Solvorn
Solvorn er en bygd i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Stedet ligger på vestsiden av Lustrafjorden, tvers overfor Ornes. Her ligger Solvorn kirke fra 1883 og det over trehundre år gamle Walaker Hotell. Bygden har en barneskole. Fylkesvei 5642 går mellom Solvorn og fylkesvei 55, og det går ferje fra Solvorn over Lustrafjorden til Ornes med Urnes stavkirke.
[rediger | rediger kilde]
Ifølge Norsk stadnamnleksikon er Solvorn «et meget problematisk navn» - og den norrøne formen kan ikke rekonstrueres sikkert. En mulig form kunne være Sól-vǫrn, sammensatt av sól f 'søl' og vǫrn f 'vern' - og betydningen blir da 'solvernet/solverneren; bygden som verner/oppbevarer solen'. Bygden Solvorn ligger som en åpen glenne rett øst/vest mellom høye fjell, og konsekvensen av dette er at det gamle høvdingsetet og kirkestedet Ornes på den andre siden av Lustrafjorden ligger badet i sol lenge etter at gårdene sør og nord for Ornes har havnet i skyggen. Navnet på bygden Solvorn er i så falt gitt av folkene bosatte på Ornes.
Uttalen [sål`våd'n] viser til en kort vokal i norrønt (søl-), men det er ikke uvanlig at lange vokaler blir korte når de står som forledd i sammensetninger.
Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]
Solvorn er et typisk strandsted, et sted der folk fra en større omkrets søkte ned mot sjøen den gang da dette var viktigste ferdselsvei. Naust og sjøboder ligger fremst mot sjøen, sjøbodene ytterst slik at båter kan komme inntil, naustene på stranda innenfor og boliger og andre uthus bak disse igjen, med en ferdselsvei gjennom bebyggelsen, parallelt med sjøen. For bebyggelsen i Solvorn er vedtatt en reguleringsplan, en verneplan med bestemmelser som sier hvordan husene skal brukes og ivaretas.
Historie[rediger | rediger kilde]
Solvorn har historie som handelssted, kirkested, tingsted og sete for Sorenskriveren i Indre Sogn. Bygden har vært kirkested siden middelalderen, første gangen Solvorn-kirken er nevnt i kildene er på 1300-tallet. Rundt 1865 var det tre handelsmenn og to bakere i Solvorn, og stedet var naturlig å reise til for folk på Hafslo og omliggende bygder når de skulle selge eller kjøpe noe. Stedet hadde sin glansperiode mens fjorden var den viktigste ferdselsåren, etter at veien kom og bilene tok over ligger ikke Solvorn så sentralt til lenger.
Solvorn fikk poståpneri i 1841, og hadde postkontor til 1995, men stedet har fremdeles eget postnummer. Ved postnummeromleggingen i Bergen postdistrikt i 1999 ble postnummeret endret fra 5815 til 6879.[1]
Solvorn sogn[rediger | rediger kilde]
Solvorn er også et kirkesogn i Sogn prosti. Sognet favner i tillegg til Solvorn også Ornes, slik har det vært siden Urnes stavkirke gikk ut av bruk som sognekirke og Urnes sogn ble nedlagt i 1882.[2]
Solvorn grunnkrets[rediger | rediger kilde]
Grunnkretsen Solvorn, som favner området på vestsiden av Lustrafjorden fra kommunegrensen mot Sogndal og nordover et stykke forbi Solvorn sentrum, hadde 209 innbyggere ved folketellingen i 2001.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Om Solvorn i poststedsdatabasen til Postmuseet på Maihaugen Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Kirkebøker, Sogn og Fjordane» på nettstedet til Arkivverket
- ^ «SSB: «Folke- og boligtellingen 2001, kommune- og bydelshefter 1426 Luster»» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2012. Besøkt 31. mars 2016.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Om Solvorn på nettstedet til Luster kommune[død lenke]
- Kristin Ese: «Veien til Solvorn» på nettstedet til Fylkearkivet i Sogn og Fjordane
- SSB: Kart som viser inndelingen av delområder og grunnkretser i Luster kommune