Cochegården (Brevik gamle rådhus)

Cochegården (Brevik gamle rådhus)
Land		Norge
Sted		Porsgrunn
Kart
Cochegården (Brevik gamle rådhus) 59°03′11″N 9°42′04″Ø

Vestfløyen

Cochegården ble fredet av Riksantikvaren i 1923

Cochegården er en fredet kjøpmannsgård i byen Brevik i Porsgrunn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Gården fungerte i en årrekke som Brevik rådhus, men da kommunene Brevik og Porsgrunn ble slått sammen overtok Brevik Bymuseum Cochegården.

Brødrene Hans og Jørgen Chrystie oppførte hvert sitt hus i denne stilen i Brevik, Chrystiegården og Cochegården. Mens sistnevnte stadig ligger på sin opprinnelige plass ved indre havn på Øya, befinner Chrystiegården seg i dag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Cochegården ligger på vestsiden av Øya (Sylterøen) i Brevik, og har fritt utsyn ned mot havna i vest og nord. Mot sør ligger gårdsplassen og et lite grøntanlegg med et lysthus i det sørøstre hjørnet.

Kjøpmannsgården består av fire enheter: Hovedbygningen og to sidefløyer samt et lysthus. Hovedbygningen har et spesiell fasade, med to framspringende fløyer i første etasje. Det er antatt at forbildet er hovedbygningen på Borgestad herregård ved Porsgrunn fra 1690-årene, som igjen er påvirket av grev Ulrik Fredrik Gyldenløves herregård i Larvik fra 1677. Samtiden omtalte dette som «italiensk stil».

Wilhelm Swendsen om Cochegården

Lokalhistorikeren Wilhelm Swendsen skriver om kjøpmannsgårdene i Brevik generelt, og om Cochegården spesielt, midt på 1900-tallet:

«Mot sundet lå stasbygningene – forretningsgårdene – på rad inn til Storgaten. Vi har dem ennå der: Stiansens hotell, Kraftselskapets bygning, Kjøpmann Albretsens hus - men fram for alt ble byen preget av Chrystiegården, Cochegården og Tollboden, disse tre monumentalbygg som helt dominerte den indre havnen med sin særpregede arkitektur.

Chrystiegården er havnet på Norsk Folkemuseum som representant for noe av det merkeligste vi har bevart fra rokokkotiden, men ennå, selv i sterkt ombygd form, preger Cochegården den indre havnen med sin merkelige form og sin praktfulle beliggenhet. Den vender blikket ut mot sundet og mot den andre staselige storgården - den pompøse Tollbodbygningen.

Vår tid har gitt byen nye oppgaver. Havnen spiller ikke lenger den dominerende rollen - iallfall iden indre havnen, og byen har, slik det dessverre så ofte er skjedd i vårt land, mistet blikket for betydningen av å trekke havnen inn i bybildet. Det blir ikke lenger tatt tilbørlig hensyn til at byen også skal ses fra denne siden. Det er gatene som nå er blitt de bestemmende. Men Brevik må igjen få orientert sitt bybilde slik det var bestemt ved anlegget. En moderne byregulering ville sikkert legge hovedvekten på dette verdifulle poeng så en igjen kunne framtrylle den sjarm som byen hadde ved sin naturlige framvekst.

De to samlende punkter i bybildet ved havnen: Cochegården og Tollboden, må igjen bli dominanter og formes slik at de på en verdig måte hevder sin plass i denne maleriske byen som kunne bli en av de vakreste byene på sørkysten - og det sier ikke så lite når vi tenker på rekken av intime og innbydende kystbyer som Sørlandet rommer.

Cochegården er en merkelig bygning. Antagelig er den oppført like etter brannen i 1760. Med sine fire små fløyliknende utstikk på hovedbygningen, hvor taket er trukket ned så bare midtpartiet av huset får to etasjer, hører også den til en bygningsform som bygger på impulser fra den staselige residens som grev Gyldenløwe lot oppføre i Larvik omtrent 100 år før Cochegården. Etter at Chrystiegården ble flyttet, har vi nå bare Borgestad og Cochegården tilbake av disse merkelige bygningene, og begge er forandret ved tilbygninger som delvis har endret deres karakter.

Er det mulig å gi Brevik rådhus – Cochegården – dens fornemme arkitektoniske skikkelse tilbake? Og er det riktig å trekke dette spørsmål fram i en tid da byggeproblemene er så store?

Det ville være lett å svare på det første hvis en kunne bygge slik som det ble gjort i Larvik, med en mektig sal i annen etasje som fyller hele den delen av bygningen som er ført opp i to fulle etasjer. Her kunne en få rådhussal som både ville være stor nok og som kunne bli staselig med utsikt til sundet. Men bygningen er så godt som den eneste bevarte med interiørene og den interessante planen i behold, og det ville ikke være riktig å gøre et så sterkt inngrep i planen som innbyggingen av rådhussalen ville kreve. De mange fine detaljene som er bevart, må vi ta vare på, og det finnes andre veier å gå for løsningen av rådhuset.

Fløyen langs sundet er nå kontorfløy og bør beholdes slik. Men den andre fløyen er sterkt ombygd og faller nå noe ut av bildet. Denne fløyen vil kunne erstattes av en ny som legges i forbindelse med hovedbygningen, tiIsvarende den gamle kontorfløyen. I den nye fløyen ville en få plass til en rådhussal, og ved forbindelsen med hovedbygningen måtte en kunne knytte en del av de gamle rommene til salen som selskapsrom. De store kjellerne i hovedbygningen må kunne gi plass for garderober og toalettrom. Den nye fløyen måtte bygges ildsikker, men kunne kles utvendig med panel - en form som teknisk byr på fordeler idet panelet vil virke som en god isolasjon. Gårdsinteriøret ville danne rammen om inngangen til rådhuset, og sammen med den gamle hagen kunne en her oppnå en intim og sjarmerende virkning. Det stygge oppbygget på hovedbygningen kunne fjernes så arkitekturen igjen kunne tre fram i sin klare og karakteristiske form.

Bygningen måtte få igjen sine gamle vindustyper. Den harde utforming som nå preger dem, hører ikke sammen med de fine detaljene i bygningen for øvrig. De gamle vinduene lå senket noe inn i veggflaten og var omrammet av nydelig listverk, slik en ennå finner det ved en rekke gamle Breviks-gårder, og vindusrammene hadde den fine sprosseoppdelingen som gjorde dem til et ledd som spilte med i arkitekturen og ga eksteriøret en fasthet som de store rutene helt forkludrer.»

Eksterne lenker

• (no) «Cochegården (Brevik gamle rådhus)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.