Borregaard Hovedgård

Borregaard hovedgård

Borregaard Hovedgård er en tidligere kongs- og herregård i Sarpsborg i Østfold. Ifølge Snorre Sturlason ble den bygget av Olav Haraldsson, som kongsgård. Senere ble den omgjort til herregård. I 1702 ble den ført med et jordskred ned i Glomma. Gården ble imidlertid bygd opp igjen, brukt videre som herregård og senere som bygning i fabrikkområdet ved Sarpsfossen. Industrikonsernet Borregaard har sitt navn fra denne gården.

I dag er bygningen brukt som kurs og representasjonssenter for Orkla.

Historie

Kongsgård

Dens historie går langt tilbake i tiden. Den islandske forfatteren Snorre Sturlason fortalte at kong Olav Haraldsson (den seinere Olav den hellige) i år 1016 lot bygge en borg av sten, tømmer og torv tvers over nesset ved den store foss Sarp. Med borgen la kongen grunnen til en kjøpstad hvor det ble bygget en kirke og en kongsgård. Gården kalte han ganske enkelt «Gården i Borg», Borgarhjerdi eller Borgargardr på gammelt norsk. Senere ble dette til Borregaard.

De første 300 årene var Borregaard kongsgård og fast tilholdssted for norske konger, særlig om vintrene. Da Håkon V Magnusson bygde Akershus slott i 1307 gikk gården til privat eie og Borg var ikke lenger residensby.

I et gavebrev fra 13. januar 1312 fikk Havtore Jonsson overdratt Borregaard fra sin svigerfar, kong Håkon V Magnusson. Byen fikk navnet Sarpsborg og Borregaard gikk fra kongsgård til herregård etter dette.

Jordskred og oppbygging

I 1702 skjedde en stor naturkatastrofe som fikk betydning for Borregaards videre skjebne. I februar dette året gikk et jordskred som dro hele gården med alle bygningene ut i elven. 14 mennesker og 200 husdyr ble tatt av raset, mens eieren, Jens Werenskiold og hans nærmeste familie ble reddet. Til tross for tapet ville Werenskiold bygge gården opp igjen. For å sikre at gården denne gangen ble liggende på trygg grunn ble den flyttet til der den er i dag. Huset som ble bygget den gangen var på halvannen etasje og dekker den sørligste delen av dagens hovedfløy.

Paul Olsen Thrane overtok gården i 1814 og under hans eierskap fikk hovedbygningen en full annen etasje. Han bebodde der til 1818. I 1832 ble gården solgt til engelskmannen John Henry Pelly som bygget første del av sidefløyen. Denne sidefløyen ble videre utvidet i 1960.

Perioden fra 1832 og fram til 1880-årene da gården hadde engelske eiere, blir betraktet som en forfallsperiode for Borregaard. I 1880-årene var gården igjen til salgs.

Som fabrikkeiendom

Ved siden av store jordeiendommer eide Borregaard Hovedgård også halvparten av rettighetene i Sarpfossen. Dette var en av hovedgrunnene til at The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. kjøpte gården i 1889 og bygde cellulosefabrikk på området ved Sarpfossen.

Inntil 1899 ble hovedgården benytte som bruksskole for de ansattes barn. Skolen ble da flyttet til et annet lokale i Sarpsborg. Under ledelse av arkitekt Halvdan Berle ble hovedgården restaurert og i 1900 kunne bedriftens disponent, Oscar Pedersen, flytte inn. Inntil 1976 var huset bolig for bedriftens toppledere. Etter dette sto bygningen en tid tom.

Nyere tid

Orkla overtok hovedgården i 1987. Etter et års omfattende ombygningsarbeider med utgangspunkt i ombygningsarbeidet fra århundreskiftet, ble Hovedgården tatt i bruk igjen i august 1988. Siden da har Borregaard Hovedgård vært et mye brukt kurs-, konferanse-, og representasjonssenter for hele konsernet.

Hovedgården ble internasjonalt kjent etter at flere av de hemmelige forhandlingsmøtene som førte fram til Oslo-avtalen mellom palestinerne og Israel, ble avholdt her i 1993.

Litteratur

• Odd Karsten Tveit: De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet, Kagge forlag, 2015 ISBN 9788248916871

Eksterne lenker

• (en) Borregaard hovedgård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om Borregaard hovedgård, fra nettsidene til orkla.no