 1988.
I 1875 sysselsatte industrien på Sagene 2000 arbeidere.
På 1850- til 70-tallet ble Moløkka, området mellom Gråbeinsletta og Bjølsenparken, bebygget med trehus. Området lå utenfor bygrensen og dermed murtvangen. I diskusjonen før byutvidelsen i 1859 ville Aker herred beholde «Nordre og Østre Sagene», som lå utenfor bygrensen. Christiania ville gjerne innlemme området, med sine vannfall, industri og arbeidsfolk som hadde bedre kår enn i andre forsteder.
Hestesporvogn åpnet frem til Ringnes bryggeri ca. 1880. Sagene fikk trikk i 1899. Linjen gikk fra kirken over St. Hanshaugen til sentrum. I 1914 ble det åpnet linje over Torshov og ruten ble til Sagene ring (opphørte fra 1957). Linjen over St. Hanshaugen ble nedlagt 1966. Det var drift fra Sagene kirke over Bentsebrua fra 1988 til 1998. «Bussringen» (del av dagens linje 20) kom i 1931.
Sagene skole i Biermannsgate 2 åpnet i 1861. Fra 1945 til 1994 holdt Sagene lærerskole til på samme område. Sagene kirke ved Gråbeinsletta ble innviet i 1891.
Det Rivertzke kvartal ble bygget 1911–12 med 16 frittliggende boligblokker i nordisk nybarokk. Gårdene er et tidlig eksempel på lamellbebyggelse, ut fra ønske om at flest mulig skal få mest mulig av lys og luft. I 1914 sto de vertikaltdelte Myrens arbeiderboliger ferdig, i en rekke langs Arendalsgata øverst på Myraløkka.
Kommunen bygget i 1920-årene leiegårdene i Gustav Jensens gate ved Vøyenvolden. På 1930-tallet ble deler av Moløkka revet og bebygget med leiegårder.
Sagene samfunnshus ble åpnet i 1980, og har siden 2001 vært drevet av Bydel Sagene. Huset er en arena for ulike sosiale og kulturelle aktiviteter, som Barnas kulturhelg, Oslo yoga og Latinamerikagruppene i Oslo. Nazar café-bar har vært drevet siden 2005. I 2007 var det om lag 160 000 besøk på samfunnshuset.
I Maridalsveien (63, 71, 72, 74) og Våghalsen og lenger oppe ved Myraløkka (Maridalsveien 113–25) ble det fra 1983 til 1989 bygget småhus i tre som fortetting av det gamle trehusmiljøet.
Rundt trikkestallen ved Thurmanns gate og Stockfleths gate ble borettslaget Sagene ring (256 leiligheter) ferdig 1998–1999. På 2000-tallet er det bygget 118 ny leiligheter på området til Myrens Verksted. Langs Sagveien mot elven vil Mølletoppen få ca. 100 leiligheter (innflytting fra 2007).
Akerselva[rediger | rediger kilde]
Opprydding langs Akerselva for å øke verdien som grøntområde startet ved en plan omparkbelte i 1915. Området mellom Beyerbrua og Marcus Thranes gate ble opparbeidet fra 1941 til 1943. Prosjektet Akerselva miljøpark (1986–1990) ga et nytt støt. Det er nå tursti på østsiden av elva syd for ring 2 og på vestsiden derfra til Bentsebrua og videre.
På Sagene ligger disse broene:
- Bentsebroa, bygget 1898, oppkalt etter Ole Bentsen, eier av Bentse Brug. Bentsebrugata går på brua
- Gangbro ved Myra
- Vøyenbrua, bygget 1950. Griffenfeldts gate fra vest og Marcus Thranes gate fra øst møtes på broa, del av ring 2
- Beyerbrua, nevnt første gang 1671, kjørebro 1837, oppkalt etter skredder Anders Beyer, nå gangbro
- Gangbro ved Mølla
- Sannerbrua, bygget 1917, Waldemar Thranes gate fra vest og Sannergata fra øst møtes på brua
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bydel Sagenes nettsider
- 1881.no med kart, skråfoto og historiske kart. Besøkt 12. mars 2017.
- Kulturminnekart for Sagene. Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus avdeling. Arkivert 12. mars 2017 hos Wayback Machine.. Besøkt 12. mars 2017.
- Sagene Torshov Historielag. Besøkt 12. mars 2017.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oslo byleksikon
- Oslo bys historie. Oslo, Cappelen, 1990–1994
- Livet langs elva. Bydel Sagene-Torshov, Oslo 1999, ISBN 82-995654-0-5
- Gunnar Jerman: Akerselva. Fra sagatid til opera. Oslo, Schibsted, 2003
- Delutredning III. Om Oslos særegne karakter og urbane kvaliteter. Vedlegg til kommunedelplan om byutvikling og bevaring indre Oslo. Plan- og bygningsetaten m.fl., november 2002.