Etterstad 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etterstadslottet
Etterstadslottet
Beliggenhet
AdresseEtterstadsletta 4
LandNorge
StrøkEtterstad
StedOslo
Historiske fakta
FormålBoligblokk og butikklokaler
Eier(e)OBOS
ArkitektJacob Christie Kielland
Påbegynt1930
Ferdigstilt1931
Bygningsdata
Etasjer3
Kart
Kart
Etterstad 1
59°54′39″N 10°47′45″Ø

Etterstad 1, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og 2 butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Det var OBOS første direktør og arkitekt Jacob Christie Kielland som selv tegnet bygningen. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene.

Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn.

Etterstad 1 regnes i dag som sentrumsnært i Oslo, men representerte i sin tid tendensen til å flytte folk ut i grønne omgivelser i en aldri fullført «drabantby». Etterstad 1 er den eneste bygningen som ble reist etter den klassisistiske reguleringsplanen for Etterstad fra 1924, som byplansjef i Oslo, Harald Hals, utarbeidet. Det øvrige området ble bygd ut etter krigen etter nye planer som fulgte funksjonalistiske idealer.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Fra gårdsrommet

Etterstadsletta 4 er en stor firefløyet bygning i tre etasjer med loft og et lukket gårdsrom. Fasadene er av pusset tegl, bygningen har etasjeskiller av tre og pulttak. En dobbel inngangsportal fører inn til gårdsrommet hvor det er adkomst til leilighetene. Portalen er flankert av to små butikklokaler som opprinnelig var en melkebutikk og en kolonialbutikk.

Etterstad 1 har tre boligetasjer og er utformet som et kvartal med adkomst til leilighetene fra et sentralt, lukket gårdsrom. Gården er bygget i pusset tegl og med flatt tak. Gjennomsnittlig boligareal er 54,4 kvadratmeter og halvparten av boligene var toroms, de øvrige ett (17) og treroms (26). Alle leilighetene hadde kjøkken og bad med vannklosett og plass til badekar. Men på grunn av at den var bygget med trebjelker og med oljefyring, ble den ansett som gammeldags, men billig da den sto ferdig. Det var ikke oljefyring, med ved og koks som holdt leilighetene varme på kalde vinterdager.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]