Store Ullevål gård

Store Ullevål gård er en gård i Oslo, inntil 1948 i Aker kommune. Ullevål gård er kjent allerede fra middelalderen. Navnet kommer fra det norrøne gudenavn Ullr og váll, som betyr avbrent mark, eller hváll, som betyr høy. Tidligere ble navnet skrevet «Ullevold», idet siste ledd ble feiltolket. Gården har hatt flere eiere, fra 1500-tallet lå den under bispestolen. Nils Lauritssøn eide den fra 1662. Gården er senere delt i flere bruk, hvorav Store Ullevål gård er hovedbølet og det viktigste.

Justisråd Hans Hanssøn Blix (1661–1730) kjøpte Ullevål gård i 1707. I 1711 ble han gift med adelige Alette Margrethe Wind og ble selv adlet under navnet Blixencrone. Samtidig oppførte han den herskapelige bebyggelsen som i hovedsak var i behold til en brann i 1866. Den besto av et symmetrisk anlegg med en ytre økonomigård og en indre borggård, begge omgitt av sammenhengende bygningsfløyer. Innkjørselen gikk gjennom et porttårn sentralt plassert i uthusfløyen som vendte mot nordøst og inn i økonomigården. Derfra inn i indre gård gjennom enda en port i sørfløyen, også den markert med en liten takrytter. Derfra fortsatte adkomsten rett mot hovedbygningens midtfløy, som med sin midtstilte ark markerte sluttpunktet i anleggets akse. Våningshusene rundt indre gård var i lafteverk i én etasje. Aksen fortsatte videre sør for hovedbygningen gjennom en barokk hage inndelt i fire kvarterer og endte i et lysthus.

Store Ullevål gård ble fra 1789 eid av Bernt Anker, som kjøpte den på auksjon etter Sara Lengnick, død i 1787, enke etter forrige eier, generalauditør Johan L. Lengnick. Bernt Anker forærte den i 1793 til «svigersønnen» John Collett, gift med Ankers pleiedatter Marthine Elieson, og nevø av hans kone Mathia Anker, født Collett. Collett utviklet gården til et mønsterbruk og var en pioner i å ta i bruk nye metoder, særlig innen kompostering. Han utviklet parken til et imponerende moderne anlegg, kjent fra samtidige reiseskildringer for de overdådige hagefestene.

I 1829 ble gården overtatt av staten, som solgte den videre til Isak Muus i 1833. Bebyggelsen ble sterkt ombygget, først etter en brann i 1866, og senere i 1916 til dagens utseende etter at Waisenhuset overtok gården. I dag huser den Vestre Aker skole, en spesialskole med internat for ungdomstrinnet. Gården har idag adressen Ullevålsalleen 37.

Store Ullevål gård har gitt navn til strøket Ullevål Hageby og til Ullevål sykehus, som ligger på gårdens tidligere grunn. Ullevålseter var seter til gården.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hvinden-Haug, Lars Jacob, Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733, Doktoravhandling, AHO, 2008. side 434-44 (avlest 25. oktober 2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ullevål gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Store Ullevål gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Ullevål gård». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.