Hundsebittet
| Hundsebittet | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Hundsebittet 60°18′59″N 11°14′47″Ø | |||
Hunnsebettet eller Hundsbettet er ei lita grend i Eidsvoll kommune. Det lå tidligere en jernbanestasjon her langs Hovedbanen, men den ble nedlagt fordi ingen brukte den. Stoppestedet lå omtrent to kilometer sør for Eidsvoll stasjon.
[rediger | rediger kilde]
Navnet Hunnsbettet (også skrevet blant annet Hundsbitt, Hundsbit, Hundsbettet, Hunsbedt, Hunnsebettet og Hunsebettet) er veldig vanlig mange steder i Norge. Det brukes alltid om små jordområder som ligger innafor en gards naturlige tilhørighet men eies av en annen.
Området her i Eidsvoll har et areal på 10 035 m² og var eid av Båtshaug gard, men ligger på det som ellers er jord under garden Bårli. Opprinnelsen til navnet på alle stedene med samme navn og opphavet til eierskiftene som en gang må ha funnet sted må stamme fra perioden mellom 1300 og 1600. og ingen er ennå helt sikre på hva navnet egentlig betyr. Tradisjonen sier at når en ble bitt av en hund så skulle eieren av hunden gi bort så mye jord som offeret kunne kaste over. Denne forklaringa er lite troverdig på grunn av uttalen hunnsebette som finnes flere steder. Man skulle forvente uttalen hunnebette om navnet kom av ordet hundebitt. På Romerike uttales navnet hunnsbette med enstavelsestone.
Noen språkforskere har påpekt at disse plassene ligger på særdeles gode fiskeplasser i vassdrag, slik som også beliggenheta her ved Andelva, og har antyda at navnet heller kan ha noe med dette å gjøre. Det første leddet kan dermed være det gamle ordet hunn-, i betydninga fange eller gripe, som også har gitt navn til flere gode fiskeelver med navnet Hunn. Det er også vist at gardene som hunnsbettene opprinnelig må ha hørt til lå øde etter svartedauen. Det er rimelig at andre garder som ikke hadde like god fisketilgang da tok i bruk den gamle fiskeplassen på den nedlagte garden og senere påberopte seg eierskapet til stedet ved at det angivelig skulle ha vært erstatning for et hundebitt i fjerne tider.
Etterleddet kan være -bit som på gammalnorsk betyr gressområde eller beite. Det samme navnet finnes også mange andre steder på Romerike og i resten av landet.