Frøland kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frøland kraftverk
LandNorge
StedSamnanger kommune[1][2]
VassdragSamnangervassdraget
Nedbørsfeltareal122,1 km²[2]
MagasinFiskevatnet[2]
Prod.start1912[1][2]
EierEviny Fornybar[1]
OperatørEviny Fornybar[1]
Tekniske data
Slukeevne22 m³/s[3]
Fallhøyde151 meter[2]
Effekt21 megawatt (installert kapasitet)[4]
Årsproduksjon152 GWh[4]
Kart
Frøland kraftverk
60°23′05″N 5°48′23″Ø

Frøland kraftverk er et vannkraftverk i Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Vestland. Frøland var det første store kraftverket som forsynte Bergen by med elektrisk strøm. Kraftverket erstattet da gass og damp som engergiforsyning.


Historie[rediger | rediger kilde]

50 kV-ledninger mellom Samnanger og Bergen. Til høyre står første masterekke fra 1912 med Norges første hengeisolatorer, til venstre står andre masterekke fra 1917.

Frøland kraftverk var Bergen Elektricitetsverks første vannkraftverk. Rettighetene til Samnangervassdraget ble kjøpt opp i 1889. 28. juni 1909 vedtok et enstemmig Bergen Bystyre utbyggingen av vassdraget. Den 16. februar 1912 startet den første turbinen, og 9. mars leverte kraftverket for første gangen strøm til Bergen. Fjernledningene gikk 35 kilometer mellom Samnanger og Bergen gikk via Aldal, Ådland, Hisdal, Trengereidfjorden til Minde stasjon og Solheim sekundærstasjon. Ved Solheim sekundærstasjon ble vekselstrømmen omformet til likestrøm, og spenningen nedtransformert fra 40 kV til byens fordelingsnett på 7,5 kV.

Frøland kraftstasjon er tegnet av arkitekt Sigurd Lunde og den monumentale, katedralaktige kraftstsjonen ble oppført i pusset mur med detaljer i huggen stein. Sigurd Lunde tegnet samtidig også Solheim sekundærstasjon i Bergen.

Frøland var fullt utbygget med 6 aggregat i 1921. I 1962 ble de aggregat 1-4 erstattet av to større aggregat, hver med en ytelse på 11,5 MVA.

Anlegg[rediger | rediger kilde]

Nedslagsfeltet er på 99 km² og tilsiget er på 311 mill. m³. Inntaksmagasinet er Fiskevatn og kraftverket utnytter en fallhøyde på 151 meter. Kraftstasjonen forsynes via trykkrør som går opp fjellsiden bak kraftstasjonen samt en 1950 meter lang tunnel fra inntaksmagasinet. Vannet brukes også av en mindre kraftstasjon lavere i vassdraget - Safa-Samnanger kraftverk.

I kraftstasjonen er det i dag installert tre francisturbiner med ytelse på 23 MVA, inkludert aggregat 3 fra 1920, som har en ytelse på 6 MVA og driftes kun ved flom. Den eldste maskinen i bruk er en magnetiseringsmaskin, en likestrømsgenerator som leverer strøm til det eldste aggregatet. Aggregat 4 (opprinnelig Aggregat 6) fra 1920 er på 6 MVA ble tatt ut av drift i 1990. Midlere årsproduksjon er på 138 GWh.

Rehabilitering av Frøland kraftverk[rediger | rediger kilde]

BKK produksjon AS har tidligere planlagt å bygge et nytt kraftverk i Aldal som skal utnytte hele fallet mellom Grønsdalsvatnet i Samnangervassdraget og Samnangerfjorden. I et middels år skulle Aldal kraftverk produsere rundt 222 GWh, noe som ville være en produksjonsøkning på 80 GWh sammenlignet med dagens. Frøland kraftverk skulle i denne planen brukes som et småkraftverk der et av de gjenværende aggregatene skulle produsere rundt 11 GWh. Dette alternativet ble skrinlagt til fordel for en oppgradering av eksisterende anlegg, bl.a. med etablering av nytt aggregat.

Rehabiliteringen var ferdig i slutten av 2018. Installert effekt er nå 24,9 MW. Årsproduksjon er på 153 GWh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=99; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 25. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ a b c d e f «Frøland kraftverk». Eviny. Besøkt 25. april 2020. 
  3. ^ Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 25. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Eviny, «Frøland kraftverk», besøkt 25. april 2020[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]