Blodbryllupet i Nidaros

Blodbryllupet i Nidaros
Konflikt: Den andre baglerkrigen 1204-1207
Dato 22. april 1206 Sted Byen eller kaupangen Nidaros, dagens Trondheim Resultat baglersk seier
Stridende parter
Birkebeinerpartiet under Inge II Bårdsson	Baglerpartiet under Erling Steinvegg
Kommandanter og ledere
Inge II Bårdsson med lendmenn	Erling Steinvegg med Lodin Stallare som leder hæren
Styrker
Ukjent, kanskje 400 i hæren med støttestyrker.	Ukjent, bare kjent om 14 skuter av 22 skuter i sjøtoget. Kanskje over 1 000 i alt ved 22. april
Tap
Over 90 drepte, 360 ringbrynjer tatt og 9 skip tatt eller ødelagt	Ukjent, små.

Blodbryllupet i Nidaros var et blodig angrep på birkebeinerkongen Inge Bårdsson og birkebeinerne. Baglerne overfalt birkebeinerne i Nidaros natt til 23. april 1206, mens kong Inges søster Sigrid holdt bryllup med Torgrim av Ljones, sysselmann og hærfører for birkebeinerne. Baglerne kom seg inn i byen mens folk sov ut rusen etter bryllupsfeiringen. Baglerne rante med seg et stort utbytte og drepte flere personer, men kong Inge, hans bror Skule og brudgommen Torgrim kom seg unna.

Bakgrunn

Kong Håkon Sverressons død i Bergen på nyttårsdagen i 1204 utløste en krise da birkebeinerhirden utnevnte Guttorm Sigurdsson, som bare var fire år gammel, til konge. Han var Sverre Sigurdssons sønnesønn, og sønn til Sigurd Lavard. Dette var ikke i samsvar med andre politiske interesser i Norge, og i strid med prinsippet om at kun kongelig fødsel i mannslinjen gav rett til tronen. Baglerne reiste seg derfor på ny med Erling Steinvegg, som etter sigende var sønn av Magnus Erlingsson, som tronpretendent. Baglerne fikk støtte fra Danmark, og en dansk flåte under Valdemar Seier kom til Viken i juni 1204 og gav baglerne 35 skip. De hadde nå betydelige styrker.

Krisen ble større da Guttorm døde kort etter, og Inge Bårdsson, som var sønn av Sverres søster Cecilia og Sverres lendmann Bård Guttormsson, på Rein ble valgt til konge. Dette skapte indre splittelse hos birkebeinerne, og Håkon Galen ble jarl over Vestlandet.

Krigen

Høsten 1204 var baglerne i bevegelse og utnyttet splittelsen til å angripe Vestlandet, der de krevde inn leidang som naturalytelser og kongsinntekter, og innsatte sysselmenn. Først det neste året kunne birkebeinerne mobilisere en stor hær ved leidangsutbud i Trøndelag. Denne ble samlet ved Stad. I mellomtiden hadde baglerne med 18 skip angrepet Stavanger, der de fikk stormannen Einar Kongsmåg og fire av hans sveit på femti til seksti mann drept. Den trønderske leidangsflåten nådde fram til Tønsberg tidlig på sommeren 1205, bare for å høre at baglerne var dratt til Halland i Danmark.

Baglerne prøvde å gjenvinne kontrollen over den østlige del av Viken med 20 skip, men en kogg observerte dem og dro fra nordre Båhuslen ved øya Havsten til Tønsberg, der Inge 2. Bårdsson fremdeles hadde en flåte med seg. Da koggen kom, måtte baglerne trekke seg tilbake til Ålborg i Jylland i Danmark.

På ny våget baglerne seg nordover og kom til Båhuslen ved Göta älv. En del av baglerne under biskop Nikolas gikk i land for å toge opp til Borg, i dag Sarpsborg, men en del dro sjøveien i mindre fartøyer. Flåten ble igjen i Nisså, der Halmstad ligger i dag. På høsten kunne baglerne sende styrker fra sør til Opplandene som deretter ble underlagt deres dominans, selv om det også var betydelige styrker der. Et tokt til Nidaros møtte lite motstand, og Erling Steinvegg ble hyllet som konge på Øreting.

Ved nyheten om dette delte birkebeinerne seg i to, og Håkon Galen dro til Halland for å finne den etterlatte flåten. Han fant den i Nisså, og alle skipene ble erobret og garnisonen på 240 mann drevet på flukt etter et tap på 30 mann. Biskopens skip Bokskreppa var tatt og ble ført vekk sammen med flere storskip, resten ble brent. I mellomtiden dro Inge Bårdsson til Trøndelag og gjenerobret Nidaros. Baglerne var nødt til å flykte sørover mot Oslo etter blodige nederlag i to trefninger ved Tingvoll og Solskjel i Møre og Romsdal. Vestlandet var underlagt Håkon Galen, som nå var i Bergen, Trøndelag underlagt Inge Bårdsson i Nidaros, og Østlandet var under baglersk kontroll etter en trefning på Göta älv nord for Göteborg, der to skuter var ryddet av baglerne.

