Være (Trondheim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Være
Godstog-5791.jpg
Godstog på Nordlandsbanen ved Være.
Basisdata
BydelØstbyen
KommuneTrondheim
Grenser tilRanheim, Reppe, Værestrøa, Hundhammeren
NavnebakgrunnAntas norrønt vin, 'naturlig eng'
Beliggenhet

Være
63°25′54″N 10°34′21″Ø

Være er et sted helt øst i Trondheim, i tidligere Strinda kommune. Stedet ligger mellom Hundhammeren i Malvik i øst, Ranheim i vest og Trondheimsfjorden i nord. Gården Være tilhørte i middelalderen erkebiskopen, og ble krongods ved reformasjonen. Den ble delt i to bruk i 1647, og er blitt ytterlig oppdelt senere, og det er i dag fem Være-gårder. På gårdsvaldet ligger det flere gravhauger og røyser. Til Være tilhørte husmannsplassene Flomålet (to plasser), Langstrand (to plasser), Nytrøa, Olstadbakken, Survika, Væresgjerdet og Værestrøa (tre plasser).

Være, med Væresholmen til høyre.

Opphavet til navnet Være er usikkert, men det antas at det er et «vin»-navn, av norrønt vin, 'naturlig eng'. På 1200-tallet ble formen Verinni brukt, i 1590 formen Werenn, fra 1624 Werre, og fra 1631 Werrj.[1]

Området Værestrøa ved kommunegrensen mot Malvik er blitt utbygd med boliger. Resten av området består for det meste av dyrka mark og skog. Nede ved fjorden ligger friområdet og badeplassen Væresbukta, og like utenfor ligger Væresholmen, som er forbundet med land ved en fylling.

Europavei 6 passerer den øvre delen av Være, og går gjennom Væretunnelen, som er oppkalt etter stedet. Lenger ned ligger fylkesvei 950 (Malvikvegen, gamle E6) og jernbanelinjen Nordlandsbanen. Være hadde tidligere en holdeplass på Nordlandsbanen/Meråkerbanen, som ble opprettet i 1908 og nedlagt i 1987.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim: et topografisk-historisk leksikon. Brun. s. 359. ISBN 8270284718. 
  2. ^ Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004. Oslo: Norsk jernbaneklubb. s. 112. ISBN 8290286287. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 8257306428.