Lillehammer stavkirke
Lillehammer stavkirke var en stavkirke som stod omtrent der dagens Lillehammer kirke står, fra middelalderen til 1733, da den ble avløst av en laftet korskirke.
Sognet er nevnt i 1359[1] og 1464[2] i forbindelse med makeskifter, og i 1410 er det omtalt som Aal.[3] Kirkegården («lithlæ Hamars kirkiu garde») er omtalt i 1390.[4] Kirken var anneks til Fåberg og omtales som «Lille Hammers Annexa» i Povel Huitfeldts stiftsbok (1577).[5] Kirkestedet var (og er) på gnr. 60 (Lillehammer), der to ferdselsveier — kongeveien forbi Hamar og veien fra fergestedet — møttes. Det var markedsplass like ved.[6]
Noen utførlig skildring av stavkirken lar seg vanskelig oppdrive. Ifølge regnskaper fra 1623 ble kirken da bjelkehugget, hvilket tyder på at deler av den da var i lafteverk. Videre er halvtak og svaltak omtalt i 1691 og 1692, men skildringene er ikke tilstrekkelig detaljerte til å avgjøre hvor mye som var igjen av stavverk på den tiden.[7] En rekke andre omtaler av reparasjoner i løpet av 1600-tallet finnes imidlertid: I 1619 ble det innredet pulpitur, i 1620 var det reparasjoner på vindu, karm og skruv, i 1623 fikk kirken nytt tårn (muligens takrytter) med klokke og vindfløy, i 1624 ble koret satt i stand, og det ble tekket med spon i 1627. Altertavlen og prekestolen ble malt i 1624 og så videre.[8] En sval i bindingsverk skal være omtalt i 1661, og i 1665 ble det konstatert behov for tjærebreding og nye spon, og kirken manglet døpefont og dåpsfat. Det tegnes et bilde av generelt forfall, men et nytt tømret sakristi ble oppført ca. 1680. I 1690-årene ble det gjennomført en hovedreparasjon, og kirken fikk ny altertavle i 1695.[9]
I 1723 ble prestegjeldets kirker solgt til fem bønder som handlet på vegne av allmuen,[10] og ikke lenge etter fikk både hovedsognet og Lillehammer nye kirker i form av laftede korskirker. Den på Lillehammer ble oppført nær det nordøstre hjørnet på kirkegården og vigslet 9. januar 1733,[11] og stavkirken ble revet.
Gjenstander fra stavkirken[rediger | rediger kilde]
Enkelte gjenstander fra stavkirken er bevart. Den eldste er en steinplate[12] som ble brukt som dørhelle utenfor tømmerkirken som avløste stavkirken. Den har en fordypning som har fungert som relikviegjemme. Steinhellen er nå alterplate i Fiskerkapellet på Maihaugen.
Altertavlen som kirken fikk i 1695, ble «giordt oc stafferet af Sigvard Guttormsøn» og gitt av Georg Reichwein.[13][14] Den har senere fått tilføyd toppstykke og vinger med akantusutskjæringer, visstnok omkring 1732 ved overføringen til ny kirke og utført av Bjørn Bjørnsen Olstad. Tavlen ble i sin tid kjøpt opp av Anders Sandvig etter rivingen av tømmerkirken, visstnok som den første gjenstanden i hans samling. Tavlen ble restaurert og fikk enkelte nye figurer før den ble tatt i bruk i Garmo stavkirke på Maihaugen.[14]
Reichwein gav også kirken et dåpsfat i 1682. Dette ble gitt til Maihaugen i 1920.[15] En kalk som ble gjort om på i 1680, og tilhørende disk skal fortsatt være i dagens kirke.[16] Et antependium, «et rødt alterklæde af Skarlagen», som det heter i en opptegnelse fra 1710, ble også gitt av Reichwein og er senere brukt i Garmokirken. Til dette hører et rundt broderi som bærer Reichwein og frues navnetrekk.[17][18] Sistnevnte er utstilt på Maihaugen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Diplomatarium Norvegicum V:233
- ^ Diplomatarium Norvegicum IX:346
- ^ Diplomatarium Norvegicum VII:351
- ^ Diplomatarium Norvegicum III:488
- ^ Kolsrud, Sigurd, red. (1929). Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574–1577 (Povel Huitfeldts stiftsbok). Oslo. s. 153.
- ^ Lillehammer kommune: Lillehammers historie
- ^ Skre, s. 71.
- ^ Pedersen, s. 15–17.
- ^ Pedersen, s. 19–21.
- ^ Pedersen, s. 28.
- ^ Pedersen, s. 30.
- ^ Pedersen, s. 13 og 16.
- ^ Roar Hauglid (1950). Akantus 2 2: Mestrene i norsk treskurd. Mittet. s. 244.
- ^ a b Maihaugen om altertavlen i Digitalt museum.
- ^ Pedersen, s. 32.
- ^ Pedersen, s. 22 og 25.
- ^ Pedersen, s. 24.
- ^ Avbildet i Digitalt museum
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pedersen, Lorentz U. (1982). Lillehammer kirke 100 år. Historien om kirkestedet fra middelalderen til i dag. Lillehammer menighetsråd. s. 13–28. ISBN 82-90439-01-6.
- Skre, Dagfinn (1988). Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. Øvre Ervik: Alvheim & Eide. s. 71. ISBN 82-90359-44-6. [Riksantikvarens rapporter 16]
- Brendalsmo, Jan: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lillehammer stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Lillehammer stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
