Haugesund rådhus
| Haugesund rådhus | |||
|---|---|---|---|
 Haugesund rådhus | |||
| Generelt | |||
| Sted | Haugesund, Rogaland | ||
| Byggeår | Innviet 1. oktober 1931 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | 1923–1929 | ||
| Arkitekt | Herman Munthe-Kaas Gudolf Blakstad | ||
| Teknikk | Nyklassisisme | ||
| Materiale | Mur, sement | ||
| Mål | 3000 m² | ||
| Interiør | |||
| Rom | Bystyresal, formannskapssal, rådhusets bibliotek, kontorer | ||
| Dekor | Søyler, buer og kuppel i taket, | ||
| Diverse | Karakteristisk lyserød farge | ||
| Beliggenhet | |||
 Haugesund rådhus 59°24′37″N 5°16′32″Ø | |||
Haugesund rådhus er rådhus i Haugesund kommune i Rogaland fylke. Det ble offisielt innviet 1. oktober 1931.
Historie[rediger | rediger kilde]
_Gudolf_Blakstad_Hermann_Munthe-Kaas_1922._Karmsund_Folkemuseum_Haugesund_Norway_2020-06-10_DSC00418.jpg) Midler til rådhuset ble gitt i gave i 1921 av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. (1871–1946) og hans kone Elisabeth. I 1921 gav paret 1 million kroner til byggingen av rådhuset. Gaven ble gitt i anledning Knut Knutsen O.A.S. 50-årsdag. Det ble gjennomført en lukket arkitektkonkurranse, og arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad fikk oppdraget med å tegne rådhuset. Haugesund rådhus regnes som Norges betydeligste byggverk i nyklassisistisk stil.[1] Byggearbeidene kom i gang i 1923, og rådhuset sto ferdig høsten 1931. På grunn av alvorlige økonomiske problemer som følge av den tiltagende økonomiske krisen, ble byggearbeidene innstilt fra 1925 fram til våren 1929. Da byggearbeidene kom i gang igjen, var planene forenklet i funksjonalistisk retning. Byggets karakteristiske lyserøde eksteriørfarge har vært uendret fra det stod ferdig. Underetasjen er i granitt. De to ørneskulpturene som står på hver sin sokkel ved inngangen, kom på plass i 1933.[2] De er modellert av Dyre Vaa og forestiller en hunnørn som lærer ungen å fly, og en hannørn med en hare i klørne.[3] Den innvendige utsmykningen skjedde på 1950-tallet.[4] Senere ble det også gitt midler til opparbeidelse av parken omkring rådhuset. I 1947 gav Elisabeth Knutsen 1 million kroner til opparbeidelse av rådhusplassen og til utsmykning av rådhuset og rådhusparken. Blakstad og Munthe-Kaas tegnet også utformingen av festplassen og den lille piazzetta'en.[4] Dette anlegget ble innviet høsten 1949. Flere skulpturer kom til fra 1950-årene. Bygget mottok Houens fonds diplom i 1934. Fra 1993 har rådhuset og rådhusparken vært fredet etter kulturminneloven. Haugesund rådhus er et kulturminne og har nummer 86966 i Riksantikvarens kulturminnebase. I 2010 ble Haugesund rådhus kåret til landets flotteste rådhus av Kommunal Rapport. |
-
Rådhuset ca. 1931-32 -
Rådhuset 1931-32. -
![Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[2] Foto: Nasjonalbiblioteket](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg/120px-Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg)
Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[2] -
Rådhuset og rådhusplassen i 1973, med fontenen «By og hav» av Nils Erik Flakstad. -
Torghandel på piazzetta'en foran rådhuset på 1960- eller 1970-tallet.
![Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[2] Foto: Nasjonalbiblioteket](/wiki/Fil:Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg)
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Fasadene ut mot Skåregata og trappene i Knut Knutsen OAS gate -
Hovedinngang med portaler, dobbeltsøyler og byvåpen -
Underetasjen er i granitt -
Dyre Vaas ørneskulpturer kom opp 1933 -
Den lyserøde fargen er beholdt siden starten. Bildet viser fasaden i kveldslys. -
Fasade mot øst -
Dør og fasade ut mot Rådhusgata
-
Rådhuset med Skåregata, Rådhusplassen og Festiviteten (Haugesund Konserthus) langs Knut Knutsen OAS gate til høyre i bildet -
Rådhuset med Nils Flakstads fontene på Rådhusplassen og Festiviteten og Tinghuset langs Knut Knutsen OAS gate -
På høyden mellom Rådhuset og Høgskulen på Vestlandet står «De fire vinder» av Nina Sundbye og «22. juli-monumentet» av Nico Widerberg. Bak sees Revmatismesykehuset. -
Rådhuset sett fra krysset mellom Knut Knutsen OAS gate og Haraldsgata med piazzettaen og Barneparken foran i bildet. -
I Rådhusparken er en rekke skulpturer, blant annet Skule Waksviks «Lekende sjøløver» i fontenen i Barneparken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jens Dunker: «Funksjonalismens gjennombrudd», Byggekunst (s. 135)
- ^ a b vestafjells.no/scandion: Haugesund rådhus
- ^ «Skulpturvandring i Haugesund»
- ^ a b Haugesund - som årene gikk: 3. samling : bilder fra Haugesund i nyere og eldre tid. Haugesund: Haugesunds avis forl. 1978. s. 5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Haugesund rådhus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Haugesund kommune om Haugesund Rådhus (Skrevet av Idar H. Pedersen)
- www.visithaugesund.no om Haugesund rådhus Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.
- Store norske leksikon om Haugesund rådhus
