Lillesand (tettsted)
| Lillesand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Lillesand | ||
| Areal | 5,19 km² | ||
| Befolkning | 8 266[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 592,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 8 meter | ||
 Lillesand 58°14′58″N 8°22′38″Ø | |||
Lillesand er en by og administrasjonssenteret i Lillesand kommune i Agder, med 8 266[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tettstedet Lillesand har opprinnelse i et ladested og en by med samme navn. Før Kristiansands grunnleggelse het stedet Sand eller Sanden.[2] Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene. I middelalderbrev nevnes Sands skipreide på Agder; skipreide var et geografisk område som gikk sammen for å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått mer eller mindre av det som i dag er Lillesand kommune.
Sommeren 2011 ble det utført marinarkeologiske undersøkelser på et vrakfunn i Ulvøysund i Høvåg, helt vest i kommunen. C14-datering av et tilskåret reinsdyrgevir funnet under en stabel kvernsteiner viser at dette har vært et handelsskip fra perioden 1020-1030. Dette viser klart og tydelig at handelsruten langs kysten har gått innom Blindleia, også i svært gammel tid. Biskop Håkon Erlingsson av Bergen lå værfast i Ulvøysund fra 24. august 1339, det skrev han i et brev til landets mektigste og rikeste adelsmann, herr Erling Vidkunsson 28. august samme år. Biskopen og følget hans var på vei til kong Magnus Eriksson på Østlandet. Siden biskopen sendte brev til herr Erling og spurte om råd angående videre reise, er det sannsynlig at bispefølget lå i Ulvøysund flere dager.
I samme området finnes flere kompassroser innhogd i fjellet, de eldste fra 1400-tallet. Ulvøysund er også nevnt på gamle nederlandske kart fra andre halvdel av 1500-tallet, da i formen Wolfsondt. På de samme kartene står Olde Hil Sont og Zanden, henholdsvis Gamle Hellesund og Sanden. Sistnevnte er der Lillesand sentrum ligger idag.
De fleste gårdsnavnene i Lillesand kommune er fra middelalderen eller før, og blant de som nevnes fra gammelt av er Møglestu, Moland (nå bare kalt Prestegården), Flørenes og Skalle. Steinkirken ved Møglestu gård var senter for Vestre Moland kirkesogn, som Sand var en del av. Kirken er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet, og ble seinere påbygd. I 1962 ble Lillesand og nabokommunene Høvåg og Vestre Moland slått sammen.
Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet. By- og Sjøfartsmuseet er en gammel skipsredergård, som på et tidspunkt tilhørte rederen Carl Knudsen. Mellom Lillesand og Flakksvann i Birkenes kommune ble det i 1895 bygget en privatdrevet, smalsporet jernbane, Lillesand–Flaksvandbanen med to damplokomotiver, tre passasjervogner og 34 godsvogner (se også Jernbane i Norge). Denne banen hadde fire bemannede stasjoner (sørfra og nord: Lillesand, Tveide, Birkeland og Flakksvann) og fraktet hovedsakelig tømmer, torvstrø fra Myhre torvstrøfabrikk på Tveide og annet gods. Banen gikk i de fleste år med underskudd, og ble til slutt nedlagt i 1953. Alle stasjonene bortsett fra Birkeland står ennå.
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpedert utenfor Lillesand. Dette skjedde 8. april, altså dagen før selve invasjonen. Skipet ble senket av den polske ubåten Orzel, som senere ble senket av tyske fly. Lokale fiskere bidro med å redde tyske soldater og mannskap.
Etter motorisert skipsfart, først med damp og siden forbrenningsmotor, tok over markedet, mistet Lillesand mye av den rikdommen som hadde blitt opparbeidet. Tilveksten tok slutt, og stedet forble slik det var. Det som skulle sette fart i Lillesand igjen, var fabrikken Norton, som produserte silisiumkarbid. Denne fabrikken er fortsatt i drift, nå under navnet Saint-Gobain.
Store deler av Lillesand sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Lillesand». Store norske leksikon. 15. april 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine. Riksantikvarens hjemmesider