Hovedbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedbanen
Kart over Hovedbanen fra 1904
Info
TypeBanestrekning
SystemElektrifisert (1927, 1953)
StatusI bruk
UtgangsstasjonOslo sentralstasjon
EndestasjonEidsvoll stasjon
Antall stasjoner21
Drift
Åpnet1. september 1854
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, diverse godstogoperatører
Type trafikklokaltog, godstog
Teknisk
Lengde68 km
Lengde dobbeltspor22 km
Høyeste hastighet130 km/t
Største stigningø 26 ‰ (Oslo S–Bryn)
maks 50 ‰ (km 2,85 ved Etterstad)
Broer60
Tunneler4
Planoverganger3

Kart
Hovedbanen

Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning og går mellom Oslo og Eidsvoll, den er 67,8 km lang og ble åpnet i 1854. I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet. De viktigste stasjonene langs banen er Bryn, Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Hovedbanen ble bygget normalsporet og ble åpnet 1. september 1854 med navnet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Banen hadde også det engelske navnet Norwegian Trunk Railway siden det var betydelige engelske interesser i banen fra oppstarten. Formelt forble Hovedbanen utenfor statsbanesystemet helt til 1926, men den statlige kontrollen med banen var betydelig helt fra starten.

Det er Livsens Aand i Hjulom som Profeten talar om. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa Jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget av vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar...

Da Hovedbanen ble åpnet, var lengden 67,8 km og største stigning 26 ‰. 1. oktober 1903 fikk banen dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm. Dette ble forlenget til Oslo på banens femtiårsdag 1. september 1904.[1]

Et eget godsspor (Loenga–Alnabrulinjen) mellom Alnabru og Loenga ble tatt i bruk i mai 1904 (Alnabru-Bryn) og 1. mai 1907 (Bryn-Loenga).[2] Banen ble elektrifisert 1. september 1927 (Oslo-Lillestrøm) og 15. juni 1953 (Lillestrøm-Eidsvoll). Banen ble fjernstyrt i 1965 (Lillestrøm - Eidsvoll) og 1972 (Oslo - Lillestrøm).[1]

Med fjernstyringen begynte nedbemanningen av stasjonene. Dette skjøt ytterlig fart etter at NSB sluttet med egen stykkgodstrafikk i 1973 i forbindelse med opprettelsen av Linjegods AS.

Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen. Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll. Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig kun av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog. Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk, med unntak av ett tog i døgnet, tog 1679, som går personførende fra Dal kl 01:30 direkte til Eidsvoll. Ved feil eller vedlikehold i Romeriksporten brukes Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm for alle tog.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis G Gardermobanen nei
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg, nei T bruer og tunneler nei
Dovrebanen
67,86 Eidsvoll stasjon (1998)
Gardermobanen
67,51 km Eidsvoll st. opr. sted (1854–1998) 126 moh.
DS «Skibladner» fra Lillehammer
181 Pakkhuset
181 Eidsvollvegen
Møllerhaugen (205 m)
Fv1574 Finstadvegen
Andelva (35 m)
Hundsbitet (1932)
Andelva (35 m)
64,51 km Dønnum blokkpost
Fv1586 Bønsbakken
62,25 km Bøn (1855)
62,0 km
Andelva
Løken tunnel [4](Norges første jernbanetunnel, 162 m)
Andelva (47 m)
Andelva (47 m)
Bønstunnelen (243 m)
Bønstunnelen (243 m)
Bønsdalen fabrikker
61,0 km Bønsparsellen (1854–1944)
Teglverket (1932–1953)
59,54 km Varud (1953–2004)
Heiret (1932–1942)
Fv1582 Aksel Bråtens veg
57,20 km Dal (1854) 152,4 moh.
Bergerlinna (1854–1895)
Fv1582 Sessvollvegen
Fv1555 Vardevegen
Herregården (1937–1942)
Sand (1932)
53,44 km Sand (1992)
179 Hauersetervegen
sidespor til Syverstad
49,62 km Hauerseter (1894) 217,4 moh.
Hauerseter-Gardermobanen til Gardermoen
174 Jessheimvegen (ca. 40 m)
46,10 km Nordby (1932)
44,60 km Jessheim (1854) 203,8 moh.
178 Algarheimsvegen
Langeland jernbanebru (160 m)
Smedstua (1932)
42,22 km Langeland forbindelsesspor fra Gardermobanen
Dølibanen bru (1997, 300,0 m)
Fv1550 Kjerkevegen
Dragvoll (1932)
40,30 km Asper (1932)
Lystad (1932)
40,01 km Asper (1984–1993)
Holum (1932)
Bogstadbråten Gardermobanen fra Langeland
36,38 km Kløfta (1854) 168,5 moh.
Fv1542 Ullersmovegen
33,62 km Arteid (1932)
Arteid bru
32,28 km Lindeberg (1944) 153,0 moh.
Fv1486 Lindebergveien
171 Haldenvegen
Nybrøtt (1932)
29,80 km Frogner (1854) 124,7 moh.
Børke bru Leira (ca. 60 m)
Børke (1932)
26,94 km Leirsund (1997)
26,94 km Leirsund (1997)
Engerveien (ca. 30 m)
Engerveien (ca. 30 m)
26,66 km Leirsund (1859) 108,4 moh.
Farseggen (ca. 75 m)
Farseggen (ca. 75 m)
Fv1535 Rolf Olsens vei
25,18 km Lillestrøm N (1997)
22,76 km industrispor General Motors
industrispor til Skogvollenga
Fetveien (ca. 30 m)
Lundsovergangen (1932)
Fv1532 Sørumsgata (ca. 30 m)
120 Jernbanegata (ca. 30 m)
Kongsvingerbanen
20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
Fv1518 Rælingsbrua
Nitelva (46 m)
Stalsberg Gardermobanen til Oslo
hovedsignal 1214
hovedsignal 1214
19,05 km Sagdalen (1938)
158 Strømsveien (ca. 20 m)
Flaen bru Sagelva (27 m)
18,92 km Sagdalen blokkpost
Strømmen sidebane
Fv1530 Bråtebrua
Fv1522 Fjellhamarveien
17,93 km Strømmen (1854) 147 moh.
sidespor til Strømmens Værksted
16,42 km Fjellhamar (1931) Fjellhamarveien 159,5 moh.
16,17 km Fjellhamar blokkpost
Losbylinja
15,50 km Hanaborg (1956)
Lørenskogveien (ca. 20 m)
14,15 km Lørenskog (1857) 159,3 moh.
Akershus
Oslo
Høybråtenveien bru
13,09 km Høybråten (1921) 154,6 moh.
12,10 km Haugenstua blokkpost
12,09 km Haugenstua (1937)
sidespor til Sannerud
industrispor til Grorud 127,0 moh.
10,50 km Grorud (1854) 127 moh.
Gardermobanen
67,51 km Gamle Eidsvoll stasjon (1854–1998) 126 moh.
DS «Skibladner» fra Lillehammer
181 Pakkhuset
181 Eidsvollvegen
Møllerhaugen (205 m)
Fv1574 Finstadvegen
Andelva (35 m)
Hundsbitet (1932)
Andelva (35 m)
64,51 km Dønnum blokkpost
Fv1586 Bønsbakken
62,25 km Bøn (1855)
62,0 km
Andelva
Løken tunnel [4](Norges første jernbanetunnel, 162 m)
Andelva (47 m)
Andelva (47 m)
Bønstunnelen (243 m)
Bønstunnelen (243 m)
Bønsdalen fabrikker
61,0 km Bønsparsellen (1854–1944)
Teglverket (1932–1953)
