Flytoget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For jernbaneselskapet, se Flytoget (selskap).
Flytoget
Flytoget på Oslo sentralstasjon i 2006.
Info
LandNorge
UtgangsstasjonOslo S (F1)
Stabekk (F1x)
Drammen (F2)
EndestasjonOslo Lufthavn
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet27. september 1998
Offisielt: 8. oktober 1998
Operatør(er)Flytoget AS
Type trafikkFlytog
MaterielltyperType 71, 78
Teknisk
Høyeste hastighet210 km/t
Flytoget på Commons

Flytoget er et hurtiggående flytogtilbud som forbinder Oslo lufthavn, Gardermoen med Oslo og Drammen. Trafikken har siden starten i 1998 vært utført av selskapet Flytoget AS med togmateriell av type 71, som fra sommeren 2021 er supplert med type 78. Strekningen mellom Oslo Lufthavn stasjon og Oslo sentralstasjon betjenes seks ganger i timen, og tilbakelegges på mellom 19 og 22 minutter. Videre betjenes Stabekk stasjon to ganger i timen og Drammen stasjon tre ganger (inkludert mellomliggende stasjoner).

I 2019 reiste 6,7 millioner passasjerer med Flytoget, tilsvarende en markedsandel på 28,7 % av tilbringertransporten til flyplassen. 99,1 % av Flytogets planlagte avganger ble kjørt, og disse hadde en punktlighet på 94,3 % (forsinket maks fire minutter).[1]

Ruter[rediger | rediger kilde]

  • FLY1 Oslo S – Oslo Lufthavn[2]
  • Stabekk - Lysaker - Skøyen - Nationaltheatret - Oslo S – Oslo Lufthavn[3]
  • FLY2 Drammen - Asker - Sandvika - Lysaker - Skøyen - Nationaltheatret - Oslo S – Lillestrøm - Oslo Lufthavn[4]

FLY1 kjøres én gang i timen, mens FLY1x kjøres to ganger, som gjør at FLY1/FLY1x til sammen kjøres hvert 20. minutt. FLY2 kjøres også hvert 20. minutt (tre ganger i timen). Dette gjør at Oslo Lufthavn og Oslo S betjenes hvert 10. minutt. Drammen, Asker, Sandvika og Lillestrøm betjenes hvert 20. minutt. Stabekk betjenes hvert 20./40. minutt, mens Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret betjenes hvert 10. minutt med unntak av et opphold på 20 minutter hver time.[5]

På grunn av koronaviruspandemien ble FLY1 og FLY1x midlertidig innstilt i mars 2020, mens FLY2 ble kjørt som normalt. Dette betyr at samtlige stasjoner ble betjent hvert 20. minutt, med unntak av Stabekk som ikke ble betjent.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Billettautomater på Oslo S i 2006.

Den 1. oktober 1996 vedtok Stortinget at NSB Gardermobanen, som fra før av var satt til å bygge og drifte Gardermobanen, også skulle stå for driften av flytogene. Togtrafikken ble satt i gang 27. september 1998 med høyhastighetstog av type 71, som har en topphastighet på 210 km/t, mens den nye flyplassen ble tatt i bruk 8. oktober samme år. På grunn av forsinkelsene med tunnelen Romeriksporten måtte man fram til 22. august 1999 kjøre den gamle og svingete Hovedbanen mellom Lillestrøm og Oslo, noe som førte til at toget brukte en del lengre tid enn planlagt.

Siden 2. september 2009 er Drammen Flytogets endestasjon i vest, med avganger hvert 20. minutt derifra.[7]

Det ble i 2015 bestilt åtte nye 4-vognstog fra den spanske produsenten CAF.[8] Det første togsettet av type 78 ble satt inn i drift i juni 2021, men etter 19 dager ble togsettet tatt ut av drift etter at det ble oppdaga sprekker i understellet.[9][10] De var ute av drift i halvannet år. 9. januar 2023 ble det første toget gjeninnsatt, og i slutten av juni 2023 var 6 av togene i drift.[11]

Togmateriell[rediger | rediger kilde]

Type Modell Antall Produsent Toppfart Bilde
Type 71 16 Adtranz/Bombardier 210 km/t
Type 78 CAF Oaris 8 CAF 245 km/t

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Årsrapport 2019» (PDF). Flytoget. s. 73. 
  2. ^ «Togstrekninger – F1 Oslo S – Oslo lufthavn/Oslo Airport, Flytoget». Bane NOR. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 13. april 2021. 
  3. ^ «Togstrekninger – F1x Stabekk – Oslo lufthavn/Oslo Airport, Flytoget». Bane NOR. Arkivert fra originalen 13. april 2021. Besøkt 13. april 2021. 
  4. ^ «Togstrekninger – F2 Drammen – Oslo lufthavn/Oslo Airport, Flytoget». Bane NOR. Besøkt 13. april 2021. 
  5. ^ «Tjenesterutebok for rutetermin R21 – Flytoget AS» (PDF). Bane NOR. Arkivert fra originalen (PDF) 13. april 2021. Besøkt 13. april 2021. 
  6. ^ «Dette gjør Flytoget i forbindelse med koronaviruset». Flytoget. 12. mars 2020. Besøkt 13. april 2021. 
  7. ^ «Flytoget kommer i september»[død lenke] – Børre Ivar Lie og Anne Jordalen, Drammens Tidende (dt.no) 3. april 2009
  8. ^ «Flytoget’s first CAF Oaris trainset nears completion». Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 19. februar 2018. 
  9. ^ «Crack causes Flytoget to withdraw brand new CAF fleet from traffic». 
  10. ^ «Fant sprekker i de nye flytogene: Har fortsatt ikke fått en forklaring». www.aftenposten.no. Besøkt 22. september 2021. 
  11. ^ Oaris operation at Flytoget; https://www.railvolution.net/news/oaris-operation-at-flytoget; besøkt 17. november 2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Flytoget&oldid=24208618»