Baglerne rustet opp på Østlandet, eller i østlige del av Viken medregnet Oslo, så 22 skuter var gjort klare allerede ved midfaste eller 12. mars 1206. Med denne flåten underla baglerne seg byen Konghelle og dro deretter til den vestlige del av Viken og nådde Hesnesøyene i Fjære utenfor Grimstad 1. april 1206. Derfra seilte flåten langs norskekysten forbi Jæren til Karmsundet med retning mot Bergen. Da baglerne hørte at Håkon Galen var varslet, seilte de forbi Bergen, og tok tre byrdinger på Fensfjorden i Gulen og avskar et bud som Håkon Galen sendte fra Bergen til Nidaros. Budet hadde et brev med informasjon om hvor kong Inge Bårdsson var, og at han ikke ventet et overfall. Den 18. april 1206 nådde 14 skuter, det skulle være byrdinger blant dem, fram til Agdenes. Hvor mange mann det var, er ikke sikkert, men man regner med mellom et halvt tusen og et tusen mann.

Inge 2. Bårdsson hadde fått to brev dersom Håkon Galen sendt ut tre brev som sikkerhetsforanstaltning, men den 22. april kom det siste og tredje brevet akkurat da det ble feiret bryllup i Nidaros. Inge ville først samle alle soldatene på Gildeskålen, huset til miklagilde eller krossgilde der alle viktige begivenheter ble feiret, men stormennene satt seg mot. En av dem ville sette ut sin egen sveit eller flokk, men glemte å tenke på avløsning, slik at en sveit med ansvaret for vakthold gikk av vakt for å feste. Kong Inge Bårdsson sov siden sammen med sin frille på en nærliggende gård på Ørene utenfor Nidaros.

Slaget

Midt i et snøvær i mørket rodde 14 skuter stille nedover fjorden med kurs mot Ørene som lå rett under Nidaros mot sjøen. Noen, med Erling Steinveggs sveit og kongemerket, skulle opp på vestre stretet, andre skulle opp på nordre stretet, og bare ett skip ble sendt inn på elven rundt om byen. Kongsgården ble overrasket av hærrop og pil og ble tatt, og derfra spredte baglerne seg på åkrene for å ringe inn byen. De satte inn hovedangrepet nedover det nordre og vestre stretet der mange birkebeinere ble angrepet.

Ved en tilfeldighet hadde Inge Bårdsson kommet til en gård utenfor byen ikke langt fra det nedre stretet. Han ble derfor ikke tatt til fange under angrepet, men ble vekket av sin frille og andre kvinner som fortalte ham at de var under angrep. Han kom seg opp på taket rett før baglerne kom, og lå der mens de raste gjennom gaten. Da baglerne var dratt videre, tok han seg ned og løp ut til bryggene mot elven. Mange andre flyktninger hadde allerede kommet dit og var hoppet ned i vannet. Mange kom seg over, men det var kaldt og flere må ha druknet. Skipet som var sendt opp elven var ved en feil dratt tilbake, og Inge Bårdsson kom seg over og ble berget av andre. Etter at kongen var sendt vekk på en slede, fortsatte kampene i byen.

Baglerne hadde tatt birkebeinerne i et overraskelsesangrep og fikk felt flere viktige stormenn under separate sammenstøt. Minst nitti birkebeinere var drept, men dette tallet omfatter sannsynligvis bare de det var verdt å nevne, og deres følge og andre av lavere rang kan også ha lidd tap. En bagler hogg ned en birkebeiner som hadde forsøkt å flykte, og da bagleren snudde den døde så han at det var hans bror. Full av sorg og kvaler kastet han fra seg sverdet. Minst 180, og kanskje mer enn 200, hadde rømte Nidaros og dratt vekk under Inge Bårdsson til Gauldalen.

Etterspillet

Krigsbyttet i Nidaros viste seg å være imponerende, for ikke bare hadde baglerne felt flere viktige stormenn, de hadde også tatt utrustningen til en hel hær, inkludert en flåtestyrke. De hadde tatt tre hundre ringbrynjer eller 360 stykker og brynjehoser i tillegg til skipene Gullbringa, Gjesteskålpen, Darrhetta, Lyrta, Ognarbranden og et annet skip, og hadde brent ned Klåden og Elften samt et skip og noen skuter. Den 1. mai 1206 dro baglerne til Munkholmen og derfra ut til Agdenes på flåten sin.

Inge 2. Bårdsson hadde samlet et oppbud på tyve hundre eller 2 400 mann (tallet hundre betød den gangen 120), og samme dag toget han inn i den herjede og utplyndrede byen. Der var det bare vrak å finne etter at baglerne var dratt til sjøs. Flere trøndere hadde også sluttet seg til baglerne. Håkon Galen var allerede underveis med en flåte nordover tross tap av et skip ved Stad og møtte baglernes flåte på Nordmøre. Baglerne hadde flere storskip enn birkebeinerne fordi Håkon Galen trodde det ikke var så mange baglere. Det var minst 2 000 mann medregnet trønderne og andre som hadde sluttet seg til dem. Etter å ha jaget etter Håkon Galen en stund vendte de sørover mot sitt neste mål, Bergen.

Håkon Galen kom til Nidaros mens baglerne inntok Bergen. Slaget i Bergen 1206 var under oppmarsj da Håkon Galen stevnet sørover med fem langskip og 13 skuter og deretter fortsatte sør for Stad med bare skuter og seks hundre mann (fra 600 til 720 mann).

Kilder

• Sagaen om baglere og birkebeiner i Norges Kongesagaer bind 3 av Gyldendal Norsk Forslag, 1979: ISBN 82-05-11459-5
• Jonas Chr. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem i Handel og Industri – Trondhjem og Omegn, Kristiania, Forlaget Norge, 1906

Eksterne lenker

• Blodbryllupet i Nidaros hos Store norske leksikon