59,54 km Varud (1953–2004)
Heiret (1932–1942)
Fv1582 Aksel Bråtens veg
57,20 km Dal (1854) 152,4 moh.
Bergerlinna (1854–1895)
Fv1582 Sessvollvegen
Fv1555 Vardevegen
Herregården (1937–1942)
Sand (1932)
53,44 km Sand (1992)
179 Hauersetervegen
sidespor til Syverstad
49,62 km Hauerseter (1894) 217,4 moh.
Hauerseter-Gardermobanen til Gardermoen
174 Jessheimvegen (ca. 40 m)
46,10 km Nordby (1932)
44,60 km Jessheim (1854) 203,8 moh.
178 Algarheimsvegen
Langeland jernbanebru (160 m)
Smedstua (1932)
42,22 km Langeland forbindelsesspor fra Gardermobanen
Dølibanen bru Gardermobanen (1997, 300,0 m)
Fv1550 Kjerkevegen
Dragvoll (1932)
40,30 km Asper (1932)
Lystad (1932)
40,01 km Asper (1984–1993)
Holum (1932)
Gardermobanen fra Oslo Lufthavn
36,38 km Kløfta (1854) 168,5 moh.
Fv1542 Ullersmovegen
Gardermobanen til Lillestrøm
33,62 km Arteid (1932)
Arteid bru
32,28 km Lindeberg (1944) 153,0 moh.
Fv1486 Lindebergveien
171 Haldenvegen
Nybrøtt (1932)
29,80 km Frogner (1854) 124,7 moh.
Børke bru Leira (ca. 60 m)
Børke (1932)
Gardermobanen
26,94 km Leirsund (1997)
26,94 km Leirsund (1997)
Engerveien (ca. 30 m)
Engerveien (ca. 30 m)
26,66 km Leirsund (1859) 108,4 moh.
Farseggen (ca. 75 m)
Farseggen (ca. 75 m)
Fv1535 Rolf Olsens vei
25,18 km Lillestrøm N til Gardermobanen(1997)
fra Gardermobanen
22,76 km industrispor General Motors
industrispor til Skogvollenga
Fetveien (ca. 30 m)
Lundsovergangen (1932)
Fv1532 Sørumsgata (ca. 30 m)
120 Jernbanegata (ca. 30 m)
Kongsvingerbanen
20,95 km Lillestrøm (1854) 109,0 moh.
Fv1518 Rælingsbrua
Nitelva (46 m)
Stalsberg forbindelse til Gardermobanen
hovedsignal 1214
19,05 km Sagdalen (1938)
158 Strømsveien (ca. 20 m)
Flaen bru Sagelva (27 m)
18,92 km Sagdalen blokkpost
Strømmen sidebane
Fv1530 Bråtebrua
Fv1530 Fjellhamarveien
17,93 km Strømmen (1854) 147 moh.
sidespor til Strømmens Værksted
16,42 km Fjellhamar (1931) Fjellhamarveien 159,5 moh.
16,17 km Fjellhamar blokkpost
Losbylinja
15,50 km Hanaborg (1956)
Lørenskogveien (ca. 20 m)
14,15 km Lørenskog (1857) 159,3 moh.
Akershus
Oslo
Høybråtenveien bru
13,09 km Høybråten (1921) 154,6 moh.
12,10 km Haugenstua blokkpost
12,09 km Haugenstua (1937)
sidespor til Sannerud
industrispor til Grorud 127,0 moh.
10,50 km Grorud (1854) 127 moh.
9,30 km Nyland (1944)
9,30 km Nyland (1944)
Statsbanenes verksted, sidespor til Leirdal
Statsbanenes verksted
sidespor til Veitvet grustak
8,72 km Aker
8,72 km Aker
Nedre Kalbakkvei (ca. 30 m)
Nedre Kalbakkvei (ca. 30 m)
sidespor til Volla
Alnabruterminalen: Alna godsterminal
6,87 km Alna (1971)
6,87 km Alna (1971)
Alnabruterminalen: Linjegodsterminalen
6,50 km Alnabru stasjon (1902)
Alnabanen til Grefsen
5,85 km Brobekk
Ulvensplitten (111 m)
Tvetenbrua
Adolf Hedins vei
3,89 km Bryn (1858) 78,3 moh.
Loenga-Alnabrulinjen
Oslo T-bane
Etterstad Gardermobanen
Gjøvikbanen (25,8 m)
2,28 km Sporveksel 303
Vålerenga
Galgeberg St. Halvards gate
Oslo gate
Grønland Østfoldbanen fra Ski
Havnebanen (nedlagt og fjernet)
0,27 km Oslo S (1854)
Oslotunnelen (1980), Drammenbanen til Asker
Alnabruterminalen: Linjegodsterminalen
6,50 km Alnabru stasjon (1902)
Alnabanen til Grefsen
5,85 km Brobekk
Ulvensplitten (111 m)
Tvetenbrua
Adolf Hedins vei
3,89 km Bryn (1858) 78,3 moh.
Loenga-Alnabrulinjen
Oslo T-bane
Gjøvikbanen (25,8 m)
2,28 km Sporveksel 303, Gardermobanen fra Lillestrøm
Galgeberg St. Halvards gate
Gardermobanen og Gjøvikbanen
Oslo gate
Grønland Østfoldbanen fra Ski
Havnebanen (nedlagt og fjernet)
0,27 km Oslo S (1854)
Oslotunnelen (1980), Drammenbanen til Asker

Hovedbanen trafikkeres av følgende toglinjer[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 52
  2. ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 58
  3. ^ Yngvar Nielsen: En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene (utgitt av Gyldendal, Kristiania, 1910)
  4. ^ a b Bane Nors verneplan

